– Vi kan bli minst 120 år gamle

Forskere har ord på seg for å være tause nerder som lever sitt faglige liv litt på siden av samfunnet. Det gjelder ikke professor Dag Hessen.

Big Bang

Han er blitt en av kjendisene ved Universitetet i Oslo. Han er en ivrig kronikkskriver og deltar gjerne i samfunnsdebatten. For tiden kan vi se han i beste sendetid på NRK1 på lørdager hvor han deler sin biologikompetanse og livsvisdom i programmet "Big Bang".

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Oppretter egen serviceavdeling for å levere totalløsninger til industrien

Det er professoral stemning på kontoret til biologiprofessor Dag Hessen. Det mangler ikke på verken papir eller datamaskiner, men vi tipper rengjøringspersonalet har det tungt når de entrer kontoret hans.

– Du er en av de på universitetet som vi ser ofte i media og som har meninger om mye?

– Ja, jeg vil ikke bare være tilskuer til livet. Jeg vil delta i det også. Det har selvfølgelig sine sider når jeg stikker frem hodet. Ikke alle er enige med meg, men jeg får stort sett god kollegial støtte. Når debatten kommer inn på evolusjon og klima, blir det alltid høy temperatur, og når det gjelder evolusjon, er det bare å innse at noen mennesker alltid vil velge bort den rasjonelle sannhet.

– Hva var det som fikk deg til å velge biologien?

– Far var veterinær og jeg fikk mye naturvitenskapelig inspirasjon gjennom han. Dessuten har jeg alltid hatt stor trang til å være ute i naturen. En veldig viktig inspirator var også naturfaglæreren min i Lillehammer hvor jeg kommer fra. Han var skolestyrer og en streng type, men samtidig en eksepsjonell inspirator som tok oss med ut i skogen og forklarte oss sammenhengene i naturen. Jeg må også nevne TV-programmene til Per Hafslund og Sverre Fjeldstad på 60-tallet. Hafslund var jo en fenomenal TV-personlighet. Nå har vi laget syv nye episoder av "Big Bang" til vårsesongen på NRK1 og da har jeg tatt med en gammel episode hvor Hafslund viser oss slimålen. Hafslund ble for øvrig nesten kvalt da han etterpå spiste slimålen, sier Hessen.

– Jeg svingte litt mellom å følge i min fars fotspor å bli veterinær, det jeg hadde mest lyst på, biologi, og det fornuftige valget, å bli lege. Det ble lysten som vant og det har jeg ikke angret på. Men uansett valg hadde jeg nok havnet som forsker.

– Hvordan passer mennesket inn i biologien?

– Vi kan ikke forklare mennesket bare ut fra biologi, men det går heller ikke an, slik som mange har gjort, å forklare det uten å ta med biologien. Vi er ikke en deterministisk styrt skapning diktert av våre gener. Vi har fri vilje i den forstand at vi står ansvarlig for egne handlinger. Men dette henger selvfølgelig også sammen med det andre store spørsmålet: Hvordan påvirkes vi av miljøet?

Les også: – Peak fosfor mye verre enn peak oil

– "Klimarealistene" er bare synsere

Disponert

Mennesket er fra naturens side disponert for kortsiktige valg, mener Hessen.

– Det var greit så lenge naturen var uendelig og det var få av oss. Intellektuelt kan vi forholde oss til at vi er utviklet slik og at vi kanskje burde oppført oss forskjellig i vår moderne verden, men dessverre er det for ofte disse primitive kreftene i oss som vinner på bekostning av det fornuftige og langsiktige. Jeg tror ikke det er noe håp om at dette vil endre seg før vi ser sannheten i hvitøyet og den kan bli ubehagelig. Det at halvparten av oss er klimaskeptikere må nok også ses ut fra en slik betraktning.

– Hva ser du som den største trusselen framover? Klimaendringer eller forurensning?

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig

– Jeg ser på klimaendringene som den største trusselen. Samtidig har vi også den største usikkerheten her. Jeg tror ikke to graders temperaturøkning behøver å være noen krise, men prognosene er veldig usikre. Det er anslått at det er omtrent 10 prosent sjanse for en økning på 6 grader, og da snakker vi om dramatiske konsekvenser for hele planeten.

Positivt

På forurensingssiden har det vært enklere, påpeker professoren.

– Det har skjedd positive ting både når det gjelder forsuring og ozonlaget, og utslippene av PCB, dioksiner, DDT og andre organiske miljøgifter er på vei ned, men det dukker stadig opp nye stoffer. Spesielt Arktis har altfor høye konsentrasjoner av fettløselige gifter. Vi må også huske at det er lettere å løse problemer som kommer fra punktutslipp eller hvor vi har gode erstatningsstoffer. For CO ₂ og nitrogenutslipp er dette mye verre siden det er direkte koblet til samferdsel og livsstil. Det at vi taper biologisk mangfold er også ille, selv om det ikke er like umiddelbart livstruende. Likevel er det til syvende og sist naturen vi faktisk lever av.

– Hva mener du om James Lovelocks Gaia-teori?

– Han var jo lenge talsmann for at jorden hadde en veldig god naturlig termostat. Nå er han overbevist om at alt går ad undas om CO2-nivået overstiger 550 ppm. Jeg tror det er helt uunngåelig at vi kommer dit, men skulle Lovelocks verste mareritt mot formodning slå til, tror jeg livet overlever. Men jorda vil neppe få oppleve en ny intelligent livsform om mennesket blir borte. Jorda er tross alt halvveis i sin egen livssyklus.

Det at vi i det hele tatt utviklet intelligens er veldig interessant, mener Hessen.

– Vi trengte den for å holde oversikt i stadig mer komplekse sosiale samfunn, men det koster å holde seg med en stor hjerne. Når utviklingen mot intelligens først startet, gikk det veldig fort. En av drivkreftene har nok vært at hanner alltid har konkurrert om hunner og i menneskets tilfelle foretrakk damene like mye de smarte som de sterke gutta. Hjernen vår kan være et resultat av seksuell seleksjon.

– Hvordan har biologien utviklet seg de siste tiårene?

– Jeg kan knapt tenke meg noe felt som har generert så mye ny kunnskap som biologi. Det er nesten rart å tenke på at Darwin selv ikke visste noe om mekanismene for arv. Det skulle ta hundre år til før vi fikk kunnskap om DNA-strukturen. Likevel mener jeg at den største oppdagelsen var da Francis Crick, som også var med å oppdage DNA, fant ut hvordan informasjonen i DNA omsettes via RNA og brukes til å produsere proteiner. Det var fundamentet til den biorevolusjonen vi nå er vitne til.

Genomer

For ti år siden kom vi i mål med å sekvensere menneskets genom. Nå sekvenserer vi organismers genomer med økende fart, sier Hessen.

– Om noen år vil alle få tilbud om sekvensering av eget genom. Det betyr at vi kan si mye om disposisjoner for sykdom og livslengde. Samtidig ser vi at dette er mye mer komplekst enn vi har ant. Gener samvirker i et nettverk slik at det er svært vanskelig å si hva et av dem gjør.

Under fem prosent av arvematerialet vårt er gener. Vi vet ikke helt hva resten gjør, og dette er noe av det jeg selv forsker på nå. Hvordan reguleres størrelsen på organismers arvestoff, som kan variere enormt mellom ulike arter. Jeg ønsker for eksempel å sekvensere de tre viktigste hoppekrepsene i havet. De ørsmå dyrene skilles ved forskjellig genomstørrelse, og de har alle større genomer enn vårt.

– Det har skjedd mye nytt innen biologien de siste årene?

– Ja, for eksempel et felt som epigenetikk er noe fundamentalt nytt. Det viser seg at gener faktisk kan påvirkes av kosthold og andre miljøpåvirkninger. Det er nesten slik at Lamarck, som kom før Darwin, skal få litt rett etter alle disse årene. Og så er det selvfølgelig syntetisk biologi. Verdensberømte Craig Venter arbeider med å skrelle bort så mye som mulig i en celle uten at den slutter å fungere. Omtrent som om vi skrellet bort alt stasjet i en bil uten at den mistet evnen til å ta seg frem. Venter har brukt en nedskrellet celle og bygget inn gener i den med de egenskaper han ønsker. Det betyr at alt ikke er syntetisk, men snarere en viktig fortsettelse av det vi har gjort lenge, med f.eks. framstilling av insulin.

Les også: Først med syntetisk liv

Vil lage bensin av sol

– Er ikke dette tukling med livet?

– Det kan man kanskje si, men det har vi har alltid drevet med. Det er noe grunnleggende menneskelig i å søke nye erkjennelser og arbeide videre med nye muligheter. Jeg er for framskritt, men jeg er skeptisk til retningen som gjør at vi av og til må sette framskritt i anførselstegn. Konsum ligger i menneskets natur, men dessverre er vi ikke utstyrt med en grense.

Hessen ser tre viktige ting som påvirker forbruket vårt.

– Det er industrien, politikerne og folks egne valg. Hadde lavutslippsutvalgets råd blitt fulgt, hadde vi kommet langt. Individets rolle er undervurdert. Vi må bli mer oppmerksom på hva vi forbruker. Det hjelper ikke å brette melkekartonger og samtidig ta stadige ferieturer til Thailand. De globale utslipp koker ned til individuelle handlinger. Samtidig må vi bli mer bevisste på hvilke politikere vi velger.

– Vil du anbefale ungdom å studere biologi?

– Selvfølgelig. Biologien er framtidens fag mer enn de fleste, og angår alt fra gener til karbonkretsløp. På ressurssiden handler det mye om biologi, ikke minst mat. Folk som Craig Venter, som ikke bare klager over bevilgninger, men som virkelig skaper ny vitenskap og virksomhet viser jo hvordan framtiden i stor grad ligger innen biologi. Klarer han for eksempel å bygge en ny livsform som kan produsere bioenergi, har vi skapt en fantastisk måte å høste energi fra solen på.

Sykdomskamp

På kort sikt tror professoren bioteknologien kan bekjempe sykdommer.

– Selv om utviklingen her ikke har gått så raskt som mange trodde for 10 år siden, tror jeg ikke det er lenge igjen før vi får en kur mot arvelige lidelser som for eksempel Huntington. Og det kommer til å skje mye på bekjempelse av kreft. Hvis vi ønsker det, vil vi også på sikt kunne gjøre mye med selve aldringsprosessen. 120 år er innen rekkevidde og rent humanistisk er det lett å se at vi ønsker hverandre et langt liv. Dessverre vil en slik utvikling ha mange sideeffekter vi kanskje ikke er like forberedt på, en stor befolkning med høy gjennomsnittsalder byr på store utfordringer.

– Hvordan ser du på forskningens stilling?

– Det er svak intellektuell forståelse for forskning her i landet. Det er milevis mellom ord og handling. Se på programmet ”Norklima” som skulle være et flaggskip i klimaforskningen. De har ikke penger. Verken Stoltenberg, Støre eller andre i regjeringen synes å ha noen genuin interesse for forskning, selv om jeg tror Tora Aasland står på så godt hun kan.

Styrt

Regjeringen burde revitalisere sitt forskningsutvalg, mener Hessen.

– Det kunne gi bedre og mer forutsigbar bruk av forskningsmidler. Forskningsrådet ser nok dette problemet, men er selv styrt av departementets bevilgninger. Programmene bedriver mye av det jeg vil kalle bekreftelsesforskning og det er for vanskelig å slippe til med nye og litt ville ideer. Det er kanskje nok forskning hvis vi inkluderer alle de som bedriver synsing og kaller det forskning, men det er for lite av ren grunnforskning.

– Gir vi de riktige stimulanser til ungdommen?

– Nei, langt ifra. Forståelsen for verdien av realfagutdannelse her i landet bekymrer meg. Den er mindre enn i de fleste land vi burde sammenligne oss med. All velstanden og tryggheten gjør at vi ikke ser det store behovet for å skape nytt, og det gjør at studentene velger bort realfag. Det er altfor få av dem på fysikk, kjemi, men også biologi. De ivrigste i dag er ofte barn av innvandrere. De er som gamle dagers bondestudenter som kom til byen og så hvilken fantastisk mulighet de hadde fått. Det er flott å se hvilken kraft de legger i studiene. Her har etnisk norske ungdommer noe å lære, sier Hessen.

Les også: Superelevene ble færre

– Nordmenn er for sedate og dekadente

Ny runde med superlærere