ET LØFT: NTNU og Sintef kan få flere nasjonale forskningssenter for miljøvennlig energi. ¿ Sentrene vil trekke til seg de flinke studentene, mener Sintef-sjef Unni Steinsmo.
UTE AV DANSEN: Risavika Gass Senter blir ikke et nasjonalt senter for miljøvennlig energi. (Bilde: Mona Sprenger)
AMBISIØSE: - Vi kan lykkes på dette området på samme måte som vi har lyktes i olje- og gassektoren, mener divisjonsdirektør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik. (Bilde: Norge Forskningsråd)
FORNØYD: - Vi ønsker å bidra med vår kunnskap. Senterstatus vil gi oss en mulighet til å bidra med det vi kan, sier konsernsjef i SintefF, Unni Steinsmo. (Bilde: Kallestad, Gorm )
SOLCELLETEKNOLOGI: IFE har fått med seg SIintef, NTNU, Universitetet i Oslo og en samlet norsk solcelleindustri på å skape et senter for å lage ny teknologi og utvikle nestegenerasjons solceller. (Bilde: colourbox.com)
FoU- MILLIONER: Regjeringen har lovet minst 100 millioner kroner i året til sentersatsingen. (Bilde: colourbox.com)
SKÅR I GLEDEN: I august ble Risavika Gass Senter åpnet med brask og bram. Nå er fagmiljøene i Rogaland skuffet over at senteret ikke går videre i kampen om om å bli et nasjonalt senter for fornybar energi. (Bilde: Asbjørn Goa)

Kampen om senterstatus: Skuffet over Forskningsrådet

  • nettarkiv

Disse går videre

Sintef: BIGCCS – International CCS Research Centre

Sintef: CESTRA – Centre for Sustainable Transportation
Sintef: Research Centre for Offshore Wind Technology

NTNU: Offshore Transmission Network Technology

NTNU: CenSES- Centre for Sustainable Energy Strategies

Sintef: CEDREN–Centre for Environmental Design of Renewable Energy

NTNU, fakultet for arkitektur og bildekunst: ZEB – Zero Emission Buildings

Sintef: NextGenEnergyUse – Next Generation Technology for Effective Use of Energy

NTNU: CESSE- Centre for Social Studies of Energy

Sintef: CenBIO – Centre for Innovations in Bioenergy

Christian Michelsen Research: Senter for offshore vindkraft

Papir- og fiberinstituttet AS: Senter for biodrivstoffinnovasjon

Institutt for energiteknikk: Det norske forskningssenter for solcelleteknologi

Universitetet i Oslo – det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: Underjordisk CO2-lagring: Norsk senter for økovennlig energi

Universitetet i Bergen, forskningsavdelingen: Senter for sikker lagring av CO2

Universitetet for miljø og biovitenskap: Bioenergy innovation centre

Transportøkonomisk institutt: Transport og miljø – et interdisiplinært forskningssenter (TEMPO)

Forskningssentre for miljøvennlig energi

Forskningsrådet har valgt ut 17 av 28 søknader om å få opprette forskningssentre for miljøvennlig energi, som er en direkte oppfølging av det såkalte «klimaforliket» og Energi21-strategien. Målet er å etablere tidsbegrensede sentre på høyt internasjonalt nivå. Det skal brukes minst 100 millioner kroner i året til sentersatsingen.

Verken forskerinstituttet IRIS eller Universitetet i Stavanger forstår hvorfor Norges forskningsråd ikke lar dem få bli med videre i kampen om bli utnevnt til FME.

– Vi hadde håpet at vi skulle få støtte til ett eller to sentre, og mener at vi hadde et godt program med sentrale problemstillinger i våre søknader, sier Aslaug Mikkelsen rektor ved Unversitetet i Stavanger.

Midt i blinken

– Det er vanskelig å si hva som er årsaken til at vi er ute. Vi er relativt unge og små, men har mye av vår kompetanse knyttet til olje og gass. Vi mener den kompetansen lar seg konvertere til ny og mer miljøvennlig energi, sier Mikkelsen, som viser til det nyåpnede Risavika Gass Senter, som er en del av IRIS og UiS.

– Risavika Gass Senter mener vi er helt eksklusivt og midt i blinken for forskning på fornybar energi.

Og rogalandsmiljøene vil ikke gi seg fordi om de ikke kan regne med disse pengene.

– Men vi blir forsinket, for nå må vi ut andre steder for å skaffe penger.

Forsvarer avgjørelsen

Divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik, forsvarer avgjørelsen. Hun viser til at rogalandsmiljøene skåret dårlig på flere av aspektene som har blitt vurdert.

– Som prosjektledelse, gjennomførbarhet og internasjonalt samarbeid. Men det er ingen grunn til å tro at de ikke vil lykkes på dette feltet etter hvert, gitt de ambisjoner og den entusiasmen de viser. Men i denne omgang konkurrerte de med miljøer som har jobbet med dette feltet lenge.





Storeslem til NTNU og Sintef

Sintef og NTNU er med på 12 av de 17 søknadene som går til finalen foran det endelige valget av nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

– Vi er veldig fornøyde, sier konsernsjef i Sintef, Unni Steinsmo.





I posisjon

– Vi har nå en unik mulighet til å bygge opp flere forskningsmiljøer i verdensklasse, mener divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik.

– Sintef og NTNU går videre med 12 av 17 søknader? Hva gjør disse spesielt godt kvalifisert?

– De har drevet med dette feltet lenge. De har bygget seg opp via både det norske og det europeiske virkemiddelapparatet og er allerede i posisjon.





Gir internasjonal synlighet

– Hva betyr senterstatusen?

– Selvsagt er det viktig å få finansieringen. Men det viktigste er å få etablert en arena, der aktører som kan gjøre en forskjell, kan samarbeide med internasjonal synlighet. Vi har erfart at slike sentre tiltrekker seg gode forskere og gode studenter, sier Unni Steinsmo.

Anne Kjersti Fahlvik mener at det er ingen grunn til at Norge ikke skal lykkes på dette feltet.

–Vi er ambisiøse. Det er ingen grunn til at vi ikke skal være det. Vi kan lykkes på dette området på samme måte som vi har lyktes i olje- og gassektoren. Her har samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, forvaltningen og næringen vært helt essensiell for resultatene.

Søknadsfristen til siste og endelig runde er 3. desember. I slutten av januar vil hovedstyret i Norges forskningsråd vedta hvem som får bære «den ærefulle tittelen nasjonalt forskningssenter for miljøvennlig energi». Det blir offentliggjort 4. februar under Energiuka.