Irak trenger teknisk bistand

  • Samfunn

Den irakiske kurderen dr.ing. Dawood Atrushi mener det kan åpne seg muligheter for norske bedrifter i Irak.

- Jeg er optimist og tror gjenoppbyggingen kan lykkes. Folk er lei av krig, de er sultne på frihet, fred og demokrati. Jeg tror det starter en prosess nå, og jeg ser lyst på landets fremtid, sier han.

Atrushi oppfordrer bedrifter og myndigheter til å reagere mens det ennå er tid. De som venter til større eller mindre diskusjoner om USA eller FN skal ha makten, får ikke vært med i det hele tatt.

- Norges protest var forståelig, men nå må også de som var imot krigen på banen. Norge må følge med.

Samarbeid

Eksilirakeren ser for seg at bedrifter, NHO og myndighetene kan arbeide sammen.

- Nordmenn er nok litt for tilbakeholdne. Hvis myndighetene hjelper til med forsoning og demokratisering, må ikke bedriftene være redde for å stå på og drive forretninger. Irak skal jo bygges uansett. Hvorfor skal ikke Norge være med, undrer han.

Han frykter ikke at Irak skal oppleve en liknende splittelse og borgerkrig som Jugoslavia gikk gjennom på Balkan. - At kurderne i Nord-Irak har lagt kravet om egen stat til side, er et sterkt bidrag til fred. Verken sunni- eller shiamuslimene krever egen stat.

Han tror dette vil bidra til å modifisere andre grupper slik at gjenoppbyggingen av landet kan skje uten veldig mange eller sterke konflikter. Selv måtte Atrushi flykte sent på 80-tallet etter politisk arbeid mot Saddam.

Mange muligheter

Atrushi er utdannet sivilingeniør fra NTNU, der han også tok sin doktorgrad innen betongfag i mars i år. Nå arbeider han hos Scandiaconsult. Han tror at norsk byggeindustri kan finne prosjekter i hjemlandet sitt.

- Elementproduksjon kan kanskje være noe. Selv om Irak har hatt egen betongproduksjon, har den stanset helt. Dessuten har det vært en betydelig utvikling hos blant annet Norcem som irakiske miljøer ikke har tatt del i.

Infrastruktur er et annet felt hvor behovene er intet mindre enn enorme.

- Det finnes ingenting. De som nå er til stede benytter i stor grad provisoriske kontorer og satellittkommunikasjon. Her kan det sikkert åpne seg muligheter både for Telenor og andre innen transport og kommunikasjon.

Det tredje, og kanskje viktigste feltet er oljevirksomheten. - Det er ingen tvil om at innen oljevirksomhet er Norge blant de aller best kvalifiserte, selv om det ikke er offshorevirksomhet i Irak. Der kan og må myndighetene bidra med støtte.

Irak må bygges opp ved hjelp av utenlandsk teknologi. Det er ikke bygget noe i løpet av de siste 13 årene. Mange fabrikker er stanset og de som ikke er stanset er for lengst foreldet.

Kulturell hjelp

Atrushi tror at de norske bedriftene som vil ned til Irak kan ha stor nytte av irakere som bor i Norge. Det vil likevel være lettere enn i enkelte av nabolandene.

Irak er ikke så strengt religiøst som Iran eller Saud-Arabia. Befolkningen består av både kristne og muslimer. Utdanningsnivået er høyt, men det kan i mange tilfeller være overmodent for oppdateringer.

- Jeg kjenner mange som ikke har fått praktisere utdanningen sin i det hele tatt. Det finnes tusenvis av ingeniører som aldri har gjort annet enn å kjøre drosje eller jobbe i butikk etter studiene.