STOCKHOLM: Eva Gabrielsson er 56 år og jobber i det svenske miljødepartementet. Hun er arkitekt og svært engasjert i miljøspørsmål generelt og energieffektivisering spesielt. Hun har vært medlem av flere statlige utvalg som har utredet byggfaglige spørsmål.
Men Gabrielsson er mindre kjent for dette enn at hun er Stieg Larssons enke. Journalisten Larsson som brukte det meste av sitt yrkesliv til å avsløre nynazisme gjennom tidsskriftet Expo og som av den grunn levde mye av sin tid på skjult adresse.
Larsson segnet om og døde av hjerteinfarkt i 7. november 2004. Da hadde han nettopp levert manus til en spenningsthriller i tre bind om journalisten Mikael Blomquist og datanerden Lisbeth Salander som sammen avslører drap og grådighet i et svensk familiedynasti.
Får ingen inntekter
Nå har bøkene og filmene skapt nærmere 200 millioner i inntekter, men Eva Gabrielsson har ikke fått et øre fordi hun ikke var gift med Stieg Larsson, men bare samboer på delvis skjult adresse.
Larssons far og bror har fått alle royaltyinntektene til tross for at de ikke hadde kontakt med Stieg Larsson de siste 30 årene av hans liv.
Eva Gabrielsson kommer i september med sin egen beretning i boka ”Årene etter Stieg”.
– Boka handler om vårt liv, min opplevelse av hans død og hvordan vi jobbet sammen.
– Også om hvordan du har bidratt til Milennium-serien?
– Ja. Jeg har holdt på med en bok om den kjente byplanleggeren Per-Olof Hallman som står bak noen av Stockholms flotteste og mest populære bygninger. Jeg hadde to kapitler igjen da Stieg spurte meg sommeren 2003 om han kunne få lov til å bruke noe fra min bok som miljøskildringer i sin egen bok. Lisbeth Salander og alle hjelperne bor i disse områdene.
– Så dermed samarbeidet dere faktisk om Millenium-bøkene?
– Alt som står i bøkene om bomiljø kommer fra mine observasjoner. Vi spaserte i de områdene i helgene og han brukte mine beskrivelser. Han sa også at han ville legge dette inn i sine egne bøker for å gjøre reklame for min bok. Stieg var svært begeistret for bokmanuset mitt og sa: ”Du har funnet helt unike områder og denne boka vil forandre ditt liv fordi den er så provokativ når det gjelder arkitektur”. Vi må få tilbake humanismen i arkitekturen. Vi bygger jo for mennesker og ikke for bygningenes egen skyld.
Norsk innsamlingsaksjon
Forlaget Nordstedts og far og bror Larsson hevder at Eva Gabrielsson ikke har rett på inntekter verken fra bøker eller filmer fordi hun ikke har bidratt til bøkene og for øvrig ikke har noen juridisk rett til å arve Larssons inntekter.
Administrerende direktør i Teknisk Ukeblad Media, Jan M. Moberg, er en av veldig mange som har reagert på den urettferdige behandlingen av Gabrielsson i arveoppgjøret etter Stieg Larsson.
– Da jeg så dokumentaren om hennes skjebne, måtte jeg bare gjøre noe. Jeg fikk med meg et par venner og etablerte et nettsted for å samle inn penger slik at Eva kunne få råd til å betale sin advokat. Nå har vi faktisk fått inn 120 000 kroner og det kommer stadig nye bidrag fra ulike land ettersom bøkene og filmene blir kjent over hele verden, sier Moberg.
For Eva Gabrielsson er det ikke tanken på alle millionene hun går glipp av som betyr noe.
– En slik suksess er ikke min verden. Verken Stieg eller jeg hadde tenkt på det. Pengene betyr ikke noe. Det jeg tenker på er at dette bare var Stiegs og mitt verk. Det ligger en idealisme bak våre analyser og vårt engasjement som familien Larsson bare selger videre til høystbydende.
– Hva tror du Stieg Larsson hadde sagt om han hadde vært vitne til sin egen families behandling av deg?
– Stieg hadde ikke sagt noe, han hadde gjort noe. Han hadde ett motto og det var: ”Det er en plikt å ta hevn på den som forgriper seg på ens venner”. Jeg var hans beste venn gjennom over 30 år og Gud vet hva han hadde gjort, men det hadde vært grovt og voldsomt.
Hadde ikke familiekontakt
Hun forteller at Stieg Larsson hadde liten eller ingen kontakt med sin egen familie. Hans bror som nå håver inn millioner, var aldri hjemme hos dem. Nesten alle Stieg Larssons nærmeste venner visste ikke engang at han hadde en bror.
– Graham Atkinson i tidsskriftet Search Light var en nær venn. Stieg og han bodde hos hverandre, men heller ikke Graham visste at han hadde en bror da han kom til begravelsen. Det er derfor mange av hans nærmeste er så opprørt over det som har skjedd.
Eva Gabrielsson er utdannet arkitekt og jobber i dag som departementssekretær for miljøsaker i boligsektoren. Hun er født og oppvokst i Løvånger i Västerbotten.
– Da jeg gikk ut av Kungliga Tekniske Høgskolan i 1983, var det ikke jobb å få. Jeg jobbet litt på Dagens Nyheter og Tidningarnas Telegrambyrå, men fikk etter hvert praksis i byggefirmaet Olsson & Skarne i Stockholm. Senere ble selskapet kjøpt av Skanska.
Jobbet på byggeplasser
Gabrielsson måtte som andre nyutdannete arkitekter og sivilingeniører jobbe ute på byggeplasser i over to år før hun ble engasjert som arkitekt på prosjekteringsavdelingen.
– Jeg var vel den første kvinne og første arkitekt som måtte gjennom en slik praksis, men det var nytt og jeg trivdes. Bygningsarbeiderne likte godt at arkitekten var med gjennom hele byggeprosessen. I det hele tatt var arkitektene mye mer hands on før.
Som ansatt arkitekt i entreprenørselskapet måtte Gabrielsson drive kvalitetskontroll på alt av materialer og byggløsninger. På den måten var det også lettere å ha kostnadskontroll.
– Hvis man vil ha et godt prosjekt, bør man offentliggjøre budsjettet. Klarer man å komme under kalkylene, bør man få bedre betalt.
Gabrielsson mistet jobben i Skanska da omtrent all boligbygging stanset fra 1993 til 1999 på grunn av økt moms og bortfall av støtteordninger. Gabrielsson tok på seg oppdrag og var innom flere selskaper som arkitekt inntil hun i år 2000 fikk jobben i Miljødepartementet. Mena allerede i 1997 hadde hun blitt medlem av at statlig utvalg som skulle utrede byggekostnader.
– Passivhus er blitt veldig populært i Sverige, både i rekkehus og i borettslag. Ved å knytte disse til fjernvarmeanlegg ligger den største gevinsten i at man ikke slipper ut varmtvann, men gjenvinner det til oppvarming, forteller hun.
Mer treverk i bygninger
En annen kjepphest for Gabrielsson er at byggebransje og myndigheter må satse mer på treverk både i boliger og store næringsbygg ettersom det er mye mer miljøvennlig enn stål og aluminium.
Eva Gabrielsson ledet et EU-prosjekt om bærekraftig utvikling av byggebransjen i Dalarna i 2004. Hun jobbet der fire dager i uka og var hjemme i Stockholm i helgene.
– Jeg skrev innimellom på boka mi. Den handler om noen gamle arkitekter som mellom 1900 og 1930 bygde noen av de fineste og mest holdbare bygningene i Stockholm. Boka er en sviende kritikk av funksjonalismen. Disse arkitektene så på hele området som et prosjekt. De forsøkte å bygge så billig som mulig og med teknisk gode løsninger for å gi menneskene livskraft. En av de mest sentrale var Hallman, men jeg rakk altså ikke gjøre ferdig de to siste kapitlene før Stieg døde. Men boka skal jeg gjøre ferdig når jeg får tid.
Rakk aldri fram
Eva Gabrielsson fikk telefon om at Stieg Larsson hadde fått et illebefinnende mens hun var i Dalarne. Hun tok første tog tilbake til Stockholm, men før hun rakk fram fikk hun beskjed om at han var død.
– Jeg forsto det ikke. Vi hadde pratet på telefonen kvelden før og da var alt bra. Halv to dagen etter kollapset han. Jeg var i sjokk i flere uker etterpå.
Gabrielsson traff Stieg Larsson først etter at de gikk ut av samme gymnas i Umeå.
– Jeg gikk på et møte om Vietnamkrigen. Både jeg og min søster ble rekruttert inn i en solidaritetsgruppe som Stieg ledet. Han var en typisk entreprenør som likte å iverksette prosjekter.
Magasinet Expo hadde vært et dugnadsarbeid helt siden 1995. Larsson og hans kolleger måtte ofte tigge om penger for å holde virksomheten i gang. Etter hans død strømmet det plutselig inn penger fra organisasjoner, enkeltpersoner og det statlige kulturrådet.
– De hadde vel dårlig samvittighet. Det er litt typisk Sverige. Man kaller seg nøytral, men er egentlig veldig unnvikende. Slik opplever jeg også min sak nå.
Bekymret for hans helse
– Var du bekymret for hans helse?
– Ja, faktisk. Både for at han skulle bli drept, men også fordi han jobbet så mye og gikk opp i vekt. Han orket nesten ikke gå noe sted på slutten. I ettertid vet jeg at jeg burde sagt fra og min søster var inne på tanken om å gi ham en legeundersøkelse i fødselsdagspresang.
Gabrielsson forteller at Millenium-bøkene ble til ved en tilfeldighet i 2002.
– Vi hadde leid en hytte i skjærgården hvor jeg satt og skrev på min bok. Hva skal jeg gjøre da, sa Stieg. Vi begynte så å prate om en tekst han hadde skrevet i 1997. Stieg sa at han hadde lyst til å gå videre på den fordi det var en bra story. Så satte han bare i gang å skrive helt til manusene var ferdige og kunne leveres til forlaget året etter. Vi satt sammen i sofaen og skrev og snakket, men ingen av oss var inne på tanken om at det skulle bli en suksess.
Drømmer om egen hytte
Gabrielsson kan også fortelle at hun og Larsson hadde tegnet sin egen lille drømmehytte, men at de manglet tomt. Han ville at den skulle ligge i Sandhamn som jo er åstedet for mye av handlingen i bøkene.
– Der skulle vi ikke bare ha den ene sofaen jeg hadde arvet fra Stiegs mamma, men to sofaer. Huset skulle være økologisk og ha mange andre miljøvennlige teknologiske finesser. Jeg har bestemt meg for at denne drømmen vår skal bli en realitet om jeg en gang får råd til det, sier Gabrielsson.
Kan hende får hun nok penger allerede i høst når hennes egen bok slippes. Det blir en sterk beretning som slippes først i Frankrike.
– Når denne boka er ute, kommer jeg ikke til å uttale meg mer om Stieg, sier hun.
Nye filmer lages i Hollywood
Gabrielsson har nettopp utgitt en bok om samboeres juridiske rettigheter eller mangel på rettigheter, slik hun har opplevd etter over 30 års samboerskap med en mann som har skapt inntekter for flere hundre millioner uten at hun har rett til en krone av denne formuen. Nå skal bøkene filmes på nytt i Hollywood.
– Jeg har fortsatt problemer med å betale advokatutgiftene mine. Derfor er jeg også så takknemlig for den norske innsamlingsaksjonen.
– Er du bitter?
– Jeg er ikke bitter, jeg er forbannet.
