KAN SPARE: Norske kommuner merker strømregningene, men gjør lite for å spare energi i vann- og avløpssektoren. - Det er lite bevissthet om energi, sier Ketil Kjenseth i Norsk Vann. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Lite enøk i vann og avløp

  • Industri

Norske kommuner kunne ha spart mye strøm med enkle tiltak, men gjør det ikke.

I en undersøkelse Norsk Vann gjorde blant 80 kommuner svarte 96 prosent av dem at de aldri har gjennomført en enøkanalyse i vann- og avløpssektoren.

Kun 7 prosent hadde søkt Enova om støtte til effektivisering. Bare 4 prosent hadde kurset sine ansatte i energisparing.

– Det sier noe om hvilke muligheter som er der, for å si det veldig diplomatisk, sier Ketil Kjenseth i interesseorganisasjonen Norsk Vann til Teknisk Ukeblad.





– Bør overvåke forbruket

Elforbruket i den kommunalt eide vann- og avløpssektoren er på 840 GWh , ifølge tall fra Kostra.

Det er mye å spare. Ingen av de ti største kommunene benytter seg av digitale systemer som overvåker energiforbruket og logger det automatisk.

– Dette kunne spart dem for kanskje fem prosent av strømforbruket. Det er mange millioner spart. Og Enova gir bortimot full støtte til slike systemer, sier Kjenseth.

– Hvor mye kan forbrukerne tjene på slike tiltak?

– Vann- og avløpsgebyret ligger i snitt på rundt 5500 kroner per husstand. Hvis strømkostnaden er 20 prosent, så utgjør det tusen kroner. Ved å overvåke energiforbruket og utdanne en energijeger kan man trolig kutte denne utgiften med ti prosent. Det er 100 kroner per husstand, sier Kjenseth.





Nye undersøkelser

Norsk vann har fått Misa miljøsystemanalyse til å kartlegge energiforbruket i vann- og avløpssektoren. Vann og avløp er den tredje største energiforbrukeren i kommunene og står for ti prosent av strømforbruket, ifølge analysen.

– Det er lite bevissthet om energi, selv om sektoren bruker strøm for over en halv milliard kroner i året, sier Kjenseth.

Norsk Vann ønsker å vise at det er mye å spare for norske kommuner. Nettleia øker stadig, og strømregningen begynner å merkes i kommunene.





– Kan bli energinøytrale

– Dere mener sektoren kan bli energinøytral ved å produsere 100 GWh fra mikro-, mini- og småkraftverk, opptil 100 GWh fra ventiler som utnytter trykket i ledningsnettet til kraftproduksjon, 5-600 GWh gjennom å utnytte spillvarme og varmepumper og 100 GWh biogass fra slam. Er dette realistisk?

– Det spørs hvilken tidshorisont man har. Det er ingen teknologi som hindrer oss i å klare dette innen 2020. Det handler om politisk vilje nasjonalt og lokalt, sier Kjenseth.

– Det er sviktende rekruttering og forgubbing i sektoren, og uhensiktsmessig organisering og struktur. Det går for mye kapasitet på å være vaktmester og for lite til å drive utvikling. Man utnytter ikke stordriftsfordelene, sier Kjenseth.





Graf fra rapport om energiforbruk i vann- og avløpssektoren. Laget av Misa miljøsystemanalyse for Norsk Vann 2011.
BRUKER ENERGI: Vann- og avløpssektoren er den tredje største energiforbrukeren i kommunene, og står for 10 prosent. Grafen er laget av Misa miljøsystemanalyse. Misa miljøsystemanalyse

– Betydelig gevinst

– Vann- og avløpssektoren driver lite forskning og utvikling. Hvem skal betale for omlegginger?

– Norsk VA-sektor er veldig digitalisert, faktisk lengst fremme i verden. Men man er ikke så flinke på energi. Det er kort vei til å realisere en ganske betydelig gevinst ved å utnytte teknologien og kompetansen. Men man må ha det lille overskuddet på drifta til å la noen gjøre jobben.

– Men dette koster også penger?

– Vann- og avløpsgebyret må nok gjenspeile litt av det, i alle fall i en overgangsfase, til man har kartlagt hvilke tiltak som må gjøres. Kan man kutte ti prosent av strømutgiftene i sektoren kan gebyret kanskje reduseres. Man bør ikke subsidiere sløsing. Alternativet er at sektoren får beholde gevinsten og bruke den på viktig ledningsfornyelse og klimatilpasning.