UROLIG: Professor Helmer Fjellvåg Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo like dårlig at stadig færre ungdommer velger kjemiutdanning. (Bilde: Odd Richard Valmot)

Trenger studenter til kunnskapsløft

Professor Helmer Fjellvåg ved Kjemisk institutt er bekymret for kjemifaget i Norge.

Fattigere uten kjemi

Faget står ikke lenger høyest på ønskelista når ungdom velger utdannelse selv om det er aldri så mye kjemiens år i år. På tross av den betydningen faget har hatt for å bygge opp det norske samfunnet og hva det betyr for de globale utfordringene vi står overfor.

- Vi hadde bodd i et mye fattigere land om vi ikke hatt mange dyktige kjemikere. Industrien både var og er avhengig av denne kunnskapen. Dessverre ser det ut som andre studier frister ungdommen mer selv om det er stort behov for kjemikunnskap. Mange nye og gamle studieretninger har fått mer moteriktige og fristende navn. Det er kanskje effektivt, men litt villedende og uheldig for kjemi som disiplin. Det man lett glemmer er at forskningsutfordringer innen energi, helse og miljø forutsetter sterke kunnskaper innen kjemi, sier Fjellvåg.

Satser for lite

Det er ikke bare ungdommens interesse som bekymrer professoren. Han er også betenkt over bevilgningene til forskning og utvikling. Riktignok har det vært en bedring, men det er for lite over en for kort periode til at det skaper store endringer for faget hos universitetene. Han tar til orde for mer samarbeid og arbeidsdeling for å heve kvaliteten og utnytte ressursene bedre.

- En internasjonal komité evaluerte norsk kjemi i 2009 og anbefalte tung satsing på nano- og organisk kjemi. Dette er viktige områder både for næringslivet og for de store utfordringene vi møter innen energi, miljø og helse. Skal vi få til det må det bevilges 50 millioner kroner årlig over en tiårsperiode, sier Fjellvåg.

– Ond sirkel

Finansbyråd i Oslo, Kristin Vinje, som selv er kjemiker er også bekymret, men mener vi må begynne dypere.

- Vi er inne i en ond sirkel hvor svært mange lærere ikke klarer å formidle hvilket spennende fag kjemi er. Alt for mange synes kjemikalier er et negativt ord, men alle kjemikalier er ikke forurensninger. Skal vi løse alle utfordringene vi står overfor med miljø, vann, helse og til industrielle behov så trenger vi kjemien og jeg skulle ønske at både lærere og media kunne formidle det, sier hun.

Lite penger

- Vi er klar over at kjemifagene sliter med studentrekrutteringen og det bekymrer oss. Det er slik at basisbevilgningene i stor grad følger studentene. Ved vedvarende svikt i studentilstrømning, blir det vanskelig å bygge opp aktivitet på nye områder som dagens og fremtidens samfunn etterspør. Det er kanskje ikke antall forskerårsverk som er for få, men den komptanseprofil man innehar etter mange år med minimal rekuttering til 1. stillinger, sier divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anders Hanneborg.

Han forteller at Forskningsrådet planlegger en nøye gjennomgang av hvert fag på universitetene for å vurdere behovene på et strukturelt nivå.

I samarbeid med institusjonene og Kunnskapsdepartementet vil disse bli sammenholdt med hvilke virkemidler Forskningsrådet har til disposisjon for fagene i dag.

Ser til Finland

Selv er Hanneborg veldig fascinert av hvordan man har gjort det i Finland der universitetene er blitt fristilt.

– Et av de kriteriene de vurderer når de skal finansiere universitetene, er hvor mange av de ferdigutdannede studentene som har fått seg relevant jobb i Finland i løpet av et år, sier han.

Les også: Skolelys gjør det ikke best

Ent3r øker matteselvtilliten

Oslo-skolene satser på eliteelevene