Den svenske Leoparden er både bedre beskyttet og en bedre jeger enn den norske stridsvognen.

Svensk vs. norsk Leopard

Det er fire hovedpunkter der den svenske 1997-modellen av Leopard 2 (Stridsvagn 122) er forbedret fra den norske 1981-modellen, Leopard 2A4:

  • Bedre pansring
  • Bedre ildledningssystem
  • Elektrisk rettesystem
  • BMS (battle management system)

Det kommer fram i en komparativ undersøkelse av stridsvognsystemene som er utført i samarbeid av de fremste stridsvognekspertene på norsk og svensk side og som Teknisk Ukeblad har fått tilgang til.

Beskyttelse

S-122 er bedre beskyttet enn den norske vognen. Den har bedre pansring både i front og i tak.

Den ekstra vekten (62,5 tonn i stedet for 55 tonn) som S-122 må drasse på, er kompensert med forbedrede belteverk.

Vognene er dessuten klargjorte for å montere ekstra minebeskyttelse i bunn. Tårnet på en S-122 veier 22,5 tonn sammenlignet med 16 tonn på 2A4 og 9 tonn på Leo 1.

Bedre pansring

Frontpansringen skal gi særdeles god beskyttelse både mot stridsvognammunisjon og panservernammunisjon.

Toppansringen gir bedre beskyttelse mot cargoammunisjon (klasevåpen) som faller ned på tårntak/skrogfront, med andre ord der den fire mann store besetningen befinner seg.

– S-122 vil gi Norge en vognpark med bedre grunnbeskyttelse. Dermed økes den operative fleksibiliteten og besetningen gis økt overlevelsesevne, heter det nøktern i notatet.

Ildledningssystem

I all strid, ikke minst med stridsvogner, er kritiske suksessfaktorer det å oppdage fienden først og deretter klare å nedkjempe ham og samtidig overleve selv.

Den svenske stridsvognen har en betydelig bedre såkalt «hunter-killer»-kapasitet enn den norske Leoparden. Det skyldes flere faktorer:

Viktigst er at i S-122 har vognkommandøren et eget termisk sikte som er uavhengig av skytterens.

Det termiske siktet benyttes i realiteten like mye dag som natt, selv om det gjerne kalles nattkanal.

Bedre kameraer

Med to på samme vogn som jobber parallelt er sjansen for å finne fiendtlige mål bortimot dobbelt så stor.

I Leo 2A4 har vognkommandøren kun et uavhengig optisk sikte.

Dessuten er de svenske termiske kameraene en generasjon nyere enn de norske med forbedret oppløsning, skarphet og kontrast.

Skytteren i S-122 har i tillegg en fordel i nærkamp ettersom hovedsiktet kan forstørre i 3x, i motsetning til A4 som kun har 12x-forstørring.

Elektrisk rettesystem

På S-122 er rettesystemet, altså det som får tårn og kanon til å snurre, elektrisk i motsetning til hydraulisk på A4.

Det elektriske rettesystemet skal både være raskere og mer nøyaktig. Dessuten vil risikoen for at det oppstår brann i stridsrommet som følge av en direkte treffer være mindre når det ikke finnes hydraulikkolje.

I tillegg har den svenske stridsvognen et system som vil komme godt med i en situasjon der vognkommandøren (VK) tar en overblikk ut luka og for eksempel oppdager et mål 90 grader til høyre eller bak.

Et lett trykk på en gummilist mot målet, så snurrer tårnet automatisk etter så fort det går. VK kan selv beskyte målet eller overføre det til skytteren.

Digital vs. analog

S-122 og A4 beskrives ofte som henholdsvis digital og analog Leopard.

Den svenske varianten har et BMS-system som blant annet inkluderer posisjon-navigering.

Altså muligheten til å måle avstand og definere posisjon på egen vogn og på mål og slik kunne lede indirekte ild og generelt gi en presis posisjonsangivelse.

Riktignok er også svenskenes TCCS – Tank Command and Control System – fra midten av 90-tallet og modent for utskifting.

Ifølge analysen vil den svenske S-122 oppfylle 60-70 prosent av kapasiteten som er nedfelt i den lenge planlagte oppgraderingen av den norske Leo 2A4, MLU-programmet med betegnelsen P5431.