(Bilde: Trond Gram)

Mens de venter på Giske

  • Industri

ÅRDAL: En sur vind jager rundt hushjørnene på Hydros fabrikk i Øvre Årdal. Det er kaldere enn vanlig når Trond Giske besøker aluminiumsfabrikken helt innerst i Sognefjorden. Her ligger industrigigantens teknologisenter, hvor framtidens aluminiumsteknologi utvikles.

Etter et kort tv-intervju tar ministeren av seg den gule vernejakken og haster inn i en ventende buss. På aluminiumsverket har han sett på Hydros nye smelteovn, HAL4e, og fått høre om selskapets utfordringer. De er det mange av for et selskap som tapte 2,5 milliarder kroner i fjor.

Trond Gram

Bussturen er ikke lang. Kun 500 meter lenger ned i veien. I samfunnshuset i Øvre Årdal skal næringsministeren holde en tale om industriens framtid på industrikommunen Årdals 150-årsjubileum.

De fire månedene etter at Trond Giske tok turen over Einar Gerhardsens plass, fra Kultur- til Nærings- og handelsdepartementet har han vært konstant på farten. Fra Verftskonferanse i Ålesund og Nymo verft i Eydehavn, til EFTAs ministerkonferanse i Genève og møter med Lockheed Martin i Texas. Innimellom dette har det vært møter med representanter for Fosen for å diskutere utfordringer for næringslivet der og møter med det kinesiske handelsdepartementet i Beijing for å drøfte handelsavtale.

– Enhver jobb er hva du gjør den til. I løpet av disse månedene har jeg snart vært i alle fylkene. Mange av dem flere ganger. Jeg har vært to ganger i USA, i Kina, møte med EU i Brussel, møter i London, Stockholm, ramser Giske opp.

Trond Gram

Kronprinsen

Nettverksbyggeren Trond Giske, kjent som kronprins og drivkraft for den såkalte venstresiden i Arbeiderpartiet, har like hyppig blitt sett ved siden av konservative næringslivsledere som John Fredriksen, Jens Ulltveit-Moe eller John G. Bernander. De tre J-ene.

– Det er alltid sånn når det er et nytt felt at det er mange saker å sette seg inn i. Det er et helt nytt departement med nye mennesker. En ny sektor å bygge et eget nettverk i. Mye tid har gått med til det. Men i en statsrådsjobb skal man lande fortløpende. Det er en strøm av beslutninger og saker å håndtere. Alt fra problemene i verftsindustrien til de store eierskapssakene, evaluering av Innovasjon Norge eller handelsavtale med Kina, sier han til Teknisk Ukeblad.

Trond Gram

Etter at han kom inn i departementet har han blant annet rukket å sprøyte drøyt 500 millioner kroner inn i et kriserammet SAS og love opptil 5,4 milliarder kroner til Yara i forbindelse med selskapets kjøp av det amerikanske gjødselselskapet Terra Industries Inc. Han har fått John Fredriksen til å flagge hjem et par skip og løst floken med Kjell Inge Røkke som ble skapt av forgjengeren i fjor. Den siste ble avtalt på en sen kveldstime på et hotellrom i Shanghai.

Giske har brukt tid på å lære seg et nytt språk, som han sier selv.

– Det tar tid og krefter, men så løsner det. Du ser matrisen og får oversikt. Det jeg gjør handler om å lære seg forhistorien på sakene, sier han.

Næringslivsløftet

Noe av det som har imponert næringsministeren aller mest når han har reist rundt og besøkt norske bedrifter, snakket med folk og lært om næringslivet er hvor innovative og høyteknologiske bedrifter Norge har.

– Det som har imponert meg aller mest er hvor mye innsats ansatte og bedriftsledere legger i kontinuerlig omstilling. De lever etter læreboken for å forbedre konkurransekraften. Jeg har ikke møtt noen som ber om støtteordninger og subsidier. Det er hele tiden rammebetingelser for omstilling og FoU som er gjennomgangstonen, sier Giske.

Nå håper flere at ministeren som ga Norge «Kulturløftet» skal komme med «Næringslivsløftet». En av dem er Billy Fredagsvik, LOs mann hos Hydro i Høyanger. Han tok turen inn i fjorden for å slå av en prat med næringsministeren. I folkemylderet i samfunnshuset stakk de to seg unna, sammen med LO-leder Roar Flåthen for å snakke litt i fred og ro.

– Han er kjent som en handlingens mann og det ser ut som om det er en minister som er opptatt av å skaffe seg oversikt over arbeidsoppgavene. Jeg har tro på ham, etter at det har vært en periode der det har virket som om ministrene har lite de skulle ha sagt, og at de ansatte i departementet har styrt lederen. Jeg tror ikke Giske er en type som lar seg styre av byråkratene, sier han til Teknisk Ukeblad.

JA: Trond Giske sier ja til Lunckefjell.
JA: Trond Giske sier ja til Lunckefjell. Teknisk Ukeblad

Ja vel statsråd?

Det var ikke den norske OL-innsatsen de to trønderne snakket om, men om rammevilkårene til industrien. Et tema Fredagsvik har snakket med næringsministre om siden begynnelsen av 1990-tallet.

– Giske er typen som vil ha kontroll på det som skjer i departementet. Vi så det veldig tydelig i sist periode i finans. Der var ministeren veldig prisgitt byråkratiet. Nå håper vi jo at Sigbjørn Johnsen ser verdien av å ha en industri i dette landet, og legge til rette for det. De to må snakke godt sammen og finne løsninger på de problemene vi har, sier Fredagsvik.

Trond Gram

Kvelden før besøket på teknologisenteret er det middag med blant andre LO-leder Roar Flåthen, Hydros aluminiumsdirektør Hilde Merete Aasheim, solgründer Alf Bjørseth og Gunn Ovesen fra Innovasjon Norge. Den staselige gjestegården inne på fabrikktomten i Årdalstangen, hvor generaldirektøren i det gamle Årdal og Sunndal Verk bodde da han var på besøk fra Oslo.

Der fikk han høre mye om utfordringene til norsk industri. I en samtale med Teknisk Ukeblad før middagen sa han følgende:

– Det er særlig to ting som er viktig. Vi har den akutte, kritiske situasjonen her og nå på grunn av finanskrisen, med ordrebøker som er i ferd med å gå tomme. Det gir en tøff situasjon for mange, sier han, fullstendig klar over at finanskrisen på langt nær er over for en lang rekke norske bedrifter.

– Det andre er at selv om vi er gode på mange områder, ser jeg et uutløst potensial i å legge virkemidlene bedre til rette. Innovasjon Norge, Såkornfond, SIVA og så videre må bli mer strømlinjeformet. Vi må få penger dit de gjør mest nytte. Jeg ser et stort potensial for å få mer av de nye ideene som genereres ved universiteter og høyskoler til å bli kommersielle bedrifter, sier Giske.

Trond Gram

Karbonlekkasje

Dette stemmer godt overens med de utfordringene som opptar Norges største aluminiumsprodusent. Hydros Hilde Merete Aasheim traff Trond Giske i Hydros gjestehus inne på Årdal verk og har drøftet flere problemstillinger med statsråden.

Ifølge henne er det særlig ett tema som opptar selskapet, nemlig forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for aluminiumsindustrien i Norge. For egen del er selskapet svært fokusert på å jobbe med teknologiutvikling for å gjøre produksjonen enda mer effektiv og redusere utslippene ytterligere.

– Vi er positive til et globalt CO2-regime for å møte klimautfordringene, men får en midlertidig konkurranseulempe sammenlignet med andre deler av verden så lenge Europa er alene om å sette en pris på CO2, sier hun og legger til at det kan føre til karbonlekkasje ved at industrien i Europa blir utkonkurrert av industri uten tilsvarende miljøfokus.

– Det er derfor viktig at norske myndigheter benytter fullt ut de mulighetene EU allerede har besluttet for å unngå karbonlekkasje i denne krevende mellomfasen, sier hun til Teknisk Ukeblad, og legger til at med et globalt CO2-regime vil Norge med sin rene vannkraft igjen få et konkurransefortrinn.

At Giske lytter, er det liten tvil om:

Handlekraftig

– Vi oppfatter det som om vi har en handlekraftig statsråd som ønsker en dialog om utfordringene i industrien med alle involverte parter, og som ser disse problemstillingene fra flere vinkler. Vi føler at vi har en god dialog med statsråden om både utfordringene og mulighetene i industrien, sier Aasheim, som også sitter i styret i Norsk Industri.

En som snakket med Giske kort tid etter at han tiltrådte var Kjersti Kleven, styreleder i Norsk Industri Maritim og i Kleven Maritime i Ulsteinvik. Nå venter hun på handling.

– Giske virker som han er genuint interessert, og har forstått betydningen av den maritime bransjen. Så spørs det nå hvilket handlingsrom han har internt i regjeringen. Vi forventer handling, det er det vi sitter og venter på nå, men vi har ikke fått signaler om noe sånt ennå, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Trond Gram

Hun viser til at Giske har fått en lang rekke innspill fra organisasjoner og personer i bransjen, inkludert henne selv, om hvilke tiltak han bør vurdere.

– Nå har jo både GIEK, Eksportfinans og Innovasjon Norge kommet med innspill. Det ville forundre meg om det ikke kom noe derfra som kan brukes ganske umiddelbart. Disse tre aktørene er en viktig del av det virkemiddelapparatet Giske kan ta i bruk, sier hun.

Samtidig understreker hun at de ikke forventer subsidier.

– Vi ønsker oss ikke tilbake til en situasjon med nasjonal konkurranse om subsidieordninger. Men vi ser at andre nasjoner i Europa ser på måter for å beskytte sin industri. Blant annet ved å bygge kystvaktskip og andre såkalte grå skip ved nasjonale verft. Vi venter på at det skal komme noe nå, sier hun.