Til tross for at nesten 8000 ingeniører er arbeidsledige nå, mangler fremdeles halvparten av norsk kommuner ingeniører. (Foto: Per-Ivar Nikolaisen)

– Kan du legge rør på havbunnen, så skal du nok få det til nedi bakken for en kommune også

Tross rekordledighet sliter kommunene fortsatt med å få tak i ingeniører.

Selv om arbeidsledigheten blant ingeniører har mer enn doblet seg de siste to årene, er det mangel på ingeniører i kommunal sektor, viser en undersøkelse gjennomført av Nito.  

I fjor mente over to tredeler av kommunene at det var vanskelig å rekruttere ingeniører, i år har andelen sunket til like under 50 prosent.

Det betyr at nesten halvparten av landets kommuner fremdeles sliter med å rekruttere ingeniører.

Blant dem er Lenvik kommune i Troms, som flere ganger har opplevd å ikke få noen kvalifiserte søkere til sine ingeniørstillinger.

– Lite å velge i

Ingeniør i Lenvik, Sigbjørn Syr, forklarer at de har hatt flere ledige ingeniørstillinger, både i år og i fjor, men at de får få søkere, og enda færre kvalifiserte. 

Til den ene stillingen fikk de ingen aktuelle søkere, og de klarte ikke finne noen å ansette. 

– Det er lite å velge i. Det var det også til den andre stillingen i fjor, i byggesaksavdelingen. Da endte vi opp med å ansette en maskiningeniør, som egentlig så etter jobb i oljebransjen. Så måtte vi heller tilrettelegge og lære han opp, forklarer Syr til Teknisk Ukeblad. 

Med nærmere 8000 ledige ingeniører, i stor grad fra oljebransjen, skulle man kanskje tro at det var lettere for kommuner som Lenvik å få tak i den kompetansen de trenger. Men så enkelt er det ikke, ifølge Syr. 

– Det er ikke så mange som har kompetanse spisset mot kommunale oppgaver. De arbeidsledige har rett og slett ikke de riktige kvalifikasjonene. Byggesaksingeniører, arealplanleggere - det er ikke de som går ledige, poengterer han.

– Veldig usikker på årsaken

Noen steder er det likevel bedring. Særlig i vest og sør ser Nito en økende tendens til at antall søkere til ingeniørstillinger i kommunen øker, og flere steder kommer etter, ifølge Kjetil Lein, leder for de kommuneansatte ingeniørene i Nito.

– Det er blitt mye vanligere at kommunene får 40-50 søkere til en ingeniørstilling. Og da er gjerne mange av dem igjen kvalifiserte søkere, påpeker han. 

Han stiller seg likevel undrende til hvorfor halvparten av kommunene fremdeles sliter når det er så mange arbeidsledige ingeniører.

– Jeg er veldig usikker på hva som er årsaken. Jeg tror det må være summen av mange ulike ting, sier han til Teknisk Ukeblad.

Nito jobber nå med å få oversikt over hvor i landet de sliter mest med å rekruttere ingeniører. Tidligere har det vært størst vansker i kommunene i nord og på innlandet i øst.

80 ukvalifiserte søkere

Problemer med å få kvalifiserte søkere er noe Helge Klevengen, overingeniør i byggesaksavdelingen Ski kommune, er kjent med.

Han forteller at de hadde over 80 søkere på begge de to siste ingeniørstillingene som byggesaksbehandler i kommunen, men ingen av søkerne hadde den kompetansen kommunen trengte.

Kommunen valgte i stedet for å ansette en jurist og en arkitekt, forklarer han.

– Det er et valg vi er godt fornøyde med. Samtidig er det slik at flere av våre ingeniører snart går av med pensjon, og det går en grense for når vi blir nødt til å erstatte disse med ingeniører med riktig kompetanse, påpeker Klevengen.

Han mener dessuten det ikke er så enkelt som å pøse på med ingeniører fra oljebransjen.

– Selv om disse ingeniørene har arbeidserfaring, så har de en ofte en ingeniørutdannelse som ikke samsvarer med den kompetansen kommunene trenger. Dermed må de læres opp på lik linje med nyutdannede ingeniører. I tillegg tror jeg mange kommuner er redde for at dette er ansatte som vil forsvinne igjen når markedet snur, understreker ingeniøren.

Fra olje til kommune

Kjetil Lein i Nito mener ingeniører i oljebransjen fint kan brukes i kommunale stillinger. I hvert fall noen av dem. 

– Det kommer helt an på hva slags bakgrunn de har. Det er mange ingeniører i oljebransjen som ikke har ren petroleumsutdannelse, det er ikke uvanlig med bygg og anleggsbakgrunn for eksempel. De er gull verdt for kommunene. Og kan du legge rør på havbunnen, så skal du nok få det til nedi bakken for en kommune også, sier han. 

Har du kun bakgrunn fra prosess og kjemi blir det fort litt verre. 

– Men vi må huske på at det også er mulig å omskolere ingeniører, gjennom intern opplæring eller tilleggsutdannelse. Kommuner er store organisasjoner som ofte har mye erfaring med nettopp dette.

Bør lære av private aktører 

Lein tror noe av løsningen for å tiltrekke seg ingeniører ligger i at kommunene må bli flinkere på å fortelle studenter og arbeidssøkere hva de har å tilby.

– Det er en trygg jobb, med lavt sykefravær og høy trivsel. Det er hektisk og spennende. Men det er nok mange som synes det virker litt usexy å jobbe i kommunen, som har inntrykk av at det er mye gamle gubber som jobber der. Men det er ikke nødvendigvis slik lenger, og det må vi bli flinkere til å si noe om, understreker han.

Nitos studentundersøkelse fra i fjor, viser at cirka 6,7 prosent av nyutdannede ingeniører tar jobb i kommunen. Samme undersøkelse viser at kommuner er totalt fraværende på karrieremesser på universitet og høyskoler.

– Det er et stort potensial her for å selge seg inn til studenter. Kommunene er ikke flinke nok til å skryte av seg selv. Her bør de forsøke å tilnærme seg måten private aktører jobber på, mener han. 

Lønnsgap

Samtidig tror han også at lønnsnivået er en hindring for kommunene. Selv om kommunal sektor har tatt igjen noe av lønnsgapet, ligger nivået fremdeles godt under det en ingeniør kan forvente i private selskaper. 

– For det er faktisk slik at kommunene konkurrerer mot de private om å rekruttere ingeniører. Når det da gjerne er 100.000-200.000 kroner i året i lønnsforskjell så er det ofte utslagsgivende. Dessverre er kommunene som regel ikke konkurransedyktige på lønn, poengterer Lein. 

Derfor mener han også det er uklokt å mane til lønnsmoderasjon nå, samtidig som kommunene sliter med å rekruttere ingeniører.

– Det er mye dyktige ingeniører ute på markedet nå. De vil kommunene ha.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)