%201009131038.jpg)
Stortingsrepresentant Alf Holmelid (SV) har tatt til orde for å rydde opp og skaffe oversikt over tilgjengelige forskningsmidler for dem som utvikler miljøteknologi. Han vil styre mer av forskningspengene til pilot- og demoprosjekter som kan gi varige arbeidsplasser.
Les også: Angriper fragmentert miljøforskning
Ingen oversikt
Direktør Tore Tennøe i Teknologirådet gir Holmelid rett i at det er en uoversiktlig materie.
– Det finnes rett og slett ingen samlet oversikt. Vi prøver å skaffe oss det nå, men det er tidkrevende og vanskelig, sier Tennøe til Teknisk Ukeblad.
Han forstår godt frustrasjonen til dem som skal søke støtte til sine forsknings- og utviklingsprosjekter.
– Når vi som lever av å lage offentlige dokumenter har problemer, hvordan skal en bedrift få tid og mulighet til å skaffe slik oversikt?, spør han retorisk.
På folkemunne er det snakk om et "virkemiddelhelvete". Det kan være midler tilgjengelig, men det er umulig å finne fram. Koordinering og oversikt mangler.
Ingen vinner
Alf Holmelid ønsker et programstyre som kan kanalisere midlene til utvalgte områder. Teknologirådet tror et eget fond kan være en god ide. - Vi kan ikke være best på alt. Strør vi tynt ut over til alle, er det kanskje ingen som vinner, sier prosjektleder Jon Fixdal.
– Når teknologier skal det siste stykket fram til pilotanlegg og demonstrasjonsanlegg, koster det mye mer, der kan det være behov for mer fokusert innsats. Større og mer forutsigbare potter kan hjelpe de aller beste prosjektene ut av ”dødens dal” til kommersialisering på det globale markedet , sier Fixdal.
Bygge opp ny industri
Det er helt i tråd med Alf Holmelids og Norsk Industris syn. De sa i forrige uke at næringslivet kan styrkes ved å koordinere bruken av midler til færre, store prosjekter som kan gi nye, varige arbeidsplasser for norsk miljøteknologi. Først må det et hjemmemarked til.
Situasjonen er ikke helsvart. Det finnes solskinnshistorier.
Vindturbinselskapet Sway fikk en stor pott av Enova for å bringe en ny offshore vindturbin ut fra tegnebrettet og over i demoanlegg og prototyp. Selskapet skilte i forrige måned ut satsingen på en ny 10 MW vindturbin i et eget selskap, Sway Turbine. Uten betydelig støtte fra Enova, kunne utviklingen havnet ut av landet.
Trengte mye
– Støtten fra Enova er helt avgjørende for at Sway Turbine skal få bygget en prototyp og demonstrert at teknologien virker, sier administrerende direktør i Sway, Michael Forland. Enova har gitt 137 millioner kroner. Forland legger ikke skjul på at det hjelper å ha gode kontakter og drive knallhard lobby, forutsatt at prosjektet er godt.
– Det burde være mye mer forutsigbart hvem og hva som får støtte. Vi må også tørre å satse på de områdene Norge har god kompetanse. For vår del er det subsea- og offshorekompetanse bygget opp over mange år som er avgjørende, sier Forland.
Riktig virkemiddel
Da Enova ga Sway støtten, uttalte regjeringen at satsingen på havvind er prioritert.
– Regjeringen legger til rette for demonstrasjon av nye teknologier, og testing av denne vindturbinen vil være av betydning for senere satsing på havvind. Vindkraftanlegg til havs vil på sikt kunne gi gode bidrag for å nå regjeringens mål om økt fornybar energi, sa politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, Ivar Vigdenes, til Teknisk Ukeblad..
Tore Tennøe i Teknologirådet viser til at Norge har et forsprang innen teknologi som springer ut fra olje- og gassindustrien off-shore.
– Denne ingeniørkompetansen kan det være smart for Norge å utnytte nå. Med EUs ambisiøse klimaplaner for 2020 og Kinas satsing på lavutslippsteknologi, er det store gevinster om vi satser riktig.
