Knapsack II-kraftverket utenfor Köln. (Bilde: Statkraft)

CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN

Kapasitetsmarkeder kan gjøre Statkrafts gasskraftverk i Tyskland lønnsomme

STATKRAFTS GASSKRAFTVERK I TYSKLAND

Knapsack 1: 800 MW

Knappsack 2: 430 MW

Herdecke 430 MW, Statkraft eier halvparten

Både Knapsack og Herdecke er moderne kraftverk. De har i sommer og høst ligget i såkalt «våt reserve» som innebærer at noen deler av anlegget fylles med vann eller nitrogen for å unngå rust.

Det betyr at responstiden har vært kort, for de tyske kraftverkene om lag 16 timer fra varsel til full produksjon.

Nå er imidlertid både Herdecke og Knapsack tatt ut av våt reserve, og kjørerer på regulær basis. De produserer ifølge Statkraft ikke daglig, men ukentlig og nok til at de ikke settes i våt reserve.

Robert Frank: 500 MW

Emden: 450 MW

Robert Frank og Emden er gamle kraftverk som Statkraft fikk gjennom byttehandelen med Eon. Begge er lagt i såkalt «kald reserve», Robert Frank siden 1. juli i år og Emden siden 1. juli i fjor.

Det er ingen som jobber ved disse kraftverkene, og det vil kreve mye å sette dem i drift igjen.

 

Kilde: Statkraft

 

Statkraft har bygget to nye gasskraftverk i Tyskland.

Siden den fornybare vind- og solkraften som subsidieres inn i markedet gjør at strømprisene faller, har disse kraftverkene blitt lite brukt.

– Resultatet hadde vært enda litt bedre om gasskraftverkene ikke var bygget, sier Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.

– Var det feil å bygge dem?

– I ettertid har det vist seg at det ikke var lønnsomt. Men Statkraft har likevel hatt cirka ti prosent avkastning i året på summen av alle investeringer som er gjort i utlandet. Så det har vært andre investeringer som har vært tilsvarende gode.

Å bygge flere gasskraftverk er per i dag uaktuelt, i følge Rynning-Tønnesen.

Les også: 97 enorme vindturbiner på 6 MW settes opp utenfor Tyskland

Beredskapsskraft

Rynning-Tønnesen sier til Teknisk Ukeblad at Statkraft har som ambisjon å gjøre selskapet internasjonalt ledende innen ren energi.

Men den nye fornybare kraften er svært uberegnelig.

For å sikre strømforsyningen vinterstid diskuterer nå tyskerne å opprette et såkalt kapasitetsmarked, hvor fleksibel produksjon, som gasskraft, kan få betalt for å være i beredskap hvis behovet melder seg.

Statnett og tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har argumentert kraftig mot kapasitetsmarkeder, og frykter at de vil gjøre det mindre lønnsomt å bygge kraftkabler fra Norge til Tyskland og Storbritannia.

Les også: Borten Moe gir tysk energipolitikk det glatte lag

Selv om Statkrafts toppmoderne gasskraftverk i Tyskland isolert sett kan tjene på det, kan kapasitetsmarkeder bidra til å holde liv i gamle kraftverk som egentlig burde vært stengt ned, sier Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Øyvind Lie

Tvisyn

Rynning-Tønnesen synes ikke spørsmålet om kapasitetsmarkeder er enkelt.

– Jeg tror det er nødvendig med en form for kapasitetsmarkeder for å sikre at det er reservekraft i systemet, i et marked hvor det kommer mer og mer fornybar energi inn.

Han tror det er viktig at også kapasiteten på mellomlandingsforbindelsene kan bys inn i et eventuelt kapasitetsmarked.

– Samtidig er dette et skritt vekk fra en normal kommersiell virkelighet, og enda en ting som gir utgifter for felleskapet. Så det beste for Europa vil være å holde reguleringene på et moderat nivå, så det ikke blir for mange politisk bestemte parametere i systemet, føyer Rynning-Tønnesen til. 

– Men for Statkraft er det vel positivt hvis Tyskland innfører et kapasitetsmarked?

– Ja, isolert sett for gasskraftverkene er det positivt for oss. Men overordnet sett er jeg nok mer redd for at det blir for mye kapasitetsbetalinger, og at man holder liv i en masse gamle anlegg som egentlig burde vært stengt ned. Det er en større risiko enn at vi ikke tjener godt på våre to gasskraftverk, sier Rynning-Tønnesen.

Les også:  Hydrogen fra tysk vindkraft kjøres inn i gassnettet

Vil ikke splittes

I forbindelse med at Statkraft satser i flere land rundt i verden på flere teknologier, har det kommet krav om at selskapet skal deles i to for at ikke Statkraft skal bruke de sikre inntektene fra allerede nedbetalte vannkraftverk i Norge til å gamble på usikre prosjekter i utlandet.

Rynning-Tønnesen har lite til overs for den tanken.

– Det vil ikke gi størst verdiskaping for selskapet og for vår eier. Det vil gjøre at man ikke fritt kan rotere folk mellom systemene. I dag sender vi norske ansatte ut til kraftutbyggingsprosjektene mange steder i verden, og får kompetansen tilbake når de er ferdige med oppgaven. Ved hjelp av denne rotasjonen klarer vi å holde oss verdensledende. Om selskapet skulle deles i to, ville ikke dette være mulig. I tillegg trenger vi inntjeningsbasen i Norge for å finansiere mange av prosjektene vi gjør i utlandet, sier Statkraft-sjefen.

Les hele intervjuet med Christian Rynning-Tønnesen i Teknisk Ukeblads papirversjon.

Les også:

Energikommisæren vil jobbe for norske kabler til Europas kapasitetsmarkeder

– Norge er et batteri uten tilkobling til Europas fornybarmotor

Vindkraft til havs koster stadig mer, mens solkraft blir billigere