Kai Hansen (t.h) og Dagfin Brodtkorb (t.v), fra ABB har ansvar for et nytt europeisk forskningsprosjekt. Professor Birger Møller-Pedersen, UiO , er eneste norske samarbeidspartner. (Bilde: Trond Gram)

Finner ikke norske partnere

  • Industri

Norske ABB tar lederrollen i forskningsprosjektet iFEST, som er en del av EUs Artemis-program, med en total ramme på 16 millioner euro (les mer om prosjektet lenger ned på denne siden).

Med seg i programmet har ABB Universitetet i Oslo og professor Birger Møller-Pettersen, men der stopper også den norske deltagelsen.

– Sulten og lysten til å være med er overraskende lav. Det er bekymringsfullt for Norge, sier Dagfin Brodtkorb, tidligere forskningsdirektør, nå seniorforsker i ABB Norge.





Hengende etter

Han forteller at de forsøkte å få med seg flere små og mellomstore norske bedrifter i prosjektet, og flere sa de var interesserte, men ingen ble med hele veien.

– Jeg ser ikke så mange andre norske IKT-firma som er med på slike prosjekter. Da er det en fare for at man blir hengende etter, sier Brodtkorb.

Den tidligere forskningsdirektøren i ABB forteller at de er med, ikke fordi de kan få delfunding, men for å komme i kontakt med andre kunnskapsmiljøer rundt om i Europa.

– Det er fint og viktig med funding, men hovedpoenget er at det foregår en enorm kunnskapsutveksling i verden, hvor EU er en pådriver. Hvis vi ikke er med på det, står vi i fare for å bli hektet av konkurransemessig, sier han.





Eneste norske

– Vi slet med å finne små og mellomstore bedrifter som ville bli med helt i mål med en søknad. Vi er, sammen med Universitetet i Oslo med som eneste norske, legger han til.

Han får støtte fra avdelingsleder i ABB, Kai Hansen, som påpeker at det er krevende å få noe ut av slike prosjekter.

– Det koster en betydelig egeninnsats og penger, sier han.





Kai Hansen, ABB, Birger Møller-Pedersen, UiO og Dagfin Brodtkorb, ABB
Kai Hansen (t.h) og Dagfin Brodtkorb (t.v) og professor Birger Møller-Pedersen. Sistnevnte er eneste norske partner. Trond Gram





Skal utvikle gode it-verktøy

ABB Norge leder et større EU-prosjekt som skal utvikle gode it-verktøy for produksjon av komplisert elektronisk utstyr.

Stadig mer avanserte elektroniske produkter med komplekse innebygde systemer stiller nye krav til produsentene. Releer til elektrisitetsnett, kontrollenheter til oljeutvinning i Nordsjøen eller industriroboter fra ABB består av kompliserte, innebygde systemer.

– Innebygde systemer er en stor del av det vi holder på med. Produktene våre blir mer komplisert. For å få slike kompakte, kompliserte produkter til å fungere trenger vi mer og mer kompleks grunnlagsteknologi, sier Dagfin Brodtkorb i ABB Norge.





Dedikerte computere

– Et firma som ABB sender ut hundretusenvis av elektrobaserte produkter hver dag, med ulik levetid og innretning. Denne produktporteføljen blir mer og mer basert på innebygde systemer. Det er typisk små, dedikerte computere som skal snakke sammen, legger Brodtkorb til.

Pålitelige, databaserte hjelpemidler blir nødvendige for å holde orden på alle detaljer, slik at alt fungerer etter intensjonen og slik at utviklingen kan foregå på en effektiv måte og med høy kvalitet. Men for å sikre at data kan flyte fritt gjennom de ulike stadiene er gode verktøykjeder nødvendig.

Men disse systemene blir nemlig vanskeligere å kontrollere og få til å virke sammen på ønsket måte. Det skal et nytt EU-forskningsprosjekt til totalt 16 millioner euro forsøke å endre på. ABB Norge leder prosjektet, som er støttet av Norges forskningsråd.





Industrielle produkter

Målet er å utvikle bedre verktøystøtte for utvikling av industrielle produkter basert på elektronikk med innebygd programvare. Prosjektet iFEST tilhører EUs forskningsprogram ARTEMIS-JU, som skal bringe IKT-bedrifter i Europa i front når det gjelder utvikling av innebygd elektronikk.

– Når du skal bygge et komplisert produkt med underliggende teknologi trenger du et rammeverk. iFest skal prøve å gjøre grensesnitt enklere, slik at de kompliserte systemene kan gjemmes bak noe som er lettere å integrere, sier avdelingsleder i ABBs forskningsavdeling, Kai Hansen.

– Tidligere var det 8-bits prosessorer som ble puttet inn. Nå er det gjerne grupper av 32 bits prosessorer. Teknologien vokser så mye, man putter inn så mange nye produkter, at det er vanskelig å få full oversikt, forteller han.

Prosjektet, som er et samarbeid mellom ABB i Norge og Universitetet i Oslo har også med universiteter og industri fra en rekke EU-land, som blant andre Phillips, Airbus og Siemens, Honeywell, Thales og Selex Galileo.