Jovial bamse

Teknologi preger helsevesenet mer og mer, og sektoren trekker til seg stadig flere ingeniører. Nå følger sivilingeniør, forsker og Sintef-direktør Roar Arntzen denne trenden og blir direktør ved St. Olavs hospital i hjembyen Trondheim. Arntzen legemliggjør ordtaket om at man ikke skal skue hunden på hårene. Tett og kraftig med en solid tyrenakke kan han, med sitt kortklipte hår, lett gi inntrykk av at her kommer en tungvektsbokser gående, en man ikke vil møte i en mørk bakgate en sen kveld.

Men det er utenpå. De som kjenner ham og jobber tett med ham, beskriver ham snarere som en jovial bamse. Mer kollega enn sjef. Hans dør er alltid åpen. Rett frem og real. Nå leser han medisinsk litteratur: - For meg er mange av termene kryptiske og uforståelige. Som leder må jeg forstå hva en avdeling driver med når jeg hører navnet, sier Arntzen.

Sintef går nå så det suser, mens helsevesenet sliter med trang økonomi. - Jeg er nok mer en motvindsleder enn en medvinnsleder, jeg trives i oppoverbakke. Da kan jeg måle fremgangen.

Som ung sivilingeniør og forsker startet han karrieren ved Elab-Runit. Etter en periode utenfor forskningsverdenen, blant annet som direktør i Autronica, kom han i 1990 tilbake til Sintef. Da han overtok ledelsen i desember 1995 var Sintef i krise. Systematisk har han ryddet opp og han forlater nå en forskningsinstitusjon med formidable overskudd.

Arntzen er en sivilingeniør og teknolog som ikke har mistet sine faglige røtter selv etter mange år som administrativ leder. Det skyldes nok at han har en dyp og oppriktig interesse for teknologi. - Jeg vil ikke fornærme praktiserende teknologer ved å sidestille meg med dem, jeg har vært ute for lenge, sier han selv.

I fritiden skifter Arntzen ham og blir håndverker. Han snekrer og murer og maler. - Det ligger mye arbeid i et hus på Sula, utsatt for vær og vind.

Den nye sykehusdirektøren har i sin tid som Sintef-leder vist et samfunnsengasjement og et vidsyn som ikke alltid preger forskningsinstitusjoner. Han understreker betydningen av å legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling. I motsatt fall kan vi komme i den situasjonen at vi med stor sannsynlighet må skjære kraftig ned på en rekke sosiale ytelser sammfunnet i dag gir.

Nå overtar han en stilling hvor han må kjempe mot denne utviklingen fra en annen side. I Sintef har han vist evne til å snakke med politikere og til å nå frem med sine synspunkter. Som direktør i et hardt presset helsevesen vil denne evnen komme godt med. Selv trekker han frem tre hovedutfordringer: Korridorpasientene, økonomisystemet og logistikken.

Roar Arntzen forlater Sintef til fordel for St. Olav hospital. Som sjef i et hierarkisk system med sterke faggrupper, vil hans åpne lederstil komme godt med.