(Bilde: Colourbox)

Kan transport bli bærekraftig

Troen på at vi skal klare å øke produksjonen ut over de rundt 85 millioner fatene vi produserer daglig svinner hen og erstattes av troen på ”peak oil”-scenariet. Raffineriene henger heller ikke med på økningen i forbruket og det bygges få nye.

Det er ikke uten grunn at verdens bilprodusenter av noen størrelse jobber febrilsk med å senke utslippene. Mindre utslipp betyr mindre forbruk og med dagens priser på drivstoff seiler lavt forbruk opp som kanskje det fremste salgsargumentet. Lavt utslipp av CO2 blir med som nissen på lasset. I tillegg trues bilfabrikantene av lovgiverne. Fra EU kommer kravet om at bilene skal slippe ut bare 120 gram CO 2 per kilometer innen 2012 og det er sikkert bare en begynnelse.

Mens produksjon av strøm og varme har mange kilder å velge mellom som kull, kjernekraft er transportsektoren veldig avhengig av olje. En undersøkelse som oljeselskapet Total gjorde for et par år siden peker på at transportsektoren vil stå for den store økningen av oljeforbruket i årene frem mot 2030 fra rundt 85 til rundt 105 millioner fat daglig.

Det store spørsmålet er om det finnes olje nok til denne utviklingen.

(Klikk på bildet for å se større versjon)

Flere kjøretøyer

Mens Vest-Europa, Nord-Amerika og Japan i fjor kjøpte 63 prosent av de 60,2 millioner personbilene som ble produsert sto resten av Asia, Øst-Europa og Afrika for de resterende 37 prosenten. I 2017 tror man at markedet øker til nesten 77 millioner og at salget i de to områdene jevner seg ut.

Markedet for nyttekjøretøyer er mindre og på litt under 10 millioner. Her ligger allerede Vest-Europa, Nord-Amerika og Japan etter med 45 prosent og det tallet vil falle ytterligere til 37 prosent i et marked som øker enda raskere enn personbilmarkedet.





Flere i byen

Demografiutviklingen taler sitt klare språk. Veksten på landsbygda har stoppet opp. Fra nå av er det byene som vokser videre og det er ikke småtteri. I 2050 vil det bo 6,4 milliarder mennesker i urbane områder. Det vil ha betydelige konsekvenser for kjøremønsteret til folk, med mindre langkjøring og mer start/stopp og køkjøring.

En rekke byer har allerede innfør restriksjoner på bilkjøring og det vil bli mer vanlig i fremtiden. Men slikt er ikke lett. En begrensning av store kjøretøyer betyr at varetransporten må fordeles på flere. Restriksjoner på varetransport i deler av døgnet medfører køproblemer på andre tider og veier som stenges flytter trafikk til andre steder.





Biodrivstoff

Ønsket om å redusere oljeavhengigheten har gitt biodrivstoff kraftig vekst. EU vil at fornybare energikilder skal stå for 20 prosent innen 2020 og et viktig element er at biodrivstoff skal blandes inn i 10 prosent av kjøretøyenes forbruk. Nå begynner skadevirkningene av å bruke mais, sukkerrør og andre matvekster å bli åpenlyse og håpet er at såkalt andregenerasjons biodrivstoff, basert på tremasse og planteavfall, skal bli lønnsomt.

Ingen fremdriftsteknologi har høyere CO 2-utslipp enn en bensinmotor. En bil som går på komprimert naturgass er vesentlig bedre på grunn av det høye hydrogeninnholdet i metan, men en slik motor bruker mest energi per kilometer av alle.

Ved å bruke hybridteknologi vil forbruket synke betydelig, men det er lett å se seg blind på reduksjonen i bytrafikk. Ved blandet kjøring er ikke reduksjonen så stor som mange tror.

De nye plug-in hybriden som ventes for alvor på markedet i løpet av et par år vil kunne senke både forbruk og utslipp betydelig. Men det avhenger hvor de henter strømmen fra. En plug-in hybrid er en ladbar batteribil med forbrenningsmotor som kan overta når den skal kjøre langt eller akselerere fort.

Hvis den kjører korte distanser og lades med strøm fra vannkraft vil den ikke ha utslipp og bruke under halvparten av energien per kilometer i forhold til dagens biler med forbrenningsmotor. Akkurat som en ren elbil.

Bruker den strøm fra det vanlig EU-nettet vil den slippe ut en del mindre enn en vanlig hybridbil.





Nullutslipp

Selv om biodrivstoff og hybrider kan bringe oss et stykke på vei er det ingen ting som slår nullutslippsbilen. Det er to realistiske fremdriftsalternativer som kan gi oss denne og de må levere energien til bilen basert på fornybare kilder.

Begge er basert på en elektrisk bil. Enten kan elmotoren få strøm fra batterier, ellers må den få strømmen fra en brenselcelle.