USIKKERT: - Vi gikk inn i 2010 med en veldig god backlog. Men vi kan likevel bli påvirket av konjunkturene. Vi har langtidskontrakter og forsvar er ikke nødvendigvis det første man kutter i. men på ett eller annet tidspunkt skal jo landene få sine budsjetter i balanse, og da skal du ikke se bort i fra at vi merker det, sier Edgar Fossheim. (Bilde: Trond Gram)

– Militært forsvar er ingen speiderbevegelse

  • Industri

Edgar Fossheim

  • Utdanning og karriere i Forsvaret.
  • Oberst og stabssjef ved Distriktskommando Nord-Norge.
  • Adm.dir. i Kværner Energy.
  • Konsernsjef i Helicopter Services Group.
  • Administrerende direktør i Nammo siden 2000.


– Den aktiviteten vi holder på med er forankret i det syn at vi trenger et militært forsvar. Vil vi ha det, må det være troverdig og Nammo er en konsekvens av det, sier Edgar Fossheim konsernsjef i Nammo, den statlig eide ammunisjonsprodusenten, til Teknisk Ukeblad.

«Gjør kule på våpen», «Eksplosiv industri» og «Tjener på krigen» er gjerne overskriftene i media når Nammos resultater omtales. Og selskapet har tjent gode penger på å selge sivil-og militær håndvåpen ammunisjon, rakettmotorer til romfart og missiler og demilitariseringstjenester. De siste fem årene har omsetningen blitt doblet og selskapet har betalt ut over en halv milliard kroner i utbytte til eierne. Staten eier 50 prosent og finske Patria eier resten.

Les også: Dobbelt så stor siden 2005

– Visse regler man må følge

– Hvis man vil kritisere våpenindustrien og Nammo spesielt må man også spørre seg om vi skal ha et militært forsvar og et militært forsvar er ingen speiderbevegelse, sier Nammo-sjefen, som selv har mange års bakgrunn i Forsvaret, de siste årene som oberst og stabssjef for distriktskommando Nord-Norge før han meldte overgang til næringslivet.

Helst vil han at våpnene til Nammo skal ligge ubrukt, og heller ble brukt til avskrekking enn til avfyring. Da mener han at mye av funksjonen til Nammo er oppfylt.

Fossheim mener bransjen han driver i ikke er etisk betenkelig, så lenge man følger de regler og retningslinjer som er satt opp for norsk våpenindustri.

– Det er visse regler vi må følge for hvordan og til hvem vi kan eksportere til. Dette eksportkontrollregimet er veletablert og vi vil aldri gå inn i et land hvor vi ikke kan få eksportlisens til, sier han.

Derfor reiser Nammo, og andre norske våpenprodusenter, gjerne til utlandet i kjølvannet av en minister eller statssekretær. Som da statssekretær i Forsvarsdepartementet Espen Barth Eide dro til Sør-Amerika for å møte forsvarspolitikere. Da var representanter fra Nammo og den norske delegasjonen i møter med den brasilianske våpenindustrien.

– Jeg mener vi må ha et slikt eksportkontrollregelverk, men jeg vil ha et regelverk som er forutsigbart og ikke konkurransevridende. Det regimet vi har i dag er tilfredsstillende, sier han.

USA største marked

Nammo har ennå til gode å finne sine norskproduserte produkter i land Norge ikke tillater eksport til, men selskapet har opplevd at noen av deres produkter har kommet på avveie: Det skjedde i 2007, da fem M72 panservernraketter fra Nammo ble stjålet fra det australske forsvaret.

Nord-Amerika er Nammos desidert største eksportmarked, med en andel på 40 prosent. Halvparten av det kommer fra selskapets amerikanske fabrikker. Hjemmemarkedet, Norge, Sverige og Finland, står for rundt 30 prosent, mens det europeiske markedet står for 26 prosent.

Forsvarsprodusenten Nammo økte omsetningen med 9,9 prosent i fjor, etter blant annet å ha kjøpt den amerikanske komposittfabrikken Composite Solutions. Omsetningen endte på 3,5 milliarder kroner i 2009. Driftsresultatet endte på 407 millioner kroner.

Dermed har Nammo doblet omsetningen siden 2005, da Nammo solgte ammunisjon og annet forsvarsmateriell for drøyt 1,6 milliarder kroner.

Oppkjøp gir vekst

– Vi har lykkes med å ekspandere på flere markeder, i tillegg til at vi har foretatt oppkjøp, forteller selskapets administrerende direktør Edgar Fossheim til Teknisk Ukeblad.

Han viser blant annet til oppkjøpet av den amerikanske våpenprodusenten Talley Defense Systems i 2007.

– Det vi har gjort i USA er med på å styrke vår posisjon der. Det er et nøkkelmarked for oss, og vi må lykkes der, forklarer han.

Usikker på fremtiden

Selskapet gikk inn i 2010 med en ordrereserve på 4,5 milliarder kroner, 775 millioner mer enn året før. De neste par årene ser dermed lyse ut, men Fossheim kan ikke garantere at dette vil fortsette. Finanskrisen kan ramme også dem. Flere år etter at den rammet resten av næringslivet.

Den gjeldsmassen som har bygget seg opp i Europa og USA, etter at myndighetene satte store ressurser inn på å stoppe finanskrisen, kan påvirke Nammo.

– Vi gikk inn i 2010 med en veldig god backlog. Men vi kan likevel bli påvirket av konjunkturene. Vi har langtidskontrakter og forsvar er ikke nødvendigvis det første man kutter i. men på ett eller annet tidspunkt skal jo landene få sine budsjetter i balanse, og da skal du ikke se bort i fra at vi merker det, sier Fossheim.