STORBUTIKK: I løpet av kort tid blir det offentliggjort hvem som får retten til å håndtere alle brukte dekk i Norge de neste fem årene. Svenske Ragn-Sells AB har sittet på kontrakten de siste 10 år. I 2009 fikk selskapet rundt 75 millioner kroner kroner for å håndtere cirka 45 000 tonn bildekk. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Slakter norske klimavurderinger om bildekk

  • Industri

Etter det Teknisk Ukeblad erfarer har ikke den danske dekkgiganten Genan lyktes i sin iherdige innsats for sikre seg retten til bruk av norske, brukte dekk.

Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) ser ingen grunn til å endre praksisen med å sende norske, brukte og oppkuttede dekk ut av Norge for å bli til dekke på finske søppeldeponier.

Genan og partneren Veidekke Gjenvinning AS stiller seg hoderystende til miljømyndighetenes vurderinger og slakter oppdragsrapport utarbeidet av Norconsult.

– Lite ambisiøst

Denne rapporten er underlagsmaterialet Klif har lent seg på når de før sommeren frarådet Miljøverndepartementet å endre regelverket som gjelder for gjenvinning av norske, kasserte dekk.

I et brev til miljøvernminister Erik Solheim skriver Veidekke Gjenvinning at de er svært overrasket over Klifs miljøvurderinger og konklusjon.

– Klifs anbefaling til Miljøverndepartementet gjelder anbefalinger til retursystemets framtid. Vi synes det er underlig at vi sender vanlig utsortert husholdningsplast til Tyskland for materialgjenvinning, mens det fortsatt skal være ok å bruke dekk som toppdekke på søppeldeponier. Det er lite ambisiøst og veldig spesielt at vi bare skal brenne eller sluttdisponere, og ikke materialgjenvinne dekk, sier teknisk sjef i Veidekke Gjenvinning, Fredrik Gaustad.

GJENVINNER DEKK: Genans fabrikker deler dekket opp i alle dets bestanddeler og granulerer gummien. Granuleringsgraden varierer til ulike formål.
GJENVINNER DEKK: Genans fabrikker deler dekket opp i alle dets bestanddeler og granulerer gummien. Granuleringsgraden varierer til ulike formål. Jannicke Nilsen

– Store klimabesparelser

Genan mener Norconsult, og dermed Klif, har utelatt flere viktige undersøkelser og rapporter som grunnlag for sine vurderinger.

Selskapet mener det mest oppsiktsvekkende er at KLIFs anbefaling til departementet ikke inkluderer at "optimal materialgjenvinning av kasserte dekk i Norge kan gi en besparelse på 60-70.000 tonn CO2-ekvivalenter årlig" i forhold til hvordan norske dekkene håndteres i dag, heter det i et brev til Miljøverndepartementet (MD).

– Rapporten er faglig meget dårlig fundert og har en rekke åpenbare feil og mangler. Derfor anser vi ikke at den kan brukes som utgangspunkt for å vurdere hva som miljømessig beste løsninger, sier Genans sjef for forretningsutvikling, Lars Raahauge.

Klif opplyser at det ikke bare er rapporten fra Norconsult de har lagt til grunn for anbefalingene til MD (se kommentarer nederst, red. anm).

Storkontrakt

Om få uker offentliggjør Norsk Dekkretur AS hvem som får kontroll over norske, kasserte dekk de neste fem årene. Daglig leder Hroar Braathen vil ikke si hvem som får tilslaget før dette.

Ifølge en kilde som har fulgt prosessen, er det imidlertid ikke Genan og Veidekke som får tilslaget på kontrakten som gir inntekter for flere titalls millioner kroner i året.

– Genans ønske om nærmest å ha monopol på kasserte dekk til granulering, er å gå altfor langt. De metodene vi bruker i dag er fullt brukbare, både med tanke på gjenvinning og miljøhensyn. Det er ikke helt korrekt det som har vært framme i diskusjonen, uten at jeg vil nevne navn, sier Braathen i en generell kommentar.

Trenger råvarer

Brukte, norske bildekk har i mange år blitt samlet inn og brukt til ulike formål, blant annet som dekke på finske deponier. De siste årene har gjenvinning av brukte dekk blir stor business.

Den danske dekkgjenvinningsgiganten Genan bryter ned dekket i sine opprinnelige bestanddeler, får ut gummigranulat, tekstiler og stål og selger det til produsenter som bruker det gjenvunne materialet i nye produkter. Dermed spares klimautslippene som ville oppstått ved ny produksjon av materialene.

Genan jobber på spreng for å skaffe seg mer råvarer, og har i lang tid jobbet for å få innpass på det norske markedet.

Genans direktør for forretningsutvikling, Lars Raahauge.
Norsk partner OMKAMP: Genans direktør for forretningsutvikling, Lars Raahauge, ber miljøvernministeren ber om ny vurdering fra Klif. Jannicke Nilsen

Norsk partner

I fjor høst skrev Teknisk Ukeblad om selskapet som satset hardt på å etablere seg som en dekkgjenvinningsaktør i Norge.

Les saken: Kjemper om brukte bildekk

Genan drev utstrakt lobbyvirksomhet, hadde møter i Miljøverndepartementet og hyret blant annet Geelmuyden Kiese i et forsøk på å påvirke myndighetene til å stille nye krav til hvordan norske dekk skal gjenvinnes.

Tidligere i år slo selskapet seg sammen med Veidekke Gjenvinning og søkte om å få tilslag på Norsk Dekkreturs anbudskonkurranse som sikrer en eller flere aktører retten til å håndtere brukte, norske dekk i fem år.

Svenske Ragn-Sells AB har sittet på kontrakten i ti år, og har tjent mange titalls millioner i året på å samle inn kasserte dekk.

Vil vurdere fabrikk

Genan har sagt de er villige til å vurdere å etablere en granuleringsfabrikk i Norge, dersom de får tilslag på dekkkontrakten.

– Etter mitt skjønn er kvantumet i Norge for lite. For eksempel har Ragn-Sells kontrakten for dekk i Sverige i mange år framover, og fabrikken de bygger på Trollhattan baserer seg både på dette volumet og norske dekk, eller dekk fra andre land, sier Braathen.

WWF støttet i fjor høst Genans kritikk av den norske måten å håndtere brukte dekk på.

Les saken: Dekkgjenvinning: – Må bruke ny teknologi

– Må gjenvinne

I sommer tok interesseorganisasjonen Avfall Norge til orde i Teknisk Ukeblad for at Norge heller må materialgjenvinne kasserte dekk.

Hvis ikke mener de myndighetene må fjerne sluttbehandlingsavgiften, slik at det kan bli lønnsomt å bruke oppklipte dekk på norske, og ikke bare finske deponier. Ifølge Klif skal ikke dette være et problem.

– Bruk av grovkornet dekkmasse til overdekning av nedlagte avfallsdeponier i Norge vil kunne være fritatt fra sluttbehandlingsavgiften, men vi har ikke sett stor etterspørsel etter dekkmasse til avslutning av norske deponier, sier seksjonssjef Marit Kjeldby i Klif.

Veidekke Gjenvinning
Giftspredning BEKYMRET: Teknisk sjef i Veidekke Gjenvinning, Fredrik Gaustad mener miljømyndighetenes politikk for dekkgjenvinning blir besluttet på et svakt faglig grunnlag. Paulsen Ole R.

Giftspredning

Klif fikk i fjor høst i oppdrag av regjeringen å vurdere miljøkonsekvensene av forskjellige måter å behandle kasserte dekk. Klif har blant annet vært opptatt av at gjenvinning av dekk kan føre til noe spredning av miljøgiftene i dekkene.

– Det finnes ikke en optimal løsning for gjenvinning av dekk. Om materialgjenvinning er best, vil avhenge hvordan man vekter de ulike miljøpåvirkningene. Det er ikke entydig hvordan man skal vektlegge utslipp av miljøgifter opp mot klimagassutslipp. Ifølge EUs regelverk er kasserte dekk en internasjonal handelsvare dersom det nyttes til gjenvinning. Da er det fritt fram for aktører å eksportere eller å importere dekkene, det er såkalt grønt avfall, sier Kjeldby.

Domsavsigelser

– Norske kasserte dekk havner i stor grad på finske fyllinger som dekke for sluttdeponier. Mange aktører mener dette bare er en mer avansert form for deponering, som nå er forbudt?

– Det har vært mange diskusjoner rundt dette, og flere dommer i EU har konkludert med at dette er å betrakte som gjenvinning.

– Er Klif enig i at slik bruk av dekk er en lite ambisiøs gjenvinningsform?

– For å konkludere med hva som er den beste gjenvinningsformen må man vurdere hvilke produkter gjenvunne dekk erstatter, hvilke produkter de brukes til og hvorvidt bruken av dekkene fører til fare for utlekking av miljøgifter til omgivelsene eller påvirker klimagassutslippene. Vår gjennomgang viser at det må gjøres konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle.

– Det meste av norske dekk vil altså fortsatt klippes opp og brukt som toppdekke på finske søppeldeponier?

– Kasserte dekk som går til gjenvinning er å betrakte som grønt avfall. Norge har felles regelverk med EU på dette området, sier Tjeldby.