(Bilde: Ståle Andersen)

– Jeg vil gjøre bedriftenes hverdag litt enklere

  • Industri

John Gordon Bernander

  • Født: 1957
  • Utdannet ved Sjøkrigsskolen og jurist
  • 1982–85: Advokatfullmektig, Kristiansand
  • 1985: Førstekonsulent i GIEK
  • 1985–86: Politisk rådgiver, Industridepartementet
  • 1986: Statssekretær, Næringsdepartementet
  • 1988–1989: Advokat, Johan G. Olsen Industrier A/S
  • 1989–93: Stortingsrepresentant
  • 1993–2001: Viseadm. dir./adm.dir, Gard
  • 2001–07: Kringkastingssjef
  • 2007–09: Selvstendig næringsdrivende
  • 2009– : Adm.dir, NHO
  • Styreverv i en rekke selskaper, en lang rekke offentlige verv og flere politiske verv i Høyre, nestleder i Høyre fra 1991–94.

John G. Bernander står og prater med Paul Chaffey i NHO-byggets nest øverste etasje. De kom inn på Stortinget samtidig, for hvert sitt parti, på hver sin side av politikken. Nå møtes de ved kaffemaskinen og kanskje diskuterer de årets lønnsoppgjør, Bernanders første med LO som motpart, eller IA-avtalen.

Etter to år ute av rampelyset, godt plassert i shippingmiljøet på Sørlandet, kom den tidligere Høyre-politikeren, som alltid nevnes når partiet skal fylle et sentralt verv, tilbake. Kanskje var det lukten av sagmugg som trakk, kanskje ble tilværelsen utenfor rampelyset for kjedelig?

Nå har sørlendingen, norskamerikaneren, høyremannen, næringslivsmannen og den tidligere redaktøren John G. Bernander rukket å bli varm i trøya i NHO. Kontoret, som er vesentlig mindre enn det han hadde i NRK, har fått litt personlighet og møtekalenderen har fylt seg opp.

– Det var ikke rampelyset som trakk, men oppgavene. NHO er et veikryss mellom politikk og butikk. Det finnes ikke noen skole for å bli NHO-sjef, men hvis det var det har jeg gått den. Dette er amalgamer av ting jeg har stelt med gjennom et snart langt liv, sier han.

FOTO: Ståle Andersen Ståle Andersen

Evne til å forstå bedriftene

Et knapt halvår etter at han startet i jobben braket det løs med lønnsoppgjør. Det første med nykommeren som NHO-sjef. Med forbundsvise oppgjør treffer han neppe Roar Flåthen, kjempen med et langt liv i fagbevegelsen, ansikt til ansikt i denne omgangen. Og helt fersk er han jo ikke. Han har forhandlet om lønn tidligere, og NRK er neppe noe enkelt sted å forhandle.

Han tar uansett med seg erfaringer fra et tidligere yrkesliv inn i jobben som NHO-sjef.

– Det viktigste å ha med seg i en organisasjon som denne må være en evne til å forstå behovene til bedriftene. Hva som preger deres hverdag, utdyper Bernander.

Og hva er så det? Høy kronekurs? Høye norske lønninger? Høyt sykefravær? Alle tre tingene opptar NHO-sjefen. Kanskje ikke så rart. Det er jobben hans å være opptatt av slike ting.

Kronekursen ikke vært sterkere

– Vi står midt oppe i en situasjon hvor kronekursen aldri har vært sterkere. Samtidig står vi midt oppe i et lønnsoppgjør som kan gjøre det enda tøffere. Det er alt utrolig tøft å drive konkurranseutsatt industri i Norge. Gjerdet har aldri vært lavere for å flytte ut virksomhet, sier han.

Hadde han vært sin gamle konkurrent fra NRK-tiden, sørlendingen og den tidligere TV 2-sjefen Kåre Valebrokk, hadde nok rynkene lagt seg i alvorlige folder med tanken på disse tingene. Forhold som Bernander egentlig ikke kan gjøre så mye med. Lønnsoverheng, rentenivå, frafall i arbeidslivet, økende bruk av oljepenger. En kan bli pessimist av mindre.

Men Bernander mener han har løsninger. Han vil gjerne at hans medlemmer er i skjermet sektor. Bedrifter som driver med bemanningsvirksomhet, sykehushoteller, sykehjemsdrift og så videre skal bidra til at det norske samfunnet blir et litt bedre sted å leve.

– Dette er langt videre enn partipolitikk. Jeg ønsker en god offentlig sektor. Det er den som skal betale for oppgavene, men jeg har aldri skjønt at det skal være ideologiske sperrer. Det burde være rom for mange private i det offentlig finansierte tjenestetilbudet, sier han.

– Vi ser det på område etter område. Det er ikke mange år siden mange trodde at det ikke var mulig med private teletjenester. Vi hadde et telemonopol, sier han og peker på den gamle statskjempen Televerket. Nå er «verket» byttet ut med «nor» og selskapet er i konkurranse med private aktører verden over.

FOTO: Ståle Andersen Ståle Andersen

Altfor mange utenfor arbeid

For Bernander handler dette om å redusere statens utgifter, uten å redusere tjenestetilbudet eller velferden.

– De rikdommene vi har tappet fra Nordsjøen og vekslet inn i euro, dollar og yen. De setter vi på bok. Avkastningen på fire prosent skal vi bruke på offentlige budsjetter. Men det handlingsrommet som handlingsregelen gir er brukt opp frem til 2018. Hvis vi skal tilbake til handlingsregelen, og det er jeg overbevist om er helt nødvendig, må vi gjøre noe, påpeker Bernander.

– Det er altfor mange arbeidsføre mennesker som går ut av arbeidslivet her i landet. Det har vi ikke råd til. Antall uføre, eller på sykelønn har økt fra 400.000 til 550.000 Samtidig ser vi at det er opptil 25 prosent som dropper ut av videregående skole. Marsjen ut av arbeidslivet er et problem, og vi må avideologisere løsningene, sier han.

Han vil ha flere tilbake i arbeid og minner om at de gode velferdsordningene vil knekke under vekten av at altfor mange søker seg over på trygd.

– Men det er en erkjennelse at vi må stille opp for å få flere tilbake i arbeid. Derfor jobber vi med en ny IA-avtale der den enkelte ansatte må forplikte seg til å ta den jobben som det legges til rette for at de kan gjøre. Det må også stilles krav til den enkelte ansatte. Statsministeren sa noe bra da IA-avtalen ble lansert. Det er ikke sånn at alle enten er 100 prosent friske eller 100 prosent syke. Det er mange som kan aktiviseres, sier han.

– Nordmenn har Martin Luther på den ene skulderen og Max Weber på den andre. Vi ønsker å jobbe, legger sørlendingen til.

Liten investeringsvilje

For ham er dette utenforskapet i arbeidslivet bare en av flere store utfordringer for norsk næringsliv framover. Meldinger om synkende norsk innovasjonskraft bekymrer også. På en ny måling på EUs «Innovation Scoreboard», som er verdens mest omfattende innovasjonsmåling, rykker Norge ned ytterligere én plass fra i fjor.

– Finanskrisen er kanskje over, men veksten ute er veldig lav. Når vi spør våre medlemmer svarer de at det er langt fra noen vilje til å investere. Da er det merkelig at vi ikke fjerner beskatning på arbeidende kapital. Hadde jeg vært finansminister for en dag ville jeg vært enøyd opptatt av hva som skal til for at bedriftene skal investere mer i Norg, sier han.

Bernander viser til at behovet for omstillinger, blant annet til lavkarbonsamfunnet, krever enorme investeringer i ny teknologi.

Samme dag som Teknisk Ukeblad snakker med John G. Bernander har næringsminister Trond Giske og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen kalt sammen til en pressekonferanse. Industrigiganten GE har besluttet å investere 600 millioner kroner, og skape 100 jobber, innen vindturbinproduksjon i Norge. Det synes ikke å være noe problem med GEs investeringsvilje, påpeker vi:

– GE har ikke noe problem med skatt på arbeidende kapital, repliserer NHO-sjefen og viser til at selskapet med utenlandske eiere slipper denne beskatningen. Før han legger til at han synes at det er storveis at verdens største selskap investerer i Norge.

FOTO: Ståle Andersen Ståle Andersen

Plukk lavthengende klimafrukter

Før jul i fjor troppet John G. Bernander og NHOs styreleder Paul-Chr. Rieber opp i København med NHOs klimahandlingsplan i hånden. Rapporten var resultatet av et to år langt arbeid hvor foreningen gjennomgikk ulike samfunnssektorer. Et kutt på 12 millioner tonn CO2 var fasiten NHO hadde regnet seg frem til.

I salen var folk som Roar Flåthen, Tekna-president Marianne Harg og SINTEF-direktør Unni Steinsmo. Til stede var også Bellonas nestleder Marius Holm, som var «rystet og sjokkert» over tallet. Skuffet var også statssekretær i Samferdselsdepartementet, Erik Lahnstein.

Et kvartal senere er ikke Johnny, som Bernander gjerne kalles, skamfull over tallene, som var opptil fem millioner tonn lavere enn de Stortinget hadde kommet frem til under klimaforliket.

– Vi registrerte at Klimakur fra Klif nærmet seg våre tall. De snakket om 15 millioner tonn og Klif-direktør Ellen Hambro skrev en blogg etter at Klimakur ble lagt frem som nærmest satte et likhetstegn mellom vår handlingsplan og klimakur. Jeg går fortsatt med hodet høyt hevet, sier han.

– Jeg ville heller ha kritisert regjeringen som utsetter sin klimamelding i ett år, sier Bernander og viser til at det ikke er i industrien man finner de største potensielle bidragene. De har overoppfylt sine Kyoto-forpliktelser.

Teknologiske kvantesprang

Det er klart at næringslivet generelt har mye å bidra med, mener Bernander, men han peker på at det ikke er næringslivet som skal løfte hele klimaforliket. Han er enig i at det er viktig å komme i gang, men samtidig må vi akseptere at ting tar tid.

– Investeringshorisonten til prosessindustrien er lang. Skal man lykkes innen 2020, må man sette i gang nå, understreker han.

At norsk næringsliv har teknologien til å hevde seg i lavkarbonsamfunnet, er Bernander overbevist om og viser blant annet til Statkraft og Statoils utbygging av vindparken Doggerbank utenfor England. Men norske myndigheter legger ikke ting godt nok til rette for at selskaper skal lykkes, mener han:

– Vi snakker om å gjøre teknologiske kvantesprang. Da må det bli bedre avskrivningsregler. Vi har tatt til orde for et klimafond finansiert av CO2-avgiften, likt det vi har på NOx, understreker NHO-sjefen.

Advokat for bedriftene

Han kommer hele tiden tilbake til rammebetingelser og viser til Hydros nyåpnete milliardinvestering i Qatar: aluminiumsverket Qatalum.

– Der har Hydro fått tilgang til billig energi, en medinvestor som er villig til å avlaste risikoen og et myndighetsmiljø som er villig til å legge ting til rette for dem, og som parallelt med byggingen har etablert et universitetsmiljø i verdensklasse. Det er et eksempel til etterfølgelse, sier han, men tviler på at Hydro finner det samme her.

Etter et helt yrkesliv i grensen mellom politikk og næringsliv er han nå engasjert på norsk næringslivs vegne, og omtaler seg selv om en ambassadør for 20.000 medlemsbedrifter.

– Gjennom denne jobben kan jeg gjøre hverdagen litt enklere for dem som har startet eller skal starte en bedrift. Eller de som strever. 83 prosent av våre medlemmer har under 30 ansatte, og jeg har en plikt i å være deres advokat, sier juristen John G. Bernander.