IT foran stål og kjøl

  • ikt

Klaveness ser ikke lenger flytende stål og maskineri som sin viktigste konkurransefordel.

Det norske rederiet, som allerede er blant de største i verden innen tørrbulk, ser kunnskap og effektiv bruk av informasjon som sitt største fortrinn.

På det tørrbulksegmentet som kalles Panamax, som betegner de største båtene som kan gå gjennom Panamakanalen, har de en markedsandel på mellom fem og syv prosent.

I løpet av de kommende fem årene skal de øke den til mellom 15 og 20 prosent og den viktigste næringskilden til vekst skal være informasjonsteknologi og kompetanse.

Selv om skipsfarten er en stor næring i Norge er den liten internasjonalt i forhold til andre store næringer som handel, energi og produksjon. I tillegg er skipsfart svært fragmentert i mange ulike segmenter og det har bidratt til at det mangler store bransjeoverbyggende IT-løsninger.

- Vi tror ikke denne situasjonen kommer til å vare evig, men på kort og mellomlang sikt åpner dette en svært interessant mulighet for oss. Allerede i 1996 innførte vi SAP R/3 som IT-plattform og var først her i landet med å kjøre plattformen på Windows, sier IT-direktør og visepresident for strategi i Klaveness, Asbjørn Flo.

Han mener at selskapet nå står godt rustet på IT-siden og at det kan videreutvikle effektive programvareløsninger som kan skaffe selskapet en tidsavgrenset monopolsituasjon. - Dette tidsvinduet skal vokse kraftig, sier Flo.

Produktutvikling

Skipet som fysisk enhet er mindre interessant i dag enn tidligere. Tidligere var fraktkundene opptatt av skipet og var villige til å vente for å få den rette båten. Slik er de ikke lenger.

Flo sammenlikner utviklingen med taximarkedet der kundene er opptatt av hurtighet, sikkerhet og pris og ikke om det er en Volvo eller Mercedes - eller hvilken farge bilen har. Under slike forhold er det viktig å betrakte skipet som et stykke fraktkapasitet og være i stand til å optimalisere verdien av denne i både tid og geografi.

- Dette fraktmarkedet endrer seg hele tiden. Hvis vi kan posisjonere våre skip på riktig sted til riktig tid, kan vi øke inntjeningen kraftig, sier Flo.

-Skal vi klare det må vi ha gode IT-systemer som kan holde rede på den enorme informasjonsmengden om både markedet og situasjonen på båtene våre. SAP-plattformen holder rede på både de tekniske og de kommersielle sidene ved driften av skipene. Utfordringen vår har vært å integrere alle prosessene og nisjeprogrammene som brukes av både oss selv og på båtene vi drifter for andre redere. For å gjøre dette mer effektivt har vi anskaffet NetWeaver fra SAP som vil gjøre integrasjonsprosessen mye enklere.

Flo ser klare paralleller mellom utviklingen i tørrbulkmarkedet og måten energimarkedet utviklet seg på i 90-årene. I dag selges det ti ganger så mye strøm på papiret som det gjøres fysisk og denne situasjonen kommer også i tørrbulk. Det åpner nye muligheter for kompetanse og effektiv bruk av IT.

-De som er gode på trading, innen risikostyring og på porteføljeforvaltning blir vinnerne på dette markedet og her satser vi, sier Flo. Ved årsskiftet tok vi i bruk en ny egenutviklet programvareløsning som skal gi oss et forsprang innen denne papirhandelen.

Samarbeid

- Vi kan ikke gjøre alt dette alene, sier Flo. Hvis vi skal klare å fornye oss i den retningen vi ønsker, trenger vi et større miljø. Og vi er avhengige av at teknologileverandører, konsulenter og systemintegratorer skaffer seg kunnskap om vår næring og de spesielle utfordringene vi står overfor.

Han sier at for å klare de ambisiøse vekstmålene har Klaveness inngått et langsiktig strategisk samarbeid med Capgemini og SAP. De to partene ønsker å lære av hverandre og skape et godt kompetansemiljø innen marin IT i Norge.

Klaveness er ikke bekymret for at det kan bidra til at konkurrenter kan ta del i dette. - For det første er vi så godt i gang at det er vanskelig å innhente det forspranget vi har. Dessuten er det så mange segmenter i dette markedet at andre norske redere ikke nødvendigvis er våre konkurrenter. Tvert imot tror vi at både vi og andre vil tjene på at det bygges opp større IT-kompetanse i vår bransje, hevder Flo.

Kinesisk hjelp

Et av tiltakene i samarbeidet med Capgemini har vært å etablere et meldingssenter i Guangzhou i Kina. Her sitter 16 godt utdannede kinesere som leser gjennom og kategoriserer opptil 4000 e-poster og andre meldinger i døgnet. Arbeidstiden deres er tilpasset norsk arbeidstid. De starter allerede klokken 01.00 og holder det gående i to skift til kl 18 00. I løpet av denne tiden har de en responstid som i gjennomsnitt ligger på 1 minutt og 40 sekunder fra en melding tas i mot og til den er kategorisert og videresendt til Norge.

- Meldingssenteret i Kina er et eksempel på hvordan vi kan bruke globalisering og IT til å skaffe oss oversikt over markedssituasjonen og gjør at vi kan reagere mye raskere enn tidligere, sier Flo.