PÅ TILSKUERPLASS: Nå kommenterer Halvard Hanevold skiskytingen, fremfor å utøve den selv. Her på idrettsarenaen i Asker, hvor han har eget sete. (Bilde: Håkon Jacobsen)

– Jeg hadde vanvittig lyst til å bli god

  • Karriere

Halvard Hanevold:

  • Norsk skiskytter.
  • Født 1969, bosatt i Asker.
  • La opp i 2010 etter 18 år på landslaget.
  • Utdannet sivilingeniør fra NTH i Trondheim, i industriell økonomi og teknologiledelse.
  • Bare Ole Einar Bjørndalen har flere internasjonale medaljer.
  • Ekspertkommentator for årets skiskyttersesong på NRK.
  • Driver selskapet Halvard Hanevold AS.

– Man må jo være ingeniør for å kunne dekonstruere og fortære dette, sier Halvard Hanevold. Han sitter på kafé Overens i Asker sentrum og sikter til tårnet av et smørbrød han har foran seg.

Og ingeniør er han. Hva vil han gjøre med sivilingeniørutdannelsen sin nå som han har lagt opp idrettskarrieren? Det skal vi komme tilbake til.





Underdog

Få trodde at unge Hanevold skulle hevde seg som senior i noe internasjonalt mesterskap da han som ung gutt begynte med skiskyting.

At han skulle gå fra å være underdog på det lokale idrettslaget til medlem av skiskytterlandslaget i 18 år, delta i fem OL og femten VM, vinne tre OL-gull og fem VM-gull (i tillegg til 14 andre OL-og VM-medaljer) og få ti seire og førti pallplasseringer i verdenscupen i skiskyting. Eller at gullet på stafetten i Vancouver ville gjøre ham til tidenes eldste, norske gullvinner i vinter-OL.

Unge Halvard Hanevold var en spjæling.

– Jeg var ikke noe talent, verken teknisk eller fysisk. Men jeg var ikke dummere enn at jeg skjønte at jeg var sent utviklet. Jeg tenkte at hvis jeg bare vokste litt til. Jeg så frem til å komme i puberteten, for å si det sånn, smiler Hanevold.

Les også: Kombinerer toppidrett og toppstudier

SISTE OL: Halvard Hanevold i aksjon på herrenes sprint i skiskyting i Whistler Olympic Park under OL i Vancouver 2010. FOTO: Scanpix Junge, Heiko

Innbitt trening

Det var faren som først fikk ham ut i skiløypa og bestefaren som ga ham den første børsa. På tross av en noe treg start sluttet han ikke, selv om han noen ganger gruet seg til de harde øktene etter skoletid.

– Det var vondt å ta seg helt ut. Men det er også bra, for skal du mestre noe, og det gjelder alle sider av livet, må du være villig til å gå ut av det som er komfortabelt. Ellers kommer du ikke noen vei.

– Hva fikk deg til å fortsette?

– Det var gøy å være i miljøet, som var hyggelig og konkurransepreget. Og så hadde jeg så vanvittig lyst til å bli god. Jeg hadde lyst til å bli like god som Ola Staxrud. Særlig da jeg var 16 år og ti minutter bak ham.

Søsteren minnes en bror som stadig sto i den gule skitrikoten og siktet rundt om i stua.

– Men jeg fikk det ikke til. Stående er vanskelig for en 14-åring. Jeg klarte ikke å legge fra meg børsa før jeg fikk det til. Og jeg fikk det jo ikke til, så da ble jeg bare stående der.

Madshus: Finsliper årets skiteknologi

Trente med ski og trikot innendørs

Businessmann: Hanevold benytter pensjonisttilværelsen på andre jaktmarker. Han har blitt markedsansvarlig, foredragsholder og aksjefondspekulant.
FOTO: Håkon Jacobsen Håkon Jacobsen
Denne innbittheten har fulgt Hanevold. Treneren har jevnlig funnet ham liggende på magen i diverse hotellkorridorer med børsa i armkroken. Han var den første på det norske skiskytterlaget som tørrtrente inne med skiene på.

– Det mener jeg alt for få gjør. Du skal stå på skiene når du skal skyte. Det endrer balansen og spenningen i foten og anklene. Det er selvfølgelig individuelt hva man har behov for, men det viser hvor viktig det er å tenke selv. Jeg tenkte at jeg skal aldri la være å gjøre noe jeg har tro på, selv om noen ler litt av det. For sånn er det på laget, alle mobber hverandre litt, og ler hvis noen gjør noe rart.

Selv om Hanevold ble betraktet som noe talentløs da han var ung, er det bare Ole Einar Bjørndalen som har løpt 3000 meter raskere enn ham, og ingen av ”gutta” har høyere O2-opptak.

– Jeg tålte mye trening, mye juling, som de sa. Og jeg kombinerte det med en vilje til å trene mye.

Innsikt: Årets VM-stav brekker ikke lett

Harde prioriteringer

Alle som vil bli gode, må ta noen tøffe valg. Hanevold ofret Samfundet i Trondheim, men hadde gode venner i idrettsmiljøet.

– Har noen følt seg nedprioriert?

– Ja, kjæreste og kone. Jeg ble jo skilt. Det er ikke så rart. Jeg kom hjem fra World Cup og hadde vært busy frem til mars. Også var det full rulle og eksamener i august.

Å ha et forhold ble enklere da Halvard ble sammen med den kanadiske skiskytteren Sandra Keith, som han nå er gift med og har sønnen Zack sammen med. De dro på samlinger sammen og organiserte logistikken så de kunne være mest mulig sammen. Hanevold mener det bidro til at han fikk så gode resultater i så høy alder.

– Å bli god i skiskyting handler ikke bare om det ene skuddet eller den ene intervalløkta, men hvordan du legger opp hele livet rundt, over tid. Det ble litt trangt for oss to, vi hadde med en del utstyr, men vi klarte å holde sammen i fire år på hotellrom.

EFFEKTIV: - Tenker du at ”nå er det en halvtime til bussen går, da leser jeg heller avisa” får du ikke gjort en dritt, sier Halvard Hanevold. FOTO: Håkon Jacobsen Håkon Jacobsen

Startet IT-business

Halvard Hanevold ble tidlig opptatt av realfag. På barneskolen ble kjemisettet gjenstand for dyp oppmerksomhet mang en kveld. Matteboken ble regnet ut omtrent samme ettermiddag.

– Det sier kanskje mer om matteboken enn om meg, påpeker Hanevold.

Han og en kamerat importerte to pc-er fra England, av typen Sinclair ZX Spektrum med 48kb RAM, solgte den ene og satt igjen med den andre gratis.

– Det var en bra start på indøk- karrieren. Vi sendte brev av typen "dear sir, we are a young, ambitious company" til selskaper rundt om i verden.

Kise og Hanevold Import AS, som de kalte seg, fikk flere vareprøver tilbake fra selskaper som tok det ambisiøse selskapet alvorlig. Men foreldrene fikk kalde føtter da de ble tilsendt noen brennglass som de hadde tenkt til å selge.

– Men vi var jo AS, da, så det hadde bare gått ut over firmaet, flirer Hanevold. Men det var på gamle NTH han søkte karriere.





Studerte i fem-minuttene

På tilskuerplass: Nå kommenterer Halvard Hanevold skiskytingen, fremfor å utøve den selv. Her på idrettsarenaen i Asker der han har eget sete.
FOTO: Håkon Jacobsen Håkon Jacobsen
Hanevold kombinerte sivilingeniørstudiet på NTH med landslagsplass.

– Velviljen er det viktigste bidraget skolen ga meg, sier Hanevold, som smiler når han minnes en studieadministrasjon hvis medgjørlighet økte med nivået på konkurransene han deltok i.

Eksamen i stokastiske prosesser kom han seg gjennom ved å få veiledning fra foreleseren på telefon, mens han satt på samling i Tignes i Frankrike.

– Tenker du at ”nå er det en halvtime til bussen går, da leser jeg heller avisa” får du ikke gjort en dritt. Som idrettsutøver har du ikke de halvdagsperiodene, sier Hanevold. Han ble flink til å fylle fem-minuttene.

Idrettsmiljøet støttet ham. Regionstreneren var doktor ingeniør. Hanevold bodde på rom med Sylfest Glimsdal som tok en doktorgrad i fysikk og holdt på med noen ”vanvittige dif-likninger”.

Fischer: Lettere og spenstigere langrennski

Frihet og bakteriefobi

Mastergraden i økonomi og teknologiledelse ble ferdig i 2002.

– Følte du noen gang at du skilte deg ut på laget fordi du hadde høyere utdanning?

– Ja, hele livet og selvbildet mitt sto ikke og falt på en idrettskonkurranse. Hvis det gikk rett til helvete kan jeg gjøre noe annet. Det ga meg frihet og selvtillit. Jeg tror en del andre hadde en sterkere bære- eller briste- følelse enn det jeg hadde, sier Hanevold.

Han forteller at det også er negative sider ved å ta høyere utdanning ved siden av toppidrett. Tid som kunne blitt brukt til å trene. Samlinger og konkurranser som droppes fordi man har eksamen. Frykten for å bli smittet på forelesning.

– Hadde du med antibac-servietter på skolen?

– Jeg var ikke så ekstrem, bare veldig forsiktig. Dødssynd nummer én om vinteren er å dra på kino. Det er det ingen idrettsutøvere som gjør.

INGEN SAVN: Halvard Hanevold savner ikke ingeniørfaget. - Det som betyr noe er egenskapene jeg har tilegnet meg. At jeg klarer å skape verdi ved å løse utfordringer som bedrifter og oppdragsgivere kan dra nytte av, sier han. FOTO: Håkon Jacobsen Håkon Jacobsen

Vil ikke jobbe som ingeniør

Etter at han la opp som profesjonell skiskytter har Hanevold jobbet for NRK som ekspertkommentator og fulgt de gamle lagkameratene på konkurranser – fra den andre siden av kameralinsen. Han ble overrasket over hvor kaldt det er å kommentere skiskyting, fremfor å utøve den selv.

Hanevold er også markedsansvarlig for Sandefjord Helsepark. I tillegg har han gjort aksjeselskap av seg selv, og holder foredrag for bedrifter og selskaper.

– Kommer du noen gang til å jobbe som sivilingeniør?

– Jeg registrerer at mange er opptatt av dette med sivilingeniørjobb, men hva er det egentlig? Bakgrunnen for at studiet mitt ble opprettet var nettopp at mange som tar denne utdanningen ender opp med å ikke jobbe som typiske sivilingeniører.

– Så du savner ikke ingeniørbiten av faget?

– Nei, for meg er det helt uinteressant. Det som betyr noe er egenskapene jeg har tilegnet meg, i utdannelsen og i livet, at jeg klarer å skape verdi ved å løse utfordringer som bedrifter og oppdragsgivere kan dra nytte av.

Se bildene: Derfor brakk staven

Investoren

Businessmann: Hanevold benytter pensjonisttilværelsen på andre jaktmarker. Han har blitt markedsansvarlig, foredragsholder og aksjefondspekulant.
FOTO: Håkon Jacobsen Håkon Jacobsen
Inntektene han får fra å holde foredrag for bedrifter, investerer Hanevold i aksjefond. Han holder et engasjert foredrag om risikohåndtering på tampen av intervjuet.

– Warren Buffet sier ”be fearful when others are greedy and greedy when others are fearful”. Det er forskjell på risiko og opplevd risiko. Det er mye krisemaksimering, særlig i media, men man må ha is i magen, mener Hanevold, og trekker paralleller til skiskyting.

– Du går inn, skal skyte en siste serie som kan gjøre at du blir olympisk mester og blir husket for resten av livet. Eller du kan skyte to bom og bli syndebukk i hele Norge. Du er på dopingtest og tenker ”er det noen som har kødda med flaska mi?” Du er vant til å håndtere en risikofylt tilværelse og at valgene du tar får store konsekvenser, sier Hanevold.

Les også: Hvordan smøre ski?

Sammenlinker skiskyting med aksjespekulasjon

Denne risikoen ønsker Hanevold å beholde. Han liker at det er opp til ham selv.

– Når du skal investere må du ha grunnholdningen ”dette har jeg tro på, dette skal jeg sitte på lenge”. Ta nok en parallell fra skiskyting. Da jeg var skuffet over mesterskapet i Anterselva i 2007 løfta jeg blikket 1000 dager frem i tid, og visste at jeg var villig til å gjøre jobben som måtte gjøres i 1000 dager. Da spilte det ingen rolle om jeg ble syk og borte en uke, sier han.

– Skal jeg ta det gullet må jeg bare kynisk gjennomføre, og når jeg har passert målstreken, da kan jeg kjenne på følelsene. Frem til da er jeg på jobb. Det som kjennetegner mange som ikke lykkes, både i idrett og investeringer, er at de ikke klarer å kvitte seg med følelsene når de skal inn og gjøre jobben, sier han.

Hanevold mener nettopp denne holdningen la grunnlaget for at han i en alder av 40 gikk inn til sitt tredje OL-gull i Vancouver i 2010, og endte opp som en av de mest meritterte skiløperne i Norges historie.

Les også:

– Færre ingeniører utdannes under Jens

NTNU vil bruke matematikk-skjønn

Høy IQ gir deg ikke topplederjobber