Utsikten fra den nye loftsstuen som det tok Byggesakskontoret i Trondheim 2,5 år å godkjenne. (Bilde: Lars Bugge Aarset)

BYGGESAKSKONTORET

«Jeg skulle innrede 10 kvadrat på loftet. Byggesakskontoret brukte 2,5 år»

Avslag etter avslag etter avslag, skriver Lars Bugge Aarset.

  • Av Lars Bugge Aarset, tålmodig innbygger, Trondheim (@larsaarset)

Høst 2012:

Jeg: – Ønsker å innrede loft på ti kvadratmeter til liten loftsstue med tre takvindu for lys og utsikt. Ute i god tid. Avtale med byggmester og arkitekt. Planlagt byggestart vår 2013.

Byggesakskontoret (BS): – Nei! Et rom skal dekke det behovet rommet er ment å ha. Vi mener rommet er for lite til å innredes. Dette i henhold til Plan- og bygningsloven.

Jeg: – Søker likevel. Skisserer rømningsveier via trapp og takvindu.

BS: – Avslag! Ikke tilfredsstillende krav til rømning.

Jeg: – Hva må jeg gjøre for å tilfredsstille branntekniske krav?

BS: – Vet ikke! Byggesak har ikke brannteknisk kompetanse.

Jeg: – Sitter jeg i møte med tre arkitekter som ikke kan vurdere en brannstige?

BS: – Øh, ja.

Jeg: – Hvordan kan dere gi avslag av branntekniske årsaker hvis dere ikke har brannteknisk kompetanse?

BS: – Njaaa, det er en som jobber her som kan litt, og som vi pleier å spørre.

Jeg: – Ja vel? Men hva må jeg gjøre for å få det godkjent?

BS: – Dette er tiltaksklasse II. Vi krever brannteknisk prosjektering fra ekstern part. Må i tillegg godkjennes av tredjepart (Min arkitekt kun sertifisert for tiltaksklasse I)

Jeg: – Så jeg må til to eksterne firma for å få søknad godkjent?

BS: – Ja, men vi avslår jo uansett. Vi vil stille krav om brannstige med ryggbøyle (selv om vi ikke har kompetanse). Vil ikke bli godkjent av byantikvaren. (Omtrent her gir min erfarne arkitekt opp)

Brannteknisk utredning

Jeg innhenter tilbud på brannteknisk utredning. Anslår at utfylling av skjema og tegne piler på ferdig skisse maksimalt tar to timer. At Sweco ga tilbud på 50+ timer (65000 kr) er en annen historie. Konkurrenten fakturerte kun 15 timer (20500 kr).

Brannteknisk konsulent: – Åpent loft er del av underliggende etasje. Ekstra rømningsvei er derfor ikke nødvendig. (Strengt tatt mitt forslag, men konsulenten var enig og fakturerte ikke ekstra.)

Byggesakskontoret hadde begrunnet sitt avslag med at planlagte rømningsveier, som de ikke hadde kompetanse til å vurdere, ikke var tilstrekkelige.

Loftet klassifiseres nå kun som tiltaksklasse I. Utredningen jeg nettopp har betalt for var unødvendig, det samme gjelder kravet om godkjenning fra tredjepart.

BS: – Når kvalifisert foretak tar ansvar for at løsningen er tilfredsstillende, vil vi ikke (!) overprøve dette.

Her kunne historien gjerne sluttet.

Nye avslag

BS: – Vi godkjenner ikke takvindu da det er relativt få eksempler på bruk av takvindu i området.

Jeg: – De fleste hus i området har takvindu.

BS: – Økt grad av synlighet øker takets betydning for fasaden og byggets arkitektoniske uttrykk.

Jeg: – Takflaten er knapt synlig fra noe sted som helst. Ingen naboer har innsigelser, heller ikke den eneste som har mulighet til å se taket.

BS: – Ikke akseptabelt med takvindu helt oppe i møneregionen.

Jeg: – Nye takvinduer blir lavere enn eksisterende takvindu.

BS: – Omfattende bruk av takvindu kan skape mønster for senere avgjørelser i lignende saker.

Jeg: – Flere hus i området har større og flere takvindu, godt synlig fra gate og fra vernet friområde.

BS: – I kommunens aktsomhetsplan er området kategorisert som hensynssone.

Jeg: – Området er ikke fredet, det er ingen sikringssone, huset har ikke antikvarisk verdi og ligger ikke i et bevaringsområde.

BS: – Byantikvaren mener takvinduene det er søkt om er for store. Byggesakskontoret slutter seg til dette.

Jeg: – Hvorfor avslag på mindre og lite synlig fasadeendring på et bygg uten antikvarisk verdi når det godtas store og synlige fasadeforandringer på nabobygg med antikvarisk verdi og på bygg som ligger i bevaringsområder?

Byggesakskontoret begynner å gå tom for problemer. Tillater nå to små vinduer, ikke tre større som jeg ønsker. Disse blir for små til å gi ståhøyde og utsikt, som er hele hensikten med utbyggingen.

Legger seg minst mulig borti

Vår 2014: Et overraskende intervju med bygningssjefen i Ukeadressa:

– Vi legger lista lavt. Byggesakskontoret legger seg i minst mulig grad opp i hvordan folk vil bygge ut huset sitt. Hoel applauderer tidens trend som viser hva som er gammelt og hva som er nytt. – Vi synes det er bra at det bygges i nåtidens arkitektur, heller enn at man forsøker å kopiere gammel stil. Det er ikke kommunens jobb å overprøve den enkeltes smak. Lista skal legges på det akseptable, ikke det optimale. Holder du deg innenfor det som er rimelig akseptabelt, er det altså opp til deg hvordan du vil bygge på huset ditt. Småhusområder tåler som regel variasjon i stilarter og arkitektoniske uttrykk, så lenge bygningsvolumene har dimensjoner som passer inn.

Med all respekt, det er ikke akkurat slik det oppleves å være kunde hos Byggesakskontoret.

På grunn av flere uriktige forutsetninger for vedtaket ber jeg om ny vurdering av størrelse og antall takvindu. (Jeg hopper over et utall telefoner, ikke svar, fraværsmeldinger, «travelt denne uken», e-poster, brev, nye skisser, reviderte tegninger, presiseringer og avklaringer med arkitekt.)

Vår 2015: Jeg har kastet bort 20500 kroner på brannteknisk utredning. Rømningsveier som ikke ble godkjent var overflødige.

Byggmester ble lei av å vente og har pensjonert seg (ja, faktisk!). Ny byggmester er over 200000 kroner dyrere. Byggekostnadene er mer enn doblet i løpet av byggesaksbehandlingen.

Nå godtar Byggesakskontoret to takvinduer av samme størrelse som det opprinnelig ble søkt om.

Jeg: – Vil det si at jeg nå kan bygge?

BS: – Å nei! Kun rammetillatelse er godkjent. Du må først søke om igangsettingstillatelse.

Sommer 2015: Loft ferdig, flott utsikt over by og fjord. Dyktig snekker bygde på få uker det loftet som Byggesakskontoret brukte 2,5 år på å godkjenne.

Trondheim har mål om fortetting og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur.

Vær så god! Mitt bidrag er ti kvadratmeter.

Bygningssjef Steinulf Hoel i Trondheim kommune har fått kronikken forelagt, og sender følgende svar:

Lars Bugge Aarset gir sin versjon av prosessen med å søke om et byggeprosjekt.  Selv om vi ikke kjenner oss igjen i den beskrivelsen som gis, så må vi erkjenne at det er dette inntrykket han sitter igjen med. Det tar vi på alvor.

Innlegget viser at prosessen oppfattes vanskelig og er i så måte et viktig innspill for oss i vårt videre arbeid med å forenkle og forbedre tjenesten.

Byggesakskontoret har i de siste 3-4 årene jobbet mye med kundebehandling og service, noe som også vises gjennom gode resultater i de brukerundersøkelsene vi har foretatt de senere år.

Vi mottar ukentlig flere gode tilbakemeldinger på servicerettet saksbehandling fra våre kunder. I siste brukerundersøkelse svarte 80 % at de var fornøyde med byggesakstjenesten, som er en økning på 10 % sammenlignet med foregående undersøkelse.

Systemet for å søke om byggetillatelse er i dag unødvendig vanskelig, og vi kan ikke forvente at alle for eksempel forstår systemet med ansvarsrett og kommunens objektive rolle knyttet til godkjenning av foretak og deres valgte tekniske løsninger.

Dette gjelder for eksempel ved vurdering av oppfyllelse av branntekniske krav hvor vi ikke har anledning til å angi løsningen, men vurdere foreslått løsning opp mot gjeldende tekniske krav. Dette stiller ekstra store krav til oss som jobber med dette til daglig.

Vi mener det å søke om byggetillatelse må kunne forenkles og gjøres mer forståelig, noe innlegget også bekrefter. Det skal ikke være nødvendig å sette seg inn i alle lover og søknadsprosesser for å søke om tillatelse til et mindre byggeprosjekt, men vi ser i større grad enn tidligere at byggherre har vært nødt til å engasjere profesjonell hjelp for å søke om tillatelse.

Sentrale myndigheter og kommuner rundt om i landet har en vei å gå. Trondheim kommune går den veien nå. Vi er blant annet som en av de første kommunene i landet i ferd med å anskaffe en intuitiv og veiledende søknadsportal som innbyggerne kan bruke når de skal søke om byggetillatelse.

I kombinasjon med stort fokus på forbedring og forenkling av interne rutiner og systemer er vi sikre på at dette vil bety en enklere hverdag for våre kunder i fremtiden.

Kronikken har også stått på trykk i Adresseavisen.