SPÅR HØYERE PRISER: SFT spår en kvotepris på 40 euro (340 kroner) i 2020. Det er utgangspunktet de bruker når de skal regne på kostnadene for aktuelle tiltak for å få kuttet 15-17 millioner tonn i Norges CO2-utslipp innen 2020. - Kvoteprisen er et viktig premiss for totalarbeidet vårt, sier Ellen Hambro i SFT. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Industrien må betale mer

  • Kraft

KLIMAKUR 2020:

  • Klimakur 2020 omfatter etatene Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå, Oljedirektoratet og Statens forurensningstilsyn (SFT), som leder gruppen
  • Klimakur 2020 skal vurdere behovet for virkemidler og tiltak for å oppfylle målet om å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser med 15 til 17 millioner tonn innen 2020

Kilde: SFT

Industrien i Norge og Europa må forvente en kraftig prisøkning på CO2-utslippene sine framover.

En ny SFT-rapport spår at dagens pris på utslippskvoter på 14 euro per tonn vil bli nesten tredoblet de neste ti årene. Om tjue år er prisen sjudoblet til 100 euro (850 kroner) tonnet.

40 euro i 2020

SFT regner det som mest sannsynlig at prisen på en utslippskvote på ett tonn CO2 blir 40 euro (340 kroner) i 2020. Men de har også regnet på scenarioer der prisen ligger på 20 og 60 euro.

– Dette kommer an på hvor ambisiøs klimaavtalen i København blir, og mange andre premisser. Men vi har to underlagsrapporter, og begge peker på at 40 euro per tonn CO2 er det mest sannsynlige. Men prisen kan bli både høyere og lavere, og vi peker på hvilke faktorer som spiller inn der, sier Hambro.

ALARMERENDE: - Dersom årsaken er frigjøring av metan fra tinende permafrost og fra arktisk havbunn, er det alarmerende, sier Ellen Hambro direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.
– Dette kommer an på hvor ambisiøs klimaavtalen i København blir, og mange andre premisser. Men vi har to underlagsrapporter, og begge peker på at 40 euro per tonn CO2 er det mest sannsynlige. Men prisen kan bli både høyere og lavere, og vi peker på hvilke faktorer som spiller inn der, sier Hambro. UTSETTER: SFT-direktør Ellen Hambro regner på priser for og følger av norske klimatiltak. Arbeidet er så komplisert at Klimakur 2020-arbeidet må utsettes til februar. Kjetil Malkenes Hovland

Usikkerhet for 2030

I 2030 vil kvoteprisen øke kraftig, til hele 850 kroner per tonn, spår SFT.

– Men usikkerheten øker jo lenger fram i tid vi kommer. For 2030 har vi hatt en annen tilnærming. Gitt verden skal nå togradersmålet, hvor mye er det da nødvendig at kvoteprisen er? Da sier vi at det er naturlig at kvoteprisen nærmer seg 100 euro per tonn. Dette er også i tråd med flere andre studier.

– Og da begynner tiltakene å komme av seg selv?

– Da er det enda flere tiltak som blir utløst, selvfølgelig, sier Hambro.

– Et viktig premiss

SFT-direktøren møter Teknisk Ukeblad under Zeros klimakonferanse på Gardermoen, hvor hun skal snakke om hvilke tiltak som kan redusere utslippene fra industrien.

Prisen på CO2-kvoter har svært mye å si for hvor mye staten må bidra med av støtte til klimatiltak, forklarer hun.

– Kvotesystemet er et utrolig viktig virkemiddel i klimapolitikken både i Norge, EU og internasjonalt. Jo mer som blir utløst av kvotesystemet, jo mindre behov er det for andre supplerende virkemidler. Derfor er kvoteprisen et viktig premiss for totalarbeidet vårt med å finne ut hva som trengs av virkemidler for å oppnå utslippskutt på 15-17 millioner tonn CO2, sier Hambro.

– Koster mer enn 40

For mange bedrifter vil det være billigere å kjøpe klimakvoter for utslippene sine enn å gjøre kostbare klimatiltak, selv med en kvotepris på 40 euro per tonn, medgir SFT-direktøren.

– Vi har bare sett på hva kvoteprisen blir i denne rapporten. Vi har ikke sett på hva en kvotepris på 40 euro tonnet vil føre til. For egen regning vil jeg si at mange tiltak som kan bli nødvendige vil koste mer enn 40 euro per tonn. Det tyder på at det kan være behov for flere virkemidler, sier Hambro.

For øvrig er bare 40 prosent av Norges utslipp omfattet av kvotesystemet, hele landbruks- og transportsektoren er for eksempel unntatt. Etter 2013 vil 50 prosent av Norges utslipp være omfattet av kvotesystemet.

Må utsette hele klimaarbeidet

Kvoteanalysen er en delrapport i et større arbeid som SFT leder, kalt Klimakur 2020. Her skal SFT og en rekke andre etater regne på hvordan Stortingets politiske klimaforlik skal kunne gjennomføres i praksis, hvilke følger det vil få og hvor dyre tiltakene blir.

Dette er uhyre kompliserte sammenhenger, og SFT har derfor bedt om en utsettelse av hele Klimakur-arbeidet til midten av februar.

– Dette er et svært og omfattende arbeid, og vi har satt av masse ressurser til det både i SFT og i de andre omfattede etatene. Vi går grundig til verks med mange delrapporter og sektorutredninger. Vi skal sørge for at ting er kvalitetssikret, at det er enhetlig på kryss og tvers. Vi skal sy dette sammen i en helhet så vi ikke bare lager en eviglang liste, men at vi kan oppsummere og tilby en meny. Til det arbeidet trenger vi rett og slett lenger tid, sier Ellen Hambro.

Ny frist: midt i februar

– Vi har bedt om aksept for å få en utsettelse. Vi skulle levert 1. november, men ber om å få utsettelse til midten av februar.

Det sier seg selv at det er mange ting å ta hensyn til dersom man regner på kostnader og følger av så store samfunnsomveltninger som må til. Det er ikke bare-bare å kutte en tredjedel av de norske klimautslippene.

– Det er så svært og omfattende det vi gjør. Selv om vi pøser på med ressurser er hele pakka så svær at dette tar tid.

– Hvorfor er dette så stort?

– Vi skal se på både hva som fysisk kan skje, og hva som trengs for å oppnå det av pisk eller gulrot. Vi skal se på alle sektorer i samfunnet og snu hver stein. Politikerne har sagt at 15-17 millioner tonn CO2 skal kuttes, vi skal ikke lage en anbefaling men vise hele rommet av muligheter og tilby en meny som politikerne kan velge fra. Vi skal også vise hvordan man kan gå lenger, slik at politikerne får noe å velge i, sier Hambro.

Analyserer nytte og tap

Hun forklarer at det fortsatt er mange steiner å snu.

– For hvert tiltak skal vi oppsummere hvor mye tiltaket reduserer utslippene, hvor mye vil det koste og hva vil det påføre samfunnet av andre virkninger. Vil det være nytteeffekter i form av sparte utslipp til luft, for eksempel, eller vil det være velferdstap fra det. Dette skal vi gjøre på en sammenlignbar måte for alle sektorer, så vi kan sammenligne bananer og epler på en fornuftig måte. Det er en svær jobb.

– Man må ikke gå for fort fram og legge feil premisser for klimakuttene?

– Vi klarer rett og slett ikke å ferdigstille et helhetlig sluttdokument til 1. november. Vi snur fortsatt steiner og regner. Vi ser for oss en restaurant med 700 retter, men også tilbyr dagens 7-retter. Vi vil lage ulike sammensetninger som illustrerer ulike modeller for politiske løsninger, og det å sy sammen dette har tatt lenger tid enn vi trodde, sier Hambro.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.