Fornøyd: SSBs resultater passer godt inn i fornyingsminister Heidi Grande Røys arbeid med å øke bruken av IKT. (Bilde: Espen Zachariassen)

IT-trender nr 37

  • nettarkiv

IKT-bruk påvirker produktiviteten positivt

Utstrakt bruk av IKT-verktøy og raskere bredbånd øker en bedrifts produktivitet. Det viser ny forskning SSB har utført på oppdrag av Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). I følge SSB viser analysen at jo mer intensiv og bred IKT-bruken er i bedriftene, desto høyere er produktiviteten. De bedrifter som i undersøkelsen benytter alle IKT-anvendelser, 30 ulike anvendelser, har i gjennomsnitt 24 prosent høyere produktivitet enn bedrifter som ikke bruker noen. Et annet og mer spesifikt eksempel er at dersom antall ansatte i en bedrift som bruker bredbånd over 2 Mbit/s øker med 10 prosent, vil dette i gjennomsnitt kunne bidra til en produktivitetsøkning i bedriften på 1,9 prosent.

– For første gang har vi solide analyser som viser at bruk av IKT bidrar til mer effektiv produksjon av varer og tjenester i Norge. Vi vet nå mer om forutsetningene for økt verdiskapning og økonomisk vekst gjennom bruk av IKT. Dette er viktig kunnskap for offentlig sektor og for næringslivet som skal hente ut gevinster av IKT-investeringene, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys i en pressemelding.





Setter prislapp på Linux

Linux er jo som kjent baset på åpen kildekode, og operativsystemet kan installeres og brukes fritt av alle som så ønsker. Utviklingsarbeidet skjer på ideell basis og de programmerere som bidrar får sjelden betalt for innsatsen. Men hvor mye er alt dette arbeidet egentlig verdt? Det ville Linux Foundation, en organisasjon som har till oppgave å øke bruken av Linux, prøve å gi svar på. I rapporten "Estimating the Total Development Cost of a Linux Distribution" har forfatterne, Amanda McPherson, Brian Proffitt og Ron Hale-Evans prøvd å regne ut utviklingskostnaden av en Linux-distribusjon.

Som eksempel har forfatterne brukt Fedora 9, som ble lansert i mai i år. Distribusjonen består av 204,5 millioner rader med datakode. Rapporten estimerer at det må til cirka 60 000 man-år av arbeid for nå dit. Dette har man så multiplisert med snittlønnen til en programmerer i USA, og så lagt til kostnader for testing, maskinvare og annet som er nødvendig for utviklingsarbeidet. Resultatet ble 10,8 milliarder dollar eller 76,5 milliarder norske kroner.

Rapporten har også gjort den samme regneøvelsen på Linux-kjernen, som begynte å utvikles av Linus Torvalds i 1991. Hvis den skulle skrives fra grunnen av, ville det i dag koste 10 milliarder kroner. Ifølge Linux Foundation viser dermed rapporten på hvilke enorme økonomiske verdier som ligger i utviklingsarbeid drevet av et fellesskap.





Androidbrukere liker nytteprogrammer

I forrige uke begynte mobiloperatøren T-Mobile å selge den første Googletelefonen i USA. G1, som produseres av HTC, er den første mobilen med operativsystemet Android. i likhet med iPhone, der kundene kan laste ned tredjepartsprogrammer via Appstore, har Googletelefonene fått sin egen handelsplass, kalt Android Market. Etter den første uken var det klart at nytteprogrammer var langt mer populære enn spill blant de tidligste kundene. Android Market har imidlertid en vei å gå før den kan sammenlignes med Appstore. Da sistnevnte åpnet fantes det 552 applikasjoner for nedlasting, Android Market kunne vise frem med 62 på åpningsdagen. I tillegg vil markedsplassen ikke ha noen betalfunksjon på plass før i første kvartal neste år.





Norske domener vokser

Antall norske domenenavn, det vil si at de slutter på .no, har passert 400 000, melder Post- og teletilsynet. 95 prosent av dem fornyes hvert år. Det er en av de høyeste fornyelsesratene i verden, ifølge Norid, organisasjonen som registrerer nye domener. Norid forventer fortsatt sterk vekst i antallet registreringer under .no.