Misfornøyd: Agresso-sjef Helge Strypet er misfornøyd med kundemakten i statens avtaleverk. (Bilde: Espen Zachariassen)
Krisepakke: IKT Norge-sjef Per Morten Hoff vil ha bedre betingelser i IT-kontraktene inn i regjerigens krisepakke. (Bilde: Trond Heggelund)

IT-leverandører lider av offentlig sommel

  • IT

– Kunder i det offentlige har for stor mulighet til hevde at det er feil og mangler i en levering, slik at de kan utsette betalingen, sier administrerende direktør Helge Strypet hos programvareleverandøren Agresso.

Han mener årsaken ligger i at Statens standardavtaler for IT-leveranser (SSA) er ubalansert og gir urimelige betingelser.

– Vi har valgt å takke nei til oppdrag fordi rammebetingelsene i for stor grad har gått på kundens premisser, sier Agresso-sjefen.





På krigsstien

Bedriften er ikke alene om å slite med det bransjen oppfatter som et skjevt avtaleverk. Nå er IKT Norge på krigsstien mot offentlig sektor, og spesielt kunder som venter i det lengste med å gjøre opp for en leveranse.

– Det kan ta opp til ett år etter at en dataløsning er satt i produksjon, før kunden betaler, sier generalsekretær Per Morten Hoff hos IKT Norge.

– Derfor har vi bedt Finansdepartementet om hjelp som en del av den kommende krisepakken. Vi må få til en lempning av det offentliges muligheter til å vente med betalingen, og vi setter spørsmålstegn ved kravet om bankgaranti for anbud nå som bankene ikke låner ut penger, sier Hoff.

Problemet bunner i utformingen av SSA. Her blir leverandør og kunde enige om at oppgjør skjer etter installasjon, testing og endelig godkjenning.

Kunden bestemmer

– Problemet er at det er helt opp til kunden å avgjøre når endelig godkjenning skal gis, sier Hoff. Flere ganger har han opplevd at offentlige etater har hatt systemer i full produksjon i ett år uten at det er gitt endelig godkjenning, sie Hoff.

Organisasjonen har fått en rekke rapporter som tyder på at offentlige virksomheter bruker utsatt godkjennelse som en budsjettsaldering.

– De drøyer betalingen til de har passert årsskiftet for å kostnadsføre investeringen på et nytt budsjett. Den offisielle forklaringen kan være at «han som skal godkjenne har pappapermisjon», sier Hoff.

Dette presser likviditeten til leverandørene.

– De må ofte ta opp lån for å finansiere det arbeidet og utstyret som kontrakten medfører. Når de må vente i månedsvis på oppgjøret, blir situasjonen vanskelig. Og den blir ikke bedre i den økonomiske situasjonen verden i har dag, sier Per Morten Hoff.

Beskyttelse

– Offentlige IT-kontrakter er ikke feilfrie suksesshistorier som havner under budsjett. Bør ikke disse kundene ha mulighet til å holde igjen penger for å sikre seg løsninger som fungerer?

– Jo, selvsagt, men i dagens avtaleverk er det kundens subjektive vurdering av godkjennelse som gjelder. Det må vi få gjort noe med, svarer Hoff.

Les også: Derfor tryner offentlige IT-prosjekter

– Pappaperm holder ikke

Staten står fast på at offentlige kunder må kunne beskytte seg ved å holde tilbake penger, men godtar ikke bortforklaringer for å utsette betaling til neste budsjettperiode.

– Standardavtalene er laget for å sikre at kundene får de produktene man har avtalt. Vi kjenner ikke til bortforklaringer som pappaperm, men vet at akseptansetestperioder enkelte ganger kan ha vart veldig lenge. Da har årsaken vært at leverandøren ikke har oppfylt sine forpliktelser. Reglene tillater ikke at kundene haler ut tiden, sier seniorrådgiver Mona Lintvedt hos Difi.

En revidering av SSA for IT-leveranser har vært ute på høring frem til 12. januar.

– Vi kommer til å vurdere alle innspill fra IKT Norge og andre når vi skal gå gjennom høringsuttalelsene, sier Lintvedt.