ONLINE: Når prosjektleder Arne Vidar Hesjedal kobler togsettet på internett, vil lokomotivfører Svein Sembom kunne nye godt av oppdatert trafikkinformasjon. (Bilde: Foto: Espen Zachariassen)

Internett skal gi mer pålitelige tog

  • IT

Tidligere i måneden kunne samferdselsministeren love gratis internettforbindelse til togpassasjerene. Mobilnettet skal sørge for at du kan starte arbeidsdagen allerede på vei til jobben.

Les mer: Gratis internett på toget

Overvåking

NSB skal imidlertid bruke nettforbindelsen selv til langt mer kritiske oppgaver.

– Vi skal overvåke den tekniske tilstanden til togsettene. Spesielt de mest moderne togene er tettpakket med elektronikk som gjør det mulig å lese av status på de mange komponentene. Dette skal vi kunne hente over nettet og dermed bli varslet om feil som er under utvikling, forklarer Arne Vidar Hesjedal.

Han er prosjektleder for «Tog på nett», som tar for seg hele spekteret av NSBs bruk av internett i drift og passasjertilbud.





Sprengkulde

Han ser uante muligheter med å overvåke funksjonene på toget i fart.

– Toget utsettes for vekslende klimatiske forhold, fra sprengkulde over fjellet til vårstemning på lavlandet. Inn og ut av tunneler gir nedfrysing og opptining om hverandre. Dette sliter på togene, men feil og skader oppdages ikke før de er et faktum og fører til stopp på linja eller ved rutinesjekk på verkstedet. Nå vil vi kunne bli varslet og dermed utbedre skader i forkant i stedet for at toget stopper midtveis på ruta, sier Hesjedal.

Noen tog er allerede forberedt for slik overvåking, men mangler muligheten til å utnytte informasjonen effektivt «på land». Andre togsett trenger noe mer oppgradering for å ta i bruk denne informasjonen.





Gevinst

Gevinsten blir økt driftsikkerhet i form av færre stopp og forsinkelser i trafikken. Driftskostnadene skal synke som følge av mindre tid på verksted for vedlikehold.

– I dag tar vi togene inn på verksted for en rekke rutinemessige kontroller. Med tilstandsovervåkning vil vi kunne gjøre gjøre flere av disse kontrollene ved å ”logge på toget” og lese av helsetilstand. Det betyr igjen at togene kan gjøre sitt transportarbeid flere timer i døgnet, sier Hesjedal. (Forsinkelser på grunn av feil med sporvekslere og signaler blir vel og merke ikke påvirket av dette.)

I tillegg får personalet om bord på togene raskere tilgang til bedre trafikkinformasjon.





Teller passasjerer

– Automatisk telling av passasjerer er første tiltak. Her snakker vi om sensorbaserte systemer som er ren hyllevare. En effekt er at vi ved en togstopp vet hvor mange passasjerer som er om bord og kan bestille tilstrekkelig med busser, sier prosjektlederen.

For selve nettforbindelsen og distribusjon med trådløse rutere i togene har NSB signert en kontrakt på 60 millioner kroner med den britiske leverandøren Nomad Digital. Selskapet er ekspert på mobile nettløsninger i transportsektoren.





Full dekning først om seks år

Offisielt kommer internett på toget i 2011, men dekningen holder ikke mål på flere år.

Først i 2017 skal dekningen langs skinnene være god nok over hele landet.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har proklamert at passasjerer på de mest trafikkerte strekningene får tilgang til internett allerede i løpet av neste år.

I praksis betyr det at utstyret er montert om bord på de aktuelle togsettene. Tilgangen til nettsignaler er derimot ikke den beste over alt.





Tunneler

Årsaken er at Jernbaneverket og mobiloperatørene har en stor jobb foran seg med å gi skikkelig dekning langs strekningene.

– Tunnelene er vanskelige punkter som vi må sørge for tilfredsstillende dekning i. Og selv i tett befolkede områder som langs Østfoldbanen mellom Oslo og Halden er det huller, sier nettsjef Torbjørn Berger hos Jernbaneverket til Teknisk Ukeblad.

– Tunnelene er vanskelige punkter som vi må sørge for tilfredsstillende dekning i. Og selv i tett befolkede områder som langs Østfoldbanen mellom Oslo og Halden er det huller, sier nettsjef Torbjørn Berger hos Jernbaneverket til Teknisk Ukeblad. HULL: Nettsjef Torbjørn Berger hos Jernbaneverket legger ikke skjul på at det det mye hull i mobildekningen langs jernbanen i mange år ennå. Jernbaneverket

Takt

Mens departementet har annonsert internett fra neste år - og noen steder allerede fra november i år - opererer nettsjefen med en utbyggingstakt som går helt frem til 2017.

Man kan komme i mål to år tidligere hvis pengene kommer raskere. I tillegg kreves smidig tilgang til tunneler, som kan være en utfordring på trafikkerte strekninger.

Da er planen at Jernbaneverket skal sette opp infrastruktur for opp til 300 millioner kroner. I tillegg skal telekom-operatørene investere opp mot det samme beløpet.





Utnytter alle

– Vi har intensjonsavtaler med Telenor, Netcom, ICE og Mobile Norway. På den måten utnytter vi den totale dekningen maksimalt. I tunnelene sender vi inn trådløse signaler i de korte, mens vi benytter såkalte strålekabler i de lengre, sier Berger.

En omfattende kartlegging av dekningsbehovet er i gang. Prosjektlederen føler seg trygg på at departementet følger opp med de nødvendige pengene, men våger ikke å se lenger enn inneværende stortingsperiode.

– Jeg er ikke bekymret for de første årene – med dagens minister, sier Berger.

Les også: Benekter kompetansebløff