MISFORNØYDE: Strømkunder i EU er misfornøyde med strømregningen (Bilde: Bendiksby, Terje )
MIDLERTIDIG STENGT: Denne høyspentledningen befinner seg i Sunndalsøra, hvor Hydro er en stor kraftforbruker. En av ovnene SU III er midlertidig stengt, noe som gir 1 TWh mindre forbruk. (Bilde: Kallestad, Gorm )

Laveste strømforbruk på 28 år

  • Industri

Ifølge beregninger fra Norsk Industri var forbruket i kraftintensiv industri og papirproduksjon i fjor på 31,5 TWh. Det er et fall på 8 TWh fra året før. Det kommer frem i Norsk Industris konjunkturrapport som presenteres i Oslo i dag.

– Hvis utviklingen fortsetter på nivået, kan det bli et ytterligere fall på fem prosent i 2010, sier fagsjef Sindre Finnes i Norsk Industri.





Sindre Finnes, Norsk Industri
Skylder på politiske vedtak LAVT FORBRUK: Norsk Industri presenterer sin konjunkturrapport i dag. Fagsjef Sindre Finnes har regnet ut at industriens kraftforbruk ikke har vært så lavt på nesten 30 år. NHO

Skylder på politiske vedtak

Årsaken er blant annet nedstengte aluminiumsovner og redusert papirproduksjon. Hydro har stengt det gamle Søderberg-anlegget på Karmøy for godt, i tillegg til at en av produksjonslinjene i Sunndalsøra og halve Søral er stengt.

– Både for kraftmarkedet og norsk økonomi er det dramatisk med et så stort fall i strømforbruk. Norge vil gå fra et lite kraftoverskudd til et stort overskudd. Og med tanke på investeringer, sysselsetting og eksport kan vi risikere et permanent fall i kapasiteten til norsk økonomi, advarer Finnes.

Han gir finanskrisen litt over 50 prosent av skylden for produksjonsfallet og politiske beslutninger resten av ansvaret.

– Vi fikk ny lov om hjemfall i forkant av finanskrisen, et politisk vedtak som gjør nye investeringer mye vanskeligere. Situasjonen på Karmøy kan tilskrives særnorske politiske vedtak. Bare på Karmøy er det snakk om et redusert forbruk på 2,5 TWh, sier fagsjefen.





Kabler kan bli vanskeligere

Organisasjonen presenterer sin konjunkturrapport torsdag denne uken. Her opgir bedriftsledere at de har planer for nye investeringer, men at rammebetingelser og de økonomiske tidene gjør at det er vanskelige tider å investere i.

– Både kabler mot andre land og oppgraderinger mot Sverige kan bli vanskeligere å gjennomføre på en samfunnsøkonomisk måte med et stort kraftoverskudd, sier Finnes.

Kommunikasjonssjef Irene Meldal i Statnett er uenig i den vurderingen.

– Nedlegging av industri og reduksjon i innenlands forbruk vil heller øke behovet for kabler til utlandet enn å redusere det, sier hun.

Meldal viser til at kraftforbruket i industrien har økt siden i fjor sommer, da det var på et bunnivå.

– Vi må ha sikrere tall enn etter et år med finanskrise. Men hvis dette skulle bli varig, vil nettbehovet variere fra sted til sted. Noen steder kan trenge ekstra ledninger for å få kraft ut, andre steder kan presset bli redusert.





Kan ikke dytte over kraften TRENGER INDUSTRI: Informasjonssjef Lars Nermoen i Hydro understreker at det ikke går an å dytte et stort norsk kraftoverskudd over på Europa. CAMILLA AADLAND

Kan ikke dytte over kraften

Hydro har vært største kraftforbruker i Norge de siste årene og har blitt enda mer suveren kraftbruker etter finanskrisen. Årsaken er at Elkem har solgt seg ut av aluminiumsverkene, samtidig som Norske Skog har redusert produksjonen.

– Vi kan ikke dytte store mengder norsk kraft over på kontinentet om vi får et stort kraftoverskudd. Lønnsomheten i kabler ligger i at man eksporterer kraft når prisene på kontinentet er høye og importerer når prisene er lave, sier informasjonssjef Lars Nermoen i Hydro.

Med full produksjon bruker Hydro 12-13 TWh i året. Nermoen er opptatt av at utvikling av ny fornybar energi må skje i samspill med industrien. Han mener det må være en balansert utvikling mellom hva som bygges av kabler og fornybar energi og rammebetingelser for industrien.

– Et stabilt og sikkert avtak på kraften, som industrien gir, vil gi et godt marked for ny fornybar energi sammen med kabler, sier Nermoen.