Det var stor ingeniørkunst når verdens største statue av Jesus Kristus skulle opp i Swiebodzin i Polen i 2010. Statuen er 54 meter høy, uten sokkel. Til sammenligning er statuen i Rio de Janeiro 33 meter høy. (Bilde: JANEK SKARZYNSKI, SCANPIX)
I artikkelen "Kan religionen teknifiseres?" tar TU opp det store spørsmålet om det er mulig å kombinere troen på vitenskap og troen på en Gud. (Bilde: Teknisk Ukeblad)
Ingeniøren Odd Hoftun bygget industri og kraft i Nepal, for å bedre folks livsgrunnlag. Ifølge Store Norske Leksikon var hans verdier hentet fra haugiansk hverdagskristendom, grundtvigiansk folkeopplysning og arbeiderklassens solidaritetstanke og krav om sosial rettferdighet. (Bilde: Ukjent)

TEKNISK UKEBLAD 160 ÅR

«Jesus må oppfattes som en slags ingeniørtype»

Slik skulle julens budskap appellere til teknologene for 81 år siden.

Kanskje har du tung naturvitenskapelig kompetanse? Du er vel vitende om at Betlehemsstjerna i beste fall var et dokumenterbart astronomisk objekt, om det ikke bare var oppspinn alt sammen. Kan du som oppegående teknolog tro at det virkelig ble født en frelser i en stall i Midtøsten for 2000 år siden?

Det nydigitaliserte arkivet til Teknisk Ukeblad er fullt av godbiter fra 160 år med dyptpløyende teknologihistorie. Denne artikkelen går til de av våre ingeniørlesere som nå måtte gruble seg inn i julehøytiden.

Les også: Googles prototyp på førerløs bil er klar for veien

Gud vs Vitenskapen

I det Herrens år 1933 tar TU opp det store spørsmålet som har utfordret kristne naturvitere i århundrer. Kan de tro på det kristne budskapet samtidig som de tror på naturvitenskapens sannheter, spør journalist og maskiningeniør Ole Hvamb i artikkelen «Kan religionen teknifiseres?».

Hvamb er inspirert av en artikkel av professor Charles F. Scott ved Yale-universitetet – i det tekniske fagskriftet Electric Journal:

«De religiøse ledere må vende sig bort fra fortiden og iklæ religionens sannheter en slik form at den moderne civilisasjon kan akseptere den, uten å gi avkall på sin tekniske oppfatning.»

TU-journalist Hvamb konkluderer med at det «hører amerikansk freidighet og optimisme til en slik oppfatning».

Les også: Slik blir den nye brua over Nidelva

Teknologien helbreder

Professor Scott ved Yale velger å forene teknologi og religion ved å vise til at «vitenskapen stiller midler til disposisjon for å fullføre Jesu planer»:

  • Jesus helbredet syke. Moderne vitenskap helbreder. Den elektriske strøm fra Niagara frembringer kjemikalier som fjerner tyfusbakterien fra den kommunale vannforsyningen.
  • Jesus ga til de fattige og hjalp de ulykkelige. Moderne landbruksmaskiner løser vanskeligheter med matforsyning. Tog og skip kan frakte maten og hindre sult andre steder.

Den eneste løsningen er at «religionen må omformes på teknisk grunnlag og at Jesus må oppfattes som en slags ingeniørtype», skriver maskiningeniør Ole Hvamb i artikkelen.

Les også: Juleevangeliet ryker på ti plattformer i år

I artikkelen "Kan religionen teknifiseres?" tar TU opp det store spørsmålet om det er mulig å kombinere troen på vitenskap og troen på en Gud.
I artikkelen Teknisk Ukeblad

Jesus fra "ingeniørfamilie"?

Nå i 2014 finner vi fram til den kristne sivilingeniøren og bloggeren Bjørn-Are Davidsen. Han har brukt mer tid enn de fleste på å gruble over forholdet mellom religion og vitenskap. Han har blant annet skrevet boka «Da jorden ble flat». Der tar han opp det han mener er «myter og vandrehistorier om Kirkens forhold til fremskrittet».

– Slik jeg oppfatter TU-artikkelen handler den om å bruke teknologi til å bedre menneskets kår. Dette er ingen ny tanke, tvert i mot har den vært ganske sentral i historien. Det er rett og slett den måten å bruke teknologi som har preget den vestlige historien, forteller Davidsen.

Han mener at Jesus var fra noe i retning av en ingeniørfamilie.

– Ettersom det at han kalles for «sønn av en snekker» (tekton) mer presist kan oversettes i retning av «en håndverker», begrunner Davidsen.

Les også: Dette gir TU-leserne bort til jul

Ingeniørens kall

Davidsen forteller om kristne ingeniørers lange tradisjon for at arbeidets mål er «å bygge og tjene», for å ære Gud. Han viser til den kristne ingeniøren Odd Hoftun som bygget opp industri og kraftverk i det fattige fjellandet Nepal.

– Jeg støtter det kanskje litt romantiske synet at ingeniører bør arbeide med teknologi som er til det beste, eller som direkte eller indirekte kan brukes til å skape bedre liv. Det betyr ikke at man kan eller bør la være å jobbe med all slags teknologi som kan brukes ødeleggende. Økser kan brukes til å hogge trær og til å drepe. Biler kan brukes til syketransport og ran, sier Davidsen.

Han synes det er krevende å finne eksempler på entydig ond ingeniørvitenskap, «utenom superskurker i tegneserier».

– Men vi snakker ganske opplagt om dette om man designer for eksempel gasskammere eller Hitlers supervåpen i 1944, altså der man vet eller bør vite at formålet er bevisst ondt. Så finnes det sikkert mer dagsaktuelle dilemmaer innen våpenindustri, gruvevirksomhet, nedhogging av regnskog, kjemisk industri knyttet til alt fra miljø til militære, men der får andre enn meg bli veldig konkrete.

Les også: Se hva arkeologene fant ved Follobane-traséen

Ingeniøren Odd Hoftun bygget industri og kraft i Nepal, for å bedre folks livsgrunnlag. Ifølge Store Norske Leksikon var hans verdier hentet fra haugiansk hverdagskristendom, grundtvigiansk folkeopplysning og arbeiderklassens solidaritetstanke og krav om sosial rettferdighet.
Ingeniøren Odd Hoftun bygget industri og kraft i Nepal, for å bedre folks livsgrunnlag. Ifølge Store Norske Leksikon var hans verdier hentet fra haugiansk hverdagskristendom, grundtvigiansk folkeopplysning og arbeiderklassens solidaritetstanke og krav om sosial rettferdighet. Ukjent

Miraklene

Vi spør hvordan ingeniører med tung naturvitenskapelig og realfaglig bakgrunn kan tro på miraklene som omtales i Bibelen – med skapelseshistorien, vandring på vannet, deling av hav, helbredelse av syke og lignende “umuligheter”.

– En kristen sivilingeniør kan uten problemer tro på mirakler. Hvis man først tenker at Gud har skapt universet, er det ingen logisk utfordring med andre mirakler. Det betyr ikke at man uten videre skal tro på alle mirakelpåstander, men at man ikke automatisk vil utelukke alle. Så er spørsmålet hva som skal til for å tro på noen konkrete i det hele tatt. Det handler mye om historisk kontekst, om de inngår i en logisk sammenheng og tillit til overleveringer, mener Davidsen.

Les også: Yme-fjerneren oppkalt etter avdød nazi-ingeniør

Ingeniørenes "offer"

Til slutt har vi i god TU-ånd sjekket siste ingeniørmote fra Statene i dag. Som for 81 år siden er det i USA de fleste diskusjonene om ingeniørens forhold til høyere makter foregår også nå for tiden.

Innlegget til ingeniøren Max Deffenbaugh på Christian Engineering Conference tar den teologiske analaysen av ingeniørrollen et steg videre. Også han viser til at ingeniører bør ære Gud ved å utvikle teknologi som møter reelle menneskelige behov. Han trekker imidlertid også paralleller til lidelseshistorien, der Jesus ble korsfestet og til slutt døde.

Deffenbaugh viser til at arbeidet som ingeniør sjelden er en sammenhengende opptur fra suksess til enda større suksess:

«Det er utfordringer, tilbakeslag, kjedsommelighet og tekniske feil. Ingeniørens utfordring er å skille mellom vanskeligheter som han bør holde ut for å tjene Gud og vanskeligheter som indikerer at han bør bytte jobb».

Flere utgreiinger om ingeniørenes lidelseshistorie bør vi  vel strengt talt spare til Påsken. Ha en velsignet god jul!

Les også:

Disse julelysene går på rosenkål  

Dette er de vanligste årsakene til brann i boligen

Vi har testet ni aktivitetstrackere. Dette er de beste