Professor Jon Bing utenfor det fiolette huset hans på Kampen i Oslo. (Bilde: Ragnhild Lunner)

PROFIL: JON BING

– Jeg skulle gjerne vært på en strand. Som er god og varm. Og hatt det hyggelig sammen med kona mi

Det siste intervjuet med rettsinformatikkens far - Jon Bing.

Intervjuet med Jon Bing er blitt utsatt to ganger på grunn av alvorlig sykdom. Mens han leder vei gjennom sitt karakteristiske fiolette hus – yndlingsfargen – på Kampen i Oslo, forteller han at helseproblemene har gått ut over arbeidskraften.

Alle Teknisk Ukeblad har snakket med i forkant av intervjuet, har fremhevet Bings store arbeidskapasitet.

– Det er en overdrivelse, fordi jeg arbeider med ting jeg liker, og dermed blir det ikke noen særlig stor forskjell på det å ha fritid og det å arbeide. Jeg er så heldig at jeg klassifiserer min tilstedeværelse på fotballbanen som arbeid.

– Du har jo jobbet mye. Hvilke konsekvenser har det at du blir så oppslukt?

– Det går på bekostning av familien, hun jeg bor sammen med. At jeg ikke tenker på at vi bør gjøre ting sammen, og at jeg blir sittende å gjøre mitt. Det er mye sosialt liv som blir utelukket.

– Når slapper du mest av?

– Når jeg ikke har en deadline, men får skrive noe jeg har lyst til å skrive. Og under et måltid sammen med familie og venner, mens jeg lager maten.

Jon Bing uenig med Wozniak: – Internett er ikke intelligent

Mandagsklubber

– Dette er mitt yndlingsrom. Første mandag i hver måned fyller jeg det med studenter og kaller ­det mandagsklubben.

Bing er kommet til kjøkkenavdelingen. Fylt til randen med ting, tang og elefantkopper – en kjær samlehobby– setter han seg ved sitt kjempelange spisebord.

– En av dine ansatte sa at du har et ekstra ­sosialt gen?

– Et forskningsmiljø består ikke av én person.

Papegøyen Sara uttaler seg sterkt fra sidelinjen om besøket, med høylydt skvaldring, og, av en eller annen grunn, mjauing. Hun er oppkalt etter «System for analyse av rettslige avgjørelser», et tidlig verktøy i Bings karriere. Det ble utviklet ved Senter for rettsinformatikk på Universitetet i Oslo, som han startet på 1970-tallet.

Bing er opptatt av å bryte barrierene mellom studenter og ansatte.

– Vi pleide å si at forskjellen på en internasjonalt anerkjent ekspert i rettsinformatikk og en norsk juridisk student var ca. seks måneder. Vi brukte jo tidlig studenter som internasjonale konsulenter.

Les også: Vil gjøre Bylarm til storstue for IT-entreprenørskap

Professor Jon Bing
Fullt hus: Kjøkkenet er fullt av design fra Philippe Starck, mugger, elefantkopper og et bilde av Bings egen husvegg (også iført elefant). Ragnhild Lunner

Informatikere vs. jurister

Med teaterstykket «Å miste eit romskip» på Det norske teatret tidlig på 70-tallet hadde Bing andre prioriteringer enn akademisk karriere. Men han lærte seg programmering i Cobol, arrangerte et suksessfullt seminar og så var et nytt senter født.

– En av kollegene dine sa at du hadde jobbet så mye med informatikere at de så på deg som en fullverdig informatiker. Hvordan er det å jobbe i spennet mellom fagene?

– Det har vært tungt, du falt mellom to stoler mesteparten av 70-tallet. Som jurist skal du anvende rettslige regler direkte knyttet til informasjonsteknologien, som du må forstå. Det nytter ikke å spørre en informatiker, for han kan ikke jussen.

– Hvordan bygger du bro mellom disiplinene?

– Det enkleste av alt: prøve å forklare det så nøyaktig, men enkelt som mulig. Det har gått sport i det å kunne beskrive teknologien enkelt og fullstendig i dommer, helst litt bedre enn ekspertvitnene.

– Føler du at forholdet mellom informatikere og jurister har endret seg?

– Veldig. Ikke minst fordi vi har innført faget forvaltningsinformatikk, med en komponent av samfunnsvitenskap, informatikk og juss. Det er en fremtidsutdannelse!

Les også: – Det er i Norge det nye innen videokonferanse ser dagens lys

Professor Jon Bing
Bing med bling: Signettring med familiens våpenskjold. Legg merke til elefantkoppen. Ragnhild Lunner

Fremtidsoptimisme

– Du snakker mye om fremtiden, med foredraget «Framtiden er ikke hva den en gang var», hva mener du med det?

– Milepæler som «2001 en romodyssé» og «1984» viser at det vi frykter eller håpet på for fremtiden har forandret seg, og at forestillingene om hva fremtiden kan bli, er noe annet i dag enn det vi trodde da.

– Er du bekymret?

– Det er spørsmål om hvilket oppdrag jeg får. Det er nokså skummelt å få et så komplekst sammenvevet samfunn at vi selv ikke har overblikk. At vi må være avhengige av maskiner for å skape den typen overvåking av systemer som er nødvendig for at ting skal fungere. Jeg kaller det tingenes internett, at du kan kommunisere med kaffekoppen din online.

– Det er jo noe mange ville oppleve som positivt?

– Ja, men det innebærer en detaljert oversikt over alt du gjør, hvem du er og hvor du sover.

– Hvilket potensial ser du at internett kan ha?

– Det er veldig spennende, jeg ser for meg at utviklingen går dit hen at internett er med deg overalt, som en drakt du trer på deg – en ny virkelighet. Google glass er et bilde på hva som kan komme, du slår det ikke på. I dag er du tilknyttet hele tiden, men noen av oss husker at du måtte ringe opp et modem.

– Hva kunne du ønske at teknologien fikk til?

– Jeg håper den vil gi muligheter til, som filmen, å fortelle eventyr og dokumentere virkelighet med ny opplevelsesteknologi, og at den skaper bedre forståelse for enkeltmennesker og kulturer.

Les også: Dette er verdens smarteste selskap

Professor Jon Bing
Detaljer: Det er så mange ting i huset til Bing. Plutselig åpenbarer noen utradisjonelle konstellasjoner seg. Ragnhild Lunner

Ikke mest mulig personvern

– Du har vært leder av Personvernnemda. Hvilke hensyn mener du er viktigst å ta når man forvalter personers informasjon?

– Hensynet til de verdier som folk ønsker å få og verne, og kanskje være litt konservativ, ikke gi slipp på verdier ved første øksehugg. Ikke nødvendigvis at du skal være restriktiv eller gi mest mulig vern. Utviklingen må ikke gå raskere enn at det er mulig å styre den politisk, og den eneste hjelpen vi har er en politisk debatt. Datalagringsdirektivet gjorde personvern til noe forståelig og fikk det opp på agendaen.

For noen år siden ga Bing ut en bok som het «Overvåkning i et rettssamfunn», en analyse av de fullmaktene ulike aktører har til å overvåke i et rettssamfunn. Han påpeker at det er mange.

– Hvis du kan gi ett råd til politikerne, hva ville det vært?

– Ikke at de skal holde en bestemt grense, men holde seg informert om utviklingen. Jeg blir veldig irritert når jeg hører folk si «jeg har ikke tatt i bruk Windows 8 fordi jeg klarer meg så godt med Windows XP». Da har du skåret av muligheten til å skjønne den utvikling som ligger i bruken av ditt daglige arbeidsredskap. Uten at dette er noen lovtale av Windows.

Les også: Apples siste patent vil pulsklokken til livs

Professor Jon Bing
Hylla full: Bing hadde en bokhylle full av faglitteratur han hadde skrevet selv - og en hylle med skjønnlitteratur han hadde forfattet. Han skrev sin første roman på barneskolen. Ragnhild Lunner

Fremtidssyn

Professor Jon Bing
Favoritten: Bing samlet på elefanter og mente det skyldtes de egenforfattede elefanthistoriene til bestemoren da han var liten. Det manglet derfor ikke på alternativer da Jon Bing skulle trekke fram sin yndling, og samlefiguren med dress kom høyt opp på lista. Ragnhild Lunner
Bing blir kalt en teknologisk spådomsmann. Han var tidlig ute med å spå smarttelefonen, helautomatiske biler og e-boka.

– Jeg gjør ikke krav på å være noen spåmann. Men du kan se noen tendenser i din egen samtid, som du kan se en logisk forlengelse av, et forvarsel. Jeg sa før 1980 at det kom til å være datamaskiner i ethvert hjem, fordi jeg så nytten av det. I 1984 skrev jeg «Den røde boken», den har jo blitt realisert.

Bing nikker bort mot e-boken som ligger på en stol i hjørnet.

– Er det andre utfordringer du er opptatt av?

– Spørsmålet om hvorvidt menneskerettigheter kan tilordnes kunstige organismer. Kan genmodifiserte mennesker gjøre krav på menneskerettigheter? Hvilken status har proteser som er styrt av nervebanene eller andre inngrep i mennesker? Dette er et klassisk sci-fi-tema, og kan være en juridisk forelesning.

– Er din interesse for vitenskap bakgrunnen for at du skriver sci-fi?

– Mine eldste skrivepresentasjoner er fra førsteklasse på barneskolen, da begynte jeg å skrive eventyr på egenhånd. Den første romanen het «Rakettskipet Rollo» – et oppgulp av det jeg ellers hadde lest. Meget slett.

Bing bestemte seg for å skrive uten én helt som leder, men med demokratiske beslutninger og konfliktløsing uten vold. Og synlige kvinner, ikke bare som bifigurer.

– Du ga deg selv en ganske heftig utfordring med hensyn til normen?

– Ja, det er helt riktig. Men jeg tror jeg klarte å gjøre det i «Azur». Det er litt effekt i at den kalles «Kapteinens planet». Så treffer de kapteinen, som er en kvinne. Og fremdeles skaper det reaksjoner. Det er litt trist. Det er lenge siden 1975.

Les også: Tror «Outernet» er i overkant optimistisk

Professor Jon Bing
Detaljer: Fiolett benk og elefantdetalj på postkassa gir noen hint om beboeren. Ragnhild Lunner

Skriver for hånd

For å motvirke kommunikasjonssperre skriver Bing manusene for hånd – med fiolett blekkpenn.

– Du holder kåserier, er det noen fellesnevner for det du vil at publikum skal ta med seg?

– Ja, de skal skjønne at i den nære fremtid vil det skje like store forandringer som det har vært i vår tid.

– Er det noen utvikling de siste 30 åra som du er ekstra glad for?

– Ja, PC-en er en spennende utvikling, men husk at heller ikke de var noen fordel i begynnelsen, hvor merkelig det enn må høres ut. Vi hadde terminaler som var knyttet sammen i en stor maskin, og nettverket forsvant med datamaskinene.

– Kommunikasjonen har blitt mer effektiv, har det tippet over i noe anti-sosialt?

– En av mine kjepphester er den intensiverte kommunikasjonen og at den også fører til en isolasjon. Så tidlig som i 1909 handlet novellen «Maskinen stanser» om en kvinne som satt alene i et seks kvadratmeter stort rom og kommuniserte med sin sønn på den andre siden av jorden – med en bildetelefon.

– Tror du folk er nok bevisste på det?

– Nei, jeg tror ikke folk er bevisste nok på det i det hele tatt. Folk er som vann, de renner der hvor det er lettest. Det er på mange måter en dyster observasjon. Når jeg spør folk hva de gjør om de ikke finner ei bok i bokhylla, så svarer de ofte biblioteket, selv om det er ett år siden de var der sist. Vi bruker det som er nært oss i stedet. Mine studenter har kalt det «lex armlengde2».

– Da er jo det interessant at du som driver det senteret som har med dette å gjøre, også er den professoren som inviterer folk hjem til kjøkkenbordet for å snakke med hverandre?

– Ja, det har jeg ikke tenkt på selv. Man slipper å treffe hverandre i køen på postkontoret, og det kan man jo se på som en ulempe, men selvsagt savner jeg ikke køen. Det man må gjøre er å oppgradere det menneskelige samværet. Kanskje vil vi totalt sett ha mer medmenneskelig kommunikasjon på grunn av færre polkøer, men den skal ha høyere kvalitet.

Les også: – Barn googler seg til digital demens

Professor Jon Bing
Elefanter: Jon Bings yndlingsdyr var elefanten som også står som symbol utenfor det fiolette huset hans på Kampen i Oslo. Ragnhild Lunner

Føler seg utilstrekkelig

En nær venn av Bing forteller at han er svært gavmild og at han ville gått i krigen med ham.

– Hvordan ser du på deg selv som venn?

– Jeg ser meg som utilstrekkelig. Jeg tror ikke at jeg er egoistisk, men jeg har lett for å bli selvopptatt. Dermed gjør jeg ikke alt jeg burde gjøre for mine venner, som ofte gjør veldig mye for meg.

– Men selv om du selv anser deg som utilstrekkelig, kan jo dine venner se på deg som tilstrekkelig?

– Jeg hører ofte folk si at jeg er et sosialt menneske. Og det mener jeg er feil. Jeg trives forferdelig godt alene.

– Hvorfor tror du at de har misforstått?

– Det tror jeg er fordi jeg har gjort sånne krafttak, som for eksempel mandagsklubbene, som jeg jo setter veldig stor pris på selv også, men som ikke er noe uttrykk for en iboende sosial glede over samværet med andre mennesker, men en innsikt i at det er nyttig og nødvendig.

– Hva tenker du at du burde gjort mer?

– Jeg tenker at jeg burde vært borti blomsterbutikken og kjøpt en ny bukett til en av mine kolleger som nettopp har fått diagnosen brystkreft, går på cellekur og har det ganske jævlig. Det burde jeg gjort.

Les også: Han reiser med 12 sim-kort i lomma

Professor Jon Bing
Våpenskjold: Ikke mange familier har våpenskjold med støttenner. Ragnhild Lunner

Alvorlig syk

Katten Augusta hopper plutselig opp på bordet, smyger seg inn til matfar og lar halen gli oppunder haken hans. Hun bryr seg ikke nevneverdig om de rettsinformatiske og medmenneskelige problemstillingene som blir tatt opp ved bordet, men ser seg fornøyd med litt kløing under øret.

– Hennes fulle navn er Ada Augusta Lady of Lovelace, datteren til Lord Byron og historiens første dataprogrammerer, forteller Bing.

– Du har vært syk de siste årene…

– Ja, i oktober stanset hjertet mitt for en tid. Jeg lå fem uker i respirator og 85 prosent av muskelmassen forsvant.

– Har du vært redd for å dø?

– Merkelig nok så har jeg ikke det. Jeg har tenkt mye på det, så jeg kan ha angst om natten. Men jeg har ikke vært redd for å dø. Legene syns det var rart at jeg lå der etter en hjertestans og ikke følte det som et problem. Den første perioden husker jeg ikke. De sier at jeg kan være glad for det. Jeg skrev drømmene mine i et notat kalt «Spiratordrømmer». Utdrag fra dette ble trykket i Tidsskrift for Den norske legeforening.

– Hvorfor tror du at du ikke har vært redd?

– Det kan jeg takke de menneskene som har stått rundt meg for.

– Var det noe du tenkte du skulle gjort?

– På en måte er det det. Jeg skulle gjerne vært på en strand. Som er god og varm. Og hatt det hyggelig sammen med kona mi.  Men jeg har ingen uoppgjorte prosjekter. Det er mange prosjekter jeg ikke har gjennomført, men det får gå som det går.

Les også: Slik holder du dokumentene dine hemmelig