DUGNAD: Egil Holland i Norsk Industri mener staten kan benytte anledningen til å kreve bygging av skip i statlig tjeneste, som Kystvakt og beredsskapsskip, ved norske verft og med norsk utstyr. (Bilde: Tore Stensvold )
KONKURS: Havyard Solstrand i Tomrefjord i Romsdal gikk konkurs 22. oktober 2008. (Bilde: Tore Stensvold)
REDUSERER: STX Euroep har en rekke offshoreskip i ordreboka fortsatt, men i Florø kuttes det i staben. (Bilde: Tore Stensvold)
GAP: I slutten av neste år og i 2011 blir det mye ledig kapasitet ved verftene så lenge det ikke bestilles noen nye skip før utgangen av 200, tror Egil holland i Norsk Industri. (Bilde: Tore Stensvold)

Tyngre for verftene

  • Industri

Virkningen av finanskrisen er foreløpig ikke så merkbar innen verfts- og utstyrsindustrien. Men i løpet av neste år og 2011 kommer ordretørken til å slå ordentlig ut.

Wenche Nistad, sjef for Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), tror vi vil se en rekke permitteringer og at flere verft vil gå konkurs, sier hun til Dagens Næringsliv. – Fortsatt er ordrebøkene på mange verft fulle både i år og neste år. Men i 2011 er ordrebøkene helt tomme, sier hun.

Stille på salgskontoret

Norsk Industri deler hennes bekymring. Hittil i år er det bare bestilt 6 skip ved norske verft. I fjor var tallet 17. Heller ikke det spesielt høyt, men verftene hadde allerede ordrebøkene fylt til 2010 og 2011. Nå spises det godt av det lasset.

– Det er fortsatt 100 skip i ordre til en verdi av 50 milliarder kroner. Det kan bli svært utfordrende for mange verft om de ikke snart får mer påfyll, sier bransjesjef Egil Holland i Norsk Industri til Teknisk Ukeblad.

Dominoeffekt

De første som rammes er prosjektingeniører. Deretter blir det stille i verkstedene. Utstyrsindustrien begynner også å merke ordretørken i løpet av 2010.

Holland tror norske verft og utstyrsindustri takler krisen bedre enn tilsvarende i mange andre land.

Koreansk kjempekrise

– Krisen er global. All skipsindustri går tøff tid i møte. Men vi er flinke til å omstille oss. Vi gjorde allerede mye ved forrige nedgangsperiode, 2003-2004. Vi er derfor bedre forberedt, tror Holland.

I fjor fikk verft i Korea inn bestilling på 420 skip. I år har det rast helt ned til 12. Holland tror Koreanske verft får større problemer til å omstille seg enn norske.

Dugnad

Nå maner han til en nasjonal dugnad for å hjelpe verftene i en kommende nedgangsperiode.

Havariet til Full City og nestenhavariet utenfor Trøndelagskysten nylig, er beviser for det, mener Holland.

– Vi trenger beredsskapskip, økt slepekapasitet og flere Kystvaktskip. Norske stat kan kreve at slike skip bygges ved norske verft og med norsk utstyr, sier Holland.