ØNSKER MILJØSATSING: Næringsminister Trond Giske møtte i dag programrådet for miljøteknologi. Han kaller det et «cut-the crap»-utvalg som skal sørge for at de som går med investerings- og teknologiutviklingsplaner skal få det lettere med det offentlige når de søker om støtte. (Bilde: Peder Qvale)

Giske ønsker lettere miljøsaksgang

  • Industri

Det sa han da han i går møtte programrådet for miljøteknologi i Oslo for å diskutere forventningene og mulighetene framover.

Rikt

Rådet, som består av medlemmer fra blant annet Eksportfinans, Enova, Innovasjon Norge, Klif og Norges forskningsråd, skal gi råd om de 500 millioner kronene som er til rådighet til miljøprosjekter frem til 2013.

Disse midlene skal brukes på små og store prosjekter der investeringer i ny miljøteknologi står i sentrum.

– Dette er et «cut-the crap»-utvalg. Den overordnede hensikten er å sørge for at de som går med investeringsplaner og teknologiutviklingsplaner skal få det litt lettere med det offentlige i forhold til søknadsprosessen, sier Giske.

Får penger

Denne uken fikk eksempelvis Maritime CleanTech West 18,5 millioner kroner for å utvikle en teknologi som gjør det mulig for ferjer, offshorefartøy og cruiseskip å seile ved hjelp av lagret strøm.

Tidligere i år fikk også REC 22 millioner kroner til to pilotprosjekter for nye produksjonsprosesser på Herøya. Det ene prosjektet tar sikte på å redusere kostnadene på waferproduksjon, mens det andre går på å øke effektiviteten på solcellene.

Store muligheter

Programrådets leder Tonje Hamar (bildet) er i likhet med Giske opptatt av at det skal bli enklere for andre næringslivsaktører å søke om midler.

Peder Qvale

– Vi vil gjøre det enklere for den enkelte bedrift slik at man bruker minst mulig tid på de riktige ordningene, sier hun til TU.

Hamar er også opptatt av at det skal være nok penger tilgjengelig til gode prosjekter.

– Ofte er det slik at man mangler penger når man kommer med en pilot. Dette gjør at det hele stopper opp. Vi prøver å sørge for at det er penger til stede under hele utviklingsløpet, sier hun.

Energimerking

En aktør som ennå ikke har fått støtte er Raufoss Industripark (bildet). Parken er en av Norges største og har omtrent 3000 ansatte fordelt på nærmere 40 bedrifter.

Raufoss Industripark

Med et energiforbruk på 200 GWh hvert år, noe som for øvrig tilsvarer 10.000 husstander, er leder John Einar Jørgensen interessert i å redusere energiforbruket. Derfor er industriparken svangre med planer om å innføre energimerking for å spare mest mulig energi.

Tonje Hamar sier et prosjekt som dette er noe som kan støttes.

– Det høres spennende ut. For den type prosjekter er det all grunn til å ta kontakt med Innovasjon Norge eller andre for å få støtte. Vi er opptatt av at kunnskap skal bli tatt i bruk, sier hun.

Åpent for alle

Hamar påpeker samtidig at alle bransjer kan søke om støtte.

– Kriteriene er at man har et miljøperspektiv, at prosjektet har noe nytt i seg og at det har en miljøgevinst, sier hun.

– Alle bransjer kan søke, både offentlig sektor så vel som transport. Vi ønsker å styrke norske arbeidsplasser og at Norge skal bli en ledende produsent og eksportør av miljøteknologi, sier Hamar.

– Gi fem milliarder til teknologi

Står klar med batteriferje