Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Rammeverket av hjertet er skissert for å vise hvordan blodårene går. "Hullene" viser de to hovedårene til hjertet. (Bilde: Carmat)

MEMSCAP

Tester kunstig hjerte med norsk trykksensor

Franske myndigheter er klare.

  • Forskning

CARMAT

  • Carmat er et lite underfirma av det kjente franske, multinasjonale selskapet EADS som blant annet eier Airbus.
  • EADS puttet penger i og etablerte Carmat for å jobbe med hjerteprosjektet.

Det er den franske bedriften Carmat som nå skal i gang med fullskala testing på pasienter.

Det kan redde pasienter som i mange år har ventet på transplantasjon av menneskehjerte.

Les også: Bli med inn i fremtidens operasjonsstue

Made in Norway

Det norske firmaet Memscap leverer trykksensoren som skal brukes i det kunstige hjertet, og "innmaten" står Sintef for.

Sigurd Moe ved Sintef IKT, opplyser at de har jobbet sammen med Memscapde siste ti årene.

– Vi utvikler prosesser og design for de små silisiumbrikkene som inngår i trykksensoren, og Memscap monterer sammen og pakker dem på en sånn måte at de blir svært stabile. MiNaLab'en vår produserer også det skreddsydde trykkelementet. Trykksensorene har til nå vært brukt i fly som høydemålere, og trykksensoren som skal benyttes i hjertet, er av samme type.

Les også: Nå skal åpen kildekode også brukes til å lage medisiner

Bildet skisserer hjerteklaffene, og forsøker å vise selve hjertekammeret, membraner og hjerteklaffer. De tre sensorene sitter i hvert hjerteventrikkel kammer og i utløpet til aorta. Carmat

Fra verdensrom til menneskehjerte

– Pålitelighet er et nøkkelord, sier Jan Hallenstvedt i Memscap.

– Både i et fly og i en menneskekropp må man vite at sensoren holder mål og ikke svikter.

Sensorene fra Memscap har fått et godt rykte internasjonalt som ekstremt stabile og pålitelige, og det hjalp godt på markedsføringen da NASA bestemte seg for å bruke de norske sensorene i roveren i romskipet Curiosity som landet på Mars i 2012.

Hallenstvedt forteller at de har levert sensorer til Carmat gjennom mange år, og at det har vært en lang vei fram til resultatet man nå går ut med.

– For to år siden utførte Carmat forsøk på dyr med stor suksess, og i etterkant har de prøvd ut på noen få pasienter. Men det var først nå i vår de fikk godkjennelse og annonserte offentlig at de skal i gang med medisinsk testing i full skala. I sommer sendte vi derfor et par hundre sensorer nedover til kontinentet, sier han.

Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet NTNU.

Flere saker fra Gemini:

Hvorfor stanser hjertet hos noen, og hva gjør et infarkt med hjertet?  

Ny type plast lager strøm av temperaturforskjeller

Styrer roboten med tankene