Seniorrådgiver Kaare Helle Carbon Capture and Storage CCS DNV Energy (Bilde: Tore Stensvold)
KOSTBART: Fangst av CO2 fra eksosgass er kostbart og krever energi. DNV kan verifisere om teknikken holder mål.
TRYGT: DNV er med på å undersøke ulike geologiske formasjoner og deres evne til å holde på CO2 uten lekkasje.
RUST: CO2 må komprimeres for å pumpes i rør. CO2 er svært korrosivt dersom det er vann til stede. gassen må være tørr for at rørene ikke skal ruste. (Bilde: DNV)
ERFAREN: Seniorrådgiver Kaare Helle i DNV har jobbet med CO2-problematikk siden 2005. (Bilde: Tore Stensvold)
FANGET: Carbon- og oksygenmolekyler. (Bilde: DNV)
Seniorrådgiver Kaare Helle Carbon Capture and Storage CCS DNV Energy (Bilde: Tore Stensvold)
Seniorrådgiver Kaare Helle Carbon Capture and Storage CCS DNV Energy (Bilde: Tore Stensvold)
Svein Inge Leirgulen, informasjonssjef DNV Energy (Bilde: Tore Stensvold)

Kaprer andel i karbon-verdikjeden

  • Kraft

JIP (Joint Industry Project) – CO2-fangstteknologi

Deltakere:

  • Statoil (også Hydro i sin tid)
  • Aker Clean Carbon / Aker Solutions
  • Statkraft
  • Gassnova / Climit

JIP CO2 Rørtransport – fase 1

Deltakere:

  • BP
  • BG Group
  • Shell
  • ILF
  • ArcelorMittall
  • Statoil
  • Gassco
  • Vattenfall
  • Dong Energy
  • Chevron
  • Petrobras
  • Gasnova / Climit
  • Myndigheter: Petroleumstilsynet, HSE UK og MINEZ (NL) (alle som observatører)

JIP – CO2-lagring

Deltakere:

  • BP
  • BG Group
  • Shell
  • Schlumberger
  • Vattenfall
  • RWE
  • Arup
  • Statoil
  • IEA GHG R&D
  • Dong Energy
  • Gassco
  • Petrobras
  • Gasnova / Climit

Senioringeniør Kaare Helle klarer nesten ikke sitte stille i stolen. Han snakker som en foss og gestikulerer forsiktig med armer og hender. Klima og CO2 opptar ham mer enn de fleste.

Engasjementet vil imidlertid aldri manifesteres i pipeklatring eller protesttog utenfor Stortinget. Helle og de andre i DNV som jobber med CO2 er løsningsorienterte.

– Vi så et problem og en mulighet i 2005, sier Kaare Helle. – En uavhengig tredje part vil være nødvendig for at denne industrien skal få tillit hos så vel politikere, som "mannen i gata”, sier Helle.





Kaos og system

Karbondioksidutslipp kombinert med teknologi, industri og politikk kan være en uhåndterlig masse. DNV er eksperter i å sette ting i system.

– Det er behov for at det tidlig etableres prosedyrer for å hjelpe både industri og myndigheter når en ny, stor industri skal etableres, påpeker Helle.

Nå har DNV systemer for å kvalitetssikre og styre risiko og passe på teknologiutviklingen i hele "verdikjeden" for CO2-håndtering:

  • Fangst
  • Transport
  • Lagring

Forskning er så smått kommet i gang på to nye områder:

  • Publikums oppfatning – og frykt – for CO2-lagre nær befolkning
  • Brønner for CO2-injisering

Verdier og miljøverdi

Stiftelsen DNV har siden 1864 hatt som mål å sikre liv og verdier, først og fremst til sjøs, men etter hvert også knyttet til annen menneskelig aktivitet. Ivrige DNV-sjeler fant tidlig på 2000-tallet ut at klimateknologi omfattes av målet. Sikring av miljø er nå med i DNVs formålsparagraf.

– Vi har engasjert oss i hele CO2-verdikjeden. Det vil si, mange vil nok kalle det CO2-kostnadskjeden, sier Helle med et smil.

DNVs misjon er å framskynde teknologien som ivaretar mål om å redde liv og miljø. Rundt år 2000 begynte DNV å forske på CO2. For fem år siden begynte deler av industrien å engasjere seg.

Med 40 års erfaring fra olje og gass å bygge videre på, etablerte DNV CCS (Carbon Capture and Storage) som eget forretningsområde.





Forsprang

DNV hadde med sin forskning og etablerte systemer et lite forsprang på kunder og konkurrenter.

DNV lever av å inspisere, verifiserer og utstede sertifikater innen et helt spekter av områder. DNV er en stiftelse og pløyer derfor alle inntekter tilbake i egen virksomhet og til forskning og utvikling.

Innen teknologiområdene er det vanlig at DNV utarbeider retningslinjer (guidelines), anbefalte prosedyrer (recommended practises) eller standarder. Når dette følges og DNV godkjenner, skal det være en garanti for kvalitet og funksjon og at helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt. Dette bruker DNV på CCS-området.

– Det sitter mye tung kunnskap i veggene her. Vi kan bygge mye på standarder og prosedyrer fra prosessindustri og olje- og gassektoren, sier Helle.





Partnerprosjekter

Den etablerte kunnskapen suppleres med partnerprosjekter, Joint Industry Projects (JIP). Der samler DNV egne eksperter, industriaktører som til og med er konkurrenter, myndigheter og andre som har noe å tilføre. Alle som deltar i JIP-er, forplikter seg til å dele informasjon og resultater. DNV leder prosjektene og koordinerer og utarbeider forslag til anbefalte prosedyrer. Brukerne melder tilbake og gir innspill, og deretter kan det etableres standarder.

Det er nettopp det som skjer nå. DNV skreddersyr standarder for teknologikvalifiseringer innen CO2-håndtering.





Nærmere månen

På Mongstad er bygging av testsenter for CO2 fangstanlegg i gang. På testsenteret skal Aker Clean Carbon og Alstom demonstrere at teknikken fungerer. DNV har godkjent teknikk og prosedyrer – på papiret.

– Et hvilket som helst selskap kan hevde at de har teknologi som fanger CO2. Vi kan gå inn og se på dokumentasjonen deres og sjekke om det stemmer. Er våre etablerte prosedyrer eller standarder fulgt, skal det virke.

Test i skalaanlegg og fullskala er imidlertid nødvendig.

– Anlegget på Mongstad skal være klart i henhold til planen og Aker Clean Carbon er i rute engineeringmessig, sier Helle.





EU-anlegg

Norge, EU og USA er godt i gang med utvikling av teknologi for fangst. Jens Stoltenbergs månelanding er et stykke unna, og det er ikke sikkert Norge lander først. Men DNV skal i hvert fall påse at teknologiene fungerer og målene nås, enten det er på Mongstad eller i EU-regi.

DNV er valgt av EU til å styre et prosjekt som skal munne ut i 10-12 demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst. Før de 10-12 er plukket ut, får mange flere være med og presentere sine løsninger. Men alle som vil være med, må dele forskningsresultater.

– Ved å dele kunnskap underveis skal flere bli i stand til å nå målet raskere, sier Helle.

DNV møtte en utfordring i Europa. De fleste samarbeidspartnerne var energiselskaper, som ikke er vant til å samarbeide og i hvert fall ikke med myndighetene, som nå satt ved samme side av bordet. Energiselskapene venter at myndighetene sitter langt unna og setter krav, som så skal etterleves, og bare så vidt.

– Det er en stor fordel at myndigheter og selskaper har en felles forståelse av mål, teknologi og problemområder, sier Helle.





Ingen blåkopi

Etter fangst skal CO2 transporteres. Det er utfordrende. En blåkopi av standarder for naturgassrørledninger kan ikke brukes.

CO2 oppfører seg veldig annerledes enn naturgass, og heller ikke likt som vann eller olje. Det betyr mer forskning.

DNV har etablert en JIP, CO2 Pipetrans, der også et amerikansk selskap, Kinder Morgan, med 36 års erfaring er med. Selskapet pumper CO2 i rør gjennom et ørkenlandskap og bruker gassen som trykkstøtte til oljefelt. De har mye å tilføre prosjektet, men er ikke fremmed for å lære mer.





Ørkentest

I motsetning til naturgass, er CO2 tyngre enn luft, ikke eksplosivt, det er svakt giftig, og kvelende ved sterke konsentrasjoner. Det er veldig korrosivt når det er litt vann i gassen. Under høyt trykk, over 75 bar, oppfører den seg som en substans mellom flytende og gassform, en tett fase. Spørsmålene er mange blant annet: Hvordan oppfører CO2 under høyt trykk seg ved en plutselig lekkasje? Det skal testes, både i småskala i England og i større skala i ørkenen – langt fra folk.

– Det blir Mythbusters i Texas-ørkenen, sier Helle med forventning i stemmen.

Prosjektstyret planlegger styremøtet lagt i nærheten når testene utføres.

– Moro for de store barna, sier Helle.





Tette lagre

Forskerne er temmelig sikre på at de kan lagre CO2 trygt og uten fare for lekkasje i mange ulike geologiske formasjoner. DNV er involvert i å finne gode lagringsplasser, metoder for å finne dem og kvalitetssikre dem. Det er imidlertid åpenbart et behov for å berolige befolkningen om at lagring er trygt. Befolkningens oppfatning kan ikke styres av tekniske garantier og teoretiske beregninger. Psykologi og teknisk kunnskap må kobles med faktisk erfaring.

– Ved å gi myndighetene riktig informasjon, kan de i hvert fall ta beslutninger basert på riktig grunnlag, sier Helle.





Frykt vs. fornuft

I Nederland vant den lokale frykten blant 43 000 innbyggerne i Barendrecht over teknikk og kunnskap. De regionale myndighetene overprøvde imidlertid avgjørelsen slik at Shells pilotprosjekt for lagring av 800.000 tonn CO2 i et undergrunnsreservoar ca. 1 kilometer under bakken ble godkjent.

Teknikken for å pumpe CO2 ned i lageret er heller ikke ferdig utredet. DNV har derfor tatt initiativ til en JIP for å se på brønnteknologi.