Unik test: Et forskningsprosjekt i samarbeid mellom Stami, Jernbaneverket og utførende entreprenør skal gi svar på hvordan tunnelarbeidernes helse blir påvirket av eksponering for støv fra fjell isolert. På TBM-prosjekter utsettes arbeiderne for mindre sprenggasser og støv fra eksplosiver, mens mengden kvarts i arbeidsatmosfæren foreløpig er uavklart. (Foto: Mari Gisvold)

TUNNELBOREMASKIN

Ingen vet konsekvensene av tunnelboremaskinen: Nå blir Follobanen lungeforskning

– Vårt samfunnsoppdrag å tette slike kunnskapshull.

I Norge har vi stort sett alltid holdt oss til tradisjonell sprengning når vi skal bygge tunneler for vei og bane, men nå har vi én tunnelboremaskin (TBM) som allerede borer seg gjennom Ulriken fra Arna til Bergen – og 5. september startes den første av fire TBM-er på Follobaneprosjektet.

Ingen studier 

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har ingen grunn til å tro at dette blir de siste TBM-prosjektene her i landet, derfor ble de overrasket da de forsøkte å finne forskning på hvordan slikt arbeid påvirket tunnelarbeiderne: De fant ingen oppfølgingsstudier av tunneldrift som inkluderte tunnelboremaskin-entreprenører.

– Det blir mindre sprenggasser, oljetåke og oljedamp med TBM enn med drill and blast. Vi antar at arbeiderne isteden blir utsatt for en renere eksponering av kvartsstøv, men vi fant heller ingen publiserte studier på helseeffekter av kvartseksponering over tid med TBM-drift, sier avdelingsdirektør i Stami, Karl-Christian Nordby, som tok kontakt med Jernbaneverket i håp om å få i gang et forskningsprosjekt:

– Når vi tar i bruk ny teknologi og vet så lite om eksponeringsforholdene av et stoff som er så strengt regulert som respirabelt krystallinsk silika (kvartsstøv), da er det vårt samfunnsoppdrag å tette slike kunnskapshull. Samtidig vil det gi oss en unik mulighet til å studere både obstruktive og restriktive påvirkninger på lungene til de som er involvert, sier Nordby.

Viktig spirometri

Jernbaneverket sa ja, og samtalene for å få på plass de formelle sidene ved prosjektet startet ved nyttår. Avtalen ble signert nå i august.

– I tråd med norsk regelverk skal alle arbeidstakere som kan bli eksponert for kvarts følges opp både før arbeidet starter opp og underveis. Disse helseundersøkelsene gjennomføres av de respektive bedriftshelsetjenestene og vil bli en del av forskningsmaterialet. Forskningsprosjektet kommer som et tillegg som sikrer tunnelarbeiderne ytterligere, sier HMS-leder på Follobaneprosjektet, Kirsten Helgesen.

Karl-Christian Nordby håper at flest mulig ønsker å delta, slik at studien får et godt nok kontrastutvalg. De som blir med vil få undersøkt forandringer i lungefunksjonen, målt gassutvekslingen i lungene, og blir testet med spirometri.

– Spirometrien er viktigst. Her måler man forsert vitalkapasitet, som vil si hvor mye luft du maksimalt klarer å puste ut. Det volumet er det viktig å sammenligne på samme person over tid, for det gir det beste målet på fall i lungefunksjon i den eksponerte gruppen.

– Har du KOLS klarer du ikke puste ut mer enn 70 prosent av din vitalkapasitet. Vi vet at du ved normal aldring mister opptil halvparten av lungefunksjonen fra du er 25 til du blir 70, men vi vet lite om hvor mye arbeidsmiljøet påvirker hvor raskt det faller. Og hvordan vil kvartseksponering bidra til fallet? Det gir føringer for hvor grenseverdien for eksponering bør settes, sier Nordby.

Flere teorier

Jernbaneverkets omfattende prøveboringer i fjellet gjør at Stami allerede har en idé om hvor mye kvarts det vil være i støvet i ulike områder, men dette er ikke automatisk en indikasjon på hvor mye arbeiderne utsettes for gjennom flere år i hele prosjektfasen.

Utvalgte arbeidstakere vil jobbe med personbårne prøvetakere med filtre som analyseres som mål på hva hele gruppen involvert i TBM-operasjonen er utsatt for over tid.

Mengden fjellstøv og andelen kvarts i filtrene de bærer på seg skal deretter sammenholdes med svarene på lungeprøvene, og det er viktig for Stami at de får deltakere med ulike arbeidsoppgaver nede i tunnelen.

– Vedlikeholdsarbeiderne og ingeniørene vil være annerledes eksponert enn de som jobber der nede hele tiden. Vi tror det er mange ting som vil påvirke: Borer maskinen i fjell med kvarts eller ikke? Blir eksponeringen endret ved stans og restart av maskinen? Blir de som jobber utenfor den ventilerte sonen i tunnelen mer eksponert enn de som jobber innenfor? Og hvordan påvirkes de som eksponeres via steinen som fraktes ut på transportbånd? Dette er et utfordrende prosjekt med veldig mange elementer, sier Nordby.

Håper på innovasjon

Follobaneprosjektets HMS-sjef håper prosjektet kan bidra til kunnskap og innovasjon når det gjelder bruk av tunnelboremaskiner som drivemetode:

– Det blir interessant og viktig også for Jernbaneverket å følge opp dette prosjektet. Det er storsatsing på utbygging av jernbane i Norge, og flere store prosjektet er under planlegging. Får vi ny kunnskap her kan dette gi bransjen muligheter til å ta vare på arbeidsstokkens helse på en enda bedre måte enn det vi gjør i dag, sier Helgesen.

Hvert år skal Stami levere rapporter om oppslutning og gjennomføring.

Effektmålet og konklusjonen vil ikke bli publisert før i den siste rapporten, som skal leveres innen et år etter at Follobanen er ferdig. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)