LUFTA ER IKKE FOR ALLE: Kampen om høyest dekningsgrad til lavest pris hardner til. Her en basestasjon for ICE - nettet som bruker de gamle NMT-frekvensene.
(Bilde: PT)
DROPP TV: ICE-direktør Matthias Peter og forskningsdirektør Torleiv Maseng fra FFI er skjønt enige om at mobilt bredbånd bør prioriteres. (Bilde: Leif Hamnes)
NØYTRAL: Willy Jensen, direktør i Post- og teletilsynet (PT), vil regulere markedet minst mulig.

Kampen om indrefileten

I bikkjekampen om de ledige frekvensene etter det analoge bakkenettet, har de motstridende TV- og telekomaktørene i det minste én ting til felles.

  • IT

Den digitale dividenden

* I Norge har NTV, Norges Televisjon, fått konsesjon på frekvensområdet fra 470 til 790 MHz. I dette området skal det formidles digitale TV-signaler i fem såkalte signalpakker eller multipleksere – MUX-er.

* Hver MUX legger beslag på omtrent det samme frekvensområdet som før ble brukt til en analog TV-kanal: 8 MHz. På denne båndbredden moduleres det inn digitale signaler slik at hver MUX inneholder ca. 22 Mbit/s brutto og 20 Mbit/s netto. Til sammen vil altså det norske digitale TV-bakkenettet formidle rundt 100 Mbit/s når det er ferdig utbygget.

* På de 60 Mbit/s som er i drift i Sør-Norge i dag, er det plass til rundt 24 TV-kanaler og en rekke radiokanaler. Overgangen til digital-TV har altså åttedoblet antallet TV-kanaler. Dette omtales ofte som den digitale dividende, eller digitalt utbytte.

* I tillegg kommer mer utbytte i form av den øvre delen av UHF-området over NTVs konsesjon opp til 862 MHz og under NTVs konsesjon i VHF-området.

Dette gjør Norden og EU:

Sverige:

* 174-230 MHz skal gi plass til en signalpakke for digitalfjernsyn.

* 470-790 MHz skal inneholde seks signalpakker for digitalfjernsyn.

* 790-862 MHz gjøres tilgjengelig på teknologi- og tjenestenøytrale vilkår. Men auksjonsvilkårene er tilrettelagt slik at vanlig høyeffekts kringkasting i praksis vil være utelukket.



Danmark:

* DR1, DR2 og dansk TV2 samt nyheter på tegnspråk ionn på én signalpakke fra våren 2006.

* Selskapet Boxer har fått konsesjon på fire signalpakker, hvorav én vil bli brukt til mobil-TV

* To signalpakker vil bli holdt tilbake inntil videre som en innovasjonsreserve.



EU:

EUs embetsverk foreslår at UHF-delen av spekteret deles i tre etter effekt:

* Nederste del av båndet til høyeffektstjenester – tradisjonell kringkasting

* Midtdelen av båndet til mellom- eller laveffektstjenester – f.eks mobil-TV

* Øverste del av båndet til tovegs, laveffektstjenester som trådløs bredbånd eller mobil multimedia.

Dokumentet skal nå videre behandles politisk av Kommisjonen og Rådet.

Dette kan frekvensene brukes til:

* Digital-TV

* Mobil-TV (lite egnet, fordi frekvensen er vanskelig å skille fra hverandre over 750 MHz)

* Trådløst bredbånd

* Trådløse mikrofoner, høreapparat og andre laveffekts teknologier

* WAPECS

* Innovasjonsreserve



Slik er de fordelt:

47-68 MHz – Bånd I

* Direktetildeling til Forsvaret. Interfererer lett over store avstander, lite egnet for mobiltelefoni.

Unntak: 66-68 MHz,som fram til 1. januar 2014 reserveres for allmennkringkasting basert på DRM.



174 - 219 MHz - Bånd III

* T-DAB-blokken, inndelt i 37 områder, forbeholdes lokalradio, kunngjøres senere.

* Én T-DAB-blokk reserveres inntil videre for bruk til mobil-TV.

* PT foretar en høring for å kartlegge interessen før en mulig utlysning av DVB-T-blokken for bruk til kringkastingstjenester.

* ”Hvite områder” administreres av PT i tråd med internasjonale føringer. Disse frekvensene, som vil være regionale, tildeles etter søknad.



470-862 MHz – bånd IV og V

* 470-790 MHz er tildelt NTV for kringkasting av digital-TV.



790-862 MHz- øverst i bånd V

* "Indrefileten", trolig fordelt etter teknologi- og nettnøytral auksjon.

Alle som én mener nemlig at frekvensene bør reserveres dem – av samfunnsmessige hensyn.

Frekvensene som i sin tid ble brukt til å kringkaste analogt TV til bordantenner i de tusen hjem, ble valgt av én enkel grunn: De er de beste.

Ordet «Indrefileten» dukker da også stadig oftere opp i saken, brukt av så vel kommersielle aktører som reguleringsmyndigheter.

Kort forklart er disse frekvensene, i området 47-862 MHz, best egnet til å gi størst mulig geografisk dekningsgrad til lav pris. Jo lavere frekvensområde, desto større rekkevidde.

Steile fronter

Og "alle" har en klar oppfatning om hva de bør brukes til.

Slokkes etter tur

I mai ble det analoge TV-nettet i Østfold, Akershus og Oslo slokket. Tidligere er Rogaland blitt digitalt, mens resten av Norge står for tur.

Store penger står på spill når dette usynlige gullet blir tilgjengelig på nytt. Retorikken fra de konkurrerende leirene er tøff og grundig oppbygd – og i midten står Post- og teletilsynet (PT) og forsøker å blande seg inn minst mulig.

– Det vil kanskje overraske mange når jeg sier at vi ønsker å regulere kun der det trengs. For oss er faktisk nettnøytralitet et viktig poeng. Så får vi se om politikerne mener noe annet til slutt, sier PT-direktør Willy Jensen til Teknisk Ukeblad.

– Feigt av myndighetene

Professor og forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Torleiv Maseng, har klare meninger om saken:

– Norge går sine egne veier, mens EU, Danmark og Sverige tenker likt. Her har norske myndigheter valgt en feig tilnærming ved å la markedet ta seg av det. Vi trenger ikke mer TV, vi trenger mobilt bredbånd, sier han.

Maseng ser for seg at de ledige frekvensene kunne vært brukt til uplink i for eksempel Wimax, mens nedlinken kan bruke mindre attraktive frekvenser.

– Et annet alternativ er innovasjonsreserve, slik vi ser i Danmark. Myndigheten burde ha is i magen i påvente av ny teknologi, mener Maseng.

Mye på spill

Høringsfristen i saken er 31. juli. Fram til den tid vil argumentene hagle fra flere hold.

Telekombransjen ser på den ledige «indrefileten», eller den digitale dividenden som den også blir kalt, som en enestående mulighet.

De attraktive frekvensene kan gjøre utbredelsen av mobile trådløse telekomtjenester – som mobilt bredbånd – tilgjengelig til en brøkdel av den prisen man i dag må ut med.

TV-siden sikler på sin side etter de ledige frekvensene fordi man mangler kapasitet til å takle forbrukernes forventede krav om HD-TV, som vil komme om få år.

Som om ikke det er nok, har myndighetene bestemt at RiksTV skal ha konkurranse, altså må det være plass til to konkurransedyktige digital-TV-aktører på den samme plassen.

Distriktspolitikk

Mobilt bredbåndaktøren ICE og bransjeorganisasjonen IKT-Norge mener vi nå har et historisk tidsvindu for å gjøre framtidas trådløse nyvinninger tilgjengelig for hele landet.

Logikken er at lave frekvenser vil gjøre det økonomisk bærekraftig for bransjen å bygge ut.

Motparten – altså TV-bransjen representert ved NTV – argumenterer også med samfunnsnytte og distriktshensyn: Uten en konkurransedyktig digital-TV-aktør på bakkenettet, vil folk gå glipp av framtidas TV-goder dersom de ikke har adgang til satellitt- eller kabel-TV.

Viktighet er gull

Alt dette snakket om samfunnsnytte er ikke tilfeldig.

Da Kultur- og kirkedepartementet og Samferdselsdepartementet satte ned en arbeidsgruppe for å utrede saken, var mandatet å gi «en vurdering og anbefaling om utnyttelsen av de frekvensressursene som allerede i dag er ledige, og de som blir ledige når de analoge fjernsynssendingene blir avviklet».

Om for eksempel TV eller mobiltjenester skulle bli gitt fordeler i kampen om frekvensene, må det legges «viktige samfunnshensyn» til grunn.

Ikke viktig nok

Med så gode argumenter på begge sider, hva skal PT velge til samfunnets beste?

– Ingenting, ifølge den foreløpige anbefalingen, som departementenes arbeidsgruppe leverte fra seg 1. april.

I rapporten konkluderes det at verken hensynet til TV eller mobil er viktig nok til å gå bort fra prinsippet om teknologi- og nettnøytralitet. Om mobilt bredbånd skrives det:

«Det finnes allerede konkurranse mellom aktører (...) som har eller vil få nær riksdekning. Det er primært lønnsomhet og ikke mangel på frekvenser som forhindrer disse aktørene fra å tilby tjenester over hele landet.»

Fri auksjon

Om dette blir sluttresultatet, betyr det fri auksjon, noe blant annet IKT-Norge mener er ensbetydende med TV.

– I en helt åpen auksjon er det budene som teller og så langt er det desidert mest penger i TV, som har formidable reklameinntekter. Se bare hva man har vært villig til å legge på bordet for å sikre seg fotballrettigheter, mener IKT-Norges leder Per Morten Hoff.

Men heller ikke her er bildet klokkeklart, påpeker PT-direktør Willy Jensen, som nylig la fram tall som viser at mobilt bredbånd er det hurtigst voksende ekom-segmentet i Norge.

– TV-aktørene sier det motsatte: at vi bør reservere frekvensene til TV-formål på grunn av de mange sterke aktørene på telekomsiden, sier Jensen.

Dette kan frekvensene brukes til:

  • Digital-TV
  • Mobil-TV (lite egnet, fordi frekvensen er vanskelig å skille fra hverandre over 750 MHz)
  • Trådløst bredbånd
  • Trådløse mikrofoner, høreapparat og andre laveffekts teknologier
  • WAPECS
  • Innovasjonsreserve




Slik er de fordelt:

47-68 MHz – Bånd I

  • Direktetildeling til Forsvaret. Interfererer lett over store avstander, lite egnet for mobiltelefoni.

Unntak: 66-68 MHz,som fram til 1. januar 2014 reserveres for allmennkringkasting basert på DRM.





174 - 219 MHz - Bånd III

  • T-DAB-blokken, inndelt i 37 områder, forbeholdes lokalradio, kunngjøres senere.
  • Én T-DAB-blokk reserveres inntil videre for bruk til mobil-TV.
  • PT foretar en høring for å kartlegge interessen før en mulig utlysning av DVB-T-blokken for bruk til kringkastingstjenester.
  • ”Hvite områder” administreres av PT i tråd med internasjonale føringer. Disse frekvensene, som vil være regionale, tildeles etter søknad.




470-862 MHz – bånd IV og V

  • 470-790 MHz er tildelt NTV for kringkasting av digital-TV.




790-862 MHz- øverst i bånd V

  • "Indrefileten", trolig fordelt etter teknologi- og nettnøytral auksjon.