Jobben gjør deg syk

Det er like mange som bor i hele Sør-Trøndelag fylke. - Arbeidsmiljøforhold ser ikke ut til å få konsekvenser for bedriftsledere, sier overlege Axel Wannag i Arbeidstilsynet.

- Arbeidstilsynets statistikk for 2000 viser at 57 personer døde i arbeidsulykker. Men få er klar over at omkring ti ganger så mange dør årlig av arbeidsrelaterte sykdommer.

Han sier ineffektivt arbeidsmiljø, utakt med vår biologiske rytme, ukyndighet og profittjag fører til død, sykdom og milliardtap.

- Betydningen av rammebetingelsene rundt arbeidsmiljøet er grovt undervurdert, og konsekvensene av dårlige arbeidsforhold er dramatiske. Den gode arbeidsplass er en fantastisk kilde til påfyll av oppbyggende impulser i livet, og er ofte en avgjørende støtte når du får belastninger i privatlivet. Hadde vi bare gode arbeidsplasser, ville arbeidslivet vært vår sterkeste nasjonale helseoppbyggende faktor, hevder Wannag.

Store mørketall

Arbeidsplasser med mobbing, trakassering, dårlige fysiske forhold og underbemanning sliter så sterkt på enkelte at de kommer på statistikken over døde, syke eller førtidspensjonerte. Presise tall for dette eksisterer ikke, derfor må anslag benyttes for å beregne omfanget.

I 2000 ble det innrapportert 3649 sykdomstilfeller forbundet med arbeidet og 22.700 skader på grunn av arbeidssituasjonen. Wannag anslår at dette bare er omtrent 4 prosent av de arbeidsrelaterte sykdommene og 30 prosent av arbeidsulykkene.

Norsk helsestatistikk er ofte mangelfull. Dermed er det vanskelig å skaffe seg god nok viten om helseforhold i arbeidslivet fra opplysningene i registrene. Ett unntak er Kreftregisteret, som har data i verdensklasse. Kreftregisteret kan derfor vise forbindelser mellom yrke og kreft, selv om vi stort sett bare har små arbeidstakergrupper som er utsatt for de kreftfremkallende stoffene.

65 milliarder kan spares

Arbeidstilsynets inspektører avdekker svært mange mangler ved helse, miljø og sikkerhet (HMS) i arbeidslivet. - Vår største utfordring er at arbeidsmiljøet ikke tillegges nok vekt i den daglige planleggingen og produksjonen i bedrifter og offentlige institusjoner. Det er som om arbeidsmiljøforhold ikke får konsekvenser for den ansvarlige ledelsen. Få eller ingen i et styre spør hvor mye bedriften taper i året fordi arbeidsmiljøet ikke er godt nok, sier overlegen.

Han er forundret over at ikke flere bedrifter ser hvilke tap de lider på grunn av dårlig arbeidsmiljø. Ferske tall fra Statforsk viser at ulykker, skader og belastninger relatert til arbeidsmiljø koster samfunnet 65 milliarder kroner årlig.

Kjemiske stoffer utgjør fortsatt en helsefare på mange arbeidsplasser. Arbeidstilsynet sliter med å få bedriftene til å ajourføre datablad med opplysninger om kjemikaliene. - Mange er lite aktive her, sier Wannag til Teknisk Ukeblad.

Nattarbeidets pris

Nattarbeid er et annet problem. - Vi trenger hvile og søvn hvert døgn. Alvorlig søvnunderskudd kan ikke med fornuft "samles opp" og "tas igjen" noen døgn senere. Er du kommet i søvnunderskudd, skal dette underskuddet rettes opp igjen med tilstrekkelig søvn så snart som mulig. I dag regulerer ikke arbeidstidslovgivingen behovet for hvile og søvntid per døgn og beskytter sannsynligvis ikke gjennomsnittsarbeidstakernes helse godt nok i denne sammenhengen, sier Wannag, som er bekymret over økningen av belastende nattarbeid.

Vi er også fysiologisk tregere på nattestid. Datamodeller kan vise konsekvensen av hvor mye søvnunderskudd du har når du går på nattskift. Er du over en viss grense for underskudd på søvn og har monotont arbeid, vil søvnmangelen og kroppen etter en stund ta over du vil falle inn i kortere søvnperioder. Dette tas det ikke nok hensyn til når det legges opp til nattarbeid.

- Veitransport burde for sikkerhetens skyld ikke foregå nattestid. Siden vi er fysiologisk tregere om natten, bør planlagte belastninger være på et minimum på nattskift. Den som har nattskiftet, skal derfor ikke tillegges ekstraoppgaver som det er fristende å få gjort på natten da det meste er rolig allikevel.

Vi vet også at skift som er lagt opp med sola - altså morgen, så ettermiddag og deretter natt - er mindre belastende enn skift mot sola. Arbeidstider over åtte-ni timer øker ofte hyppigheten av ulykker i noen bransjer, mens det i andre bransjer er mulig å arbeide sikkert i ti-tolv timers arbeidsøkter. Forsøk har vist at to skift à seks timer oppfattes positivt av de ansatte og at dette naturligvis også har økt produksjonen for bedriften.

De som har nattarbeid, får oftere problemer med hjerte- og karsykdommer og mage- og andre helseproblemer.

Honningfella

- Unge, entusiastiske arbeidere, spesielt i en del nye næringer, går rett inn i det arbeidslivforskere kaller honningfella, sier Wannag. De finner arbeidet så morsomt og spennende at de jobber nesten døgnet rundt, til de klapper sammen. Andre arbeidstakere i næringer hvor presset om mer effektivitet er tungt, eller i det offentlige hvor det profesjonelle ansvaret overfor pasient eller klient er stort, reagerer også overfor nye, store arbeidskrav ved å arbeide på egen fritid for å få det til å gå rundt.

- Man kan si at deler av det private og offentlige næringsliv nå drives på en slags dugnad fra de ansattes side. Dette øker risikoen for å bli for tidlig utslitt i arbeidslivet - nedbrent. La heller belastningen bli passe stor og jevn over hele arbeidslivet. Da kan vi arbeide med entusiasme og god helse til vi er minst 70 år om vi har nyttige og interessante arbeidsoppgaver.

Høyere tempo

Økt intensitet er en av de hyppigste årsakene til klager over arbeidsforholdene. Stadig mer arbeid skal utføres på kortere tid. Tidsrammene settes i praksis ofte av kunden eller klienten. Det hjelper ikke å ha beskyttelse i en godt tilrettelagt arbeidsplass når arbeidsmengden din øker mens du har den samme arbeidstid til rådighet.

Det stadig sterkere arbeidspresset øker også risikoen for å bli for tidlig utslitt i arbeidslivet, som igjen kan lede til avgang fra arbeidslivet. I tillegg kommer den stadig større usikkerheten vi har i moderne arbeidsliv. Den er for mange en belastning i seg selv.

- Ser vi konturen av et samfunn der den nasjonale velstanden bygger på en stor mengde utslitte medmennesker? Er det et slikt samfunn vi ønsker? spør Wannag.

Ingen fasit

Ingen, heller ikke Arbeidstilsynet, har i dag en ideell oppskrift på hvordan vi skal få bedret de dårlige arbeidsplassene, innrømmer Wannag. Men et kjennetegn ved dårlige arbeidsplasser er at de ofte har usunne personalforhold, gjerne mellom ledelse og arbeidstakere. Intensiteten i arbeidet er høyt og ledelsen setter krav uten å gi ressurser. Ansvarsforholdene er uklare, bemanningen er for lav og utstyret umoderne.

Det kan synes som en effektivitetsgevinst i disse bedriftene tas ut ved at arbeidstakerne får dårligere forhold. Axel Wannag stiller spørsmålet om vi egentlig står overfor en grunnleggende mangel på empatiske evner hos dem som styrer i slike virksomheter, en manglende evne til å se "den andre" - arbeidstakeren? Trenger disse bedriftene en ny kultur som ligner mer på musketerenes motto - en for alle, alle for en?

- I alle fall synes det som det mange steder er liten interesse for arbeidsmiljøet og for helsen innen arbeidslivet. Vi hører mange fine ord i festtalene, men handling mangler! sier overlege Axel Wannag.