Statkraft har bygget to nye gasskraftverk i Tyskland.
Siden den fornybare vind- og solkraften som subsidieres inn i markedet gjør at strømprisene faller, har disse kraftverkene blitt lite brukt.
– Resultatet hadde vært enda litt bedre om gasskraftverkene ikke var bygget, sier Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
– Var det feil å bygge dem?
– I ettertid har det vist seg at det ikke var lønnsomt. Men Statkraft har likevel hatt cirka ti prosent avkastning i året på summen av alle investeringer som er gjort i utlandet. Så det har vært andre investeringer som har vært tilsvarende gode.
Å bygge flere gasskraftverk er per i dag uaktuelt, i følge Rynning-Tønnesen.
Les også: 97 enorme vindturbiner på 6 MW settes opp utenfor Tyskland
Beredskapsskraft
Rynning-Tønnesen sier til Teknisk Ukeblad at Statkraft har som ambisjon å gjøre selskapet internasjonalt ledende innen ren energi.
Men den nye fornybare kraften er svært uberegnelig.
For å sikre strømforsyningen vinterstid diskuterer nå tyskerne å opprette et såkalt kapasitetsmarked, hvor fleksibel produksjon, som gasskraft, kan få betalt for å være i beredskap hvis behovet melder seg.
Statnett og tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har argumentert kraftig mot kapasitetsmarkeder, og frykter at de vil gjøre det mindre lønnsomt å bygge kraftkabler fra Norge til Tyskland og Storbritannia.
Les også: Borten Moe gir tysk energipolitikk det glatte lag
Tvisyn
Rynning-Tønnesen synes ikke spørsmålet om kapasitetsmarkeder er enkelt.
– Jeg tror det er nødvendig med en form for kapasitetsmarkeder for å sikre at det er reservekraft i systemet, i et marked hvor det kommer mer og mer fornybar energi inn.
Han tror det er viktig at også kapasiteten på mellomlandingsforbindelsene kan bys inn i et eventuelt kapasitetsmarked.
– Samtidig er dette et skritt vekk fra en normal kommersiell virkelighet, og enda en ting som gir utgifter for felleskapet. Så det beste for Europa vil være å holde reguleringene på et moderat nivå, så det ikke blir for mange politisk bestemte parametere i systemet, føyer Rynning-Tønnesen til.
– Men for Statkraft er det vel positivt hvis Tyskland innfører et kapasitetsmarked?
– Ja, isolert sett for gasskraftverkene er det positivt for oss. Men overordnet sett er jeg nok mer redd for at det blir for mye kapasitetsbetalinger, og at man holder liv i en masse gamle anlegg som egentlig burde vært stengt ned. Det er en større risiko enn at vi ikke tjener godt på våre to gasskraftverk, sier Rynning-Tønnesen.
Les også: Hydrogen fra tysk vindkraft kjøres inn i gassnettet
Vil ikke splittes
I forbindelse med at Statkraft satser i flere land rundt i verden på flere teknologier, har det kommet krav om at selskapet skal deles i to for at ikke Statkraft skal bruke de sikre inntektene fra allerede nedbetalte vannkraftverk i Norge til å gamble på usikre prosjekter i utlandet.
Rynning-Tønnesen har lite til overs for den tanken.
– Det vil ikke gi størst verdiskaping for selskapet og for vår eier. Det vil gjøre at man ikke fritt kan rotere folk mellom systemene. I dag sender vi norske ansatte ut til kraftutbyggingsprosjektene mange steder i verden, og får kompetansen tilbake når de er ferdige med oppgaven. Ved hjelp av denne rotasjonen klarer vi å holde oss verdensledende. Om selskapet skulle deles i to, ville ikke dette være mulig. I tillegg trenger vi inntjeningsbasen i Norge for å finansiere mange av prosjektene vi gjør i utlandet, sier Statkraft-sjefen.
Les hele intervjuet med Christian Rynning-Tønnesen i Teknisk Ukeblads papirversjon.
Les også:
Energikommisæren vil jobbe for norske kabler til Europas kapasitetsmarkeder
– Norge er et batteri uten tilkobling til Europas fornybarmotor
Vindkraft til havs koster stadig mer, mens solkraft blir billigere
