Ifølge Hydro-sjef eivind Reiten ligger framtida i mest muligmiljøvennlig og energieffektiv aluminiumsproduksjon, med minst mulig CO2-utslipp i hele verdikjeden for aluminiumsproduktene. (Bilde: Scanpix)
SER ETTER KRAFT: Konsernsjef Eivind Reiten i Hydro ser kontinuerlig etter nye muligheter for å sikre aluminumsprodusenten nye langsiktiege kraftavtaler for å sikre tilgang på ny kraft kraft. (Bilde: Anders J. Steensen)

Hydro-jakt på billig kraft

  • samfunnpolitikk

Hydrosjef Eivind Reiten ser nye muligheter for aluminiumsproduksjon i Norge .

– Selv om vi er et høykostland, så er energiprisene svært viktige for produksjon av aluminium. Energiprisene står for 30 prosent av de variable kostnadene, forteller han.

Sikret en stund

Hydro har gode kraftkontrakter i Norge som sikrer drift frem til 2020.

– Jeg sover godt om natten. Dessuten sikret vi oss gasskontrakter i Qatar før gassprisene begynt å stige, slik at energiprisen her fortsatt vil være lave, sier Reiten.

Begrensede muligheter

Den største utbyggingsprosjektet Hydro har er i Qatalum i Qatar. Flere andre nye store utbyggingsprosjekter knyttet til aluminium er få.

– Det er stadig vanskeligere å finne nye områder hvor vi kan bygge ny aluminiumsproduksjon. Det skyldes tilgang på energi.





Mer effektiv produksjon

Dagens marked, med høye aluminiumspriser tror Reiten vil holde seg, fordi energimangelen begynner å påvirke produksjonen både i Kina og i Sør-Afrika. Der har aluminiumsprodusenter måttet stenge ned på grunn av mangel på kraft eller ustabile kraftleveranser.

– Vår fokus er å få mer ut av hver kilowattime vi sender inn i fabrikken. Framtida ligger i energieffektiv aluminiumsproduksjon, samtidig som det er miljøvennlig med minst mulig CO 2-utslipp i hele verdikjeden for aluminiumsproduktene. Der har Hydro sin styrke, fordi vi har en stor del av vår produksjon i Norge med vannkraft som energikilde. Vi opplever at kundene i større grad prioriterer leverandører med så lavt CO 2-avtrykk som mulig. Det gjelder fra energiproduksjon og fra selve produksjonen av aluminiumet i smelteverket.





Dekker halvparten selv

Hydro leter hele tiden etter nye muligheter for å oppgradere kraftproduksjonen og dermed sikre seg tilgang på mer kraft. 50 prosent av kraftforbruket dekkes med egenproduksjon.

Resten dekkes inn over langsiktige kraftkontrakter, mens en del av produksjonen i Tyskland dekkes med kjøp av kraft i spotmarkedet.

– Vi har noen langsiktige kontrakter som løper ut i 2015. Disse arbeider vi med for å få fornyet, sier Reiten.

Karmøy trenger 4,2 TWh

Utfordringen for Hydro er å få fornyet anlegget på Karmøy. Til neste år stenges en av Søderberglinjene ned etter pålegg fra Statens Forurensingstilsyn.

Dersom Hydro skulle investere i en ny produksjonslinje, tilsvarende Sunndalsøra, så vil det kreve ytterligere 4,2 TWh med elektrisk kraft. Dette noe mer kraft enn det gasskraftverket på Kårstø kan levere.

– Sjansene for å få bygget ut ny kraft er liten selv om vi fortløpende ser på nye muligheter, sier Reiten.