Snøballen kommer til å rulle raskt når først teknologien for CO2-fjerning (CCS) er utviklet, spår USAs energiminister Steven Chu.
Han tror ikke at opphavsrett og patenter kommer til å sette noen begrensninger for denne utviklingen.
Det sa han til et forum for CO2-fangst og -lagring i London tirsdag.
273 fangstanlegg for CO2
– Mye av dette er det ikke mulig å ta patent på. Vi snakker mer om ekspertise enn opphavsrett, sier Chu ifølge nettstedet businessGreen.
Han tror ikke USA, Kina og India kommer til å slutte å brenne kull med det første, og mener derfor at utviklingen av CCS er kritisk.
Ifølge IEA trengs det 100 anlegg for CO2-fjerning innen 2020, noe som må stige til 850 anlegg i 2030 og 3400 anlegg i 2050, understreket Chu. Per i dag er det 273 anlegg i verden, men bare 64 av disse er i kommersiell størrelse. Ingen av dem produserer så langt strøm.
Samarbeid eller gullgruve?
Chu mener at fangstteknologien må overføres til u-landene til lav pris.
– Det er viktig å demonstrere dette i u-landene for å spre kunnskap. Jeg ber industrilandene og u-landene om å samarbeide, sier han.
Mange land, inkludert Norge, utvikler nå den avanserte teknologien. Mange håper trolig å kunne tjene store penger på å selge teknologien. USA investerer selv 10 milliarder dollar de neste to årene og har planer om å få sju anlegg i drift innen 2020. Storbritannia skal samtidig bygge to til fire anlegg. Det er også demonstrasjonsprosjekter i Tyskland, Australia og på Mongstad i Norge.
Utsettelse koster penger
Det internasjonale energibyrået (IEA) regner med at CO2-fjerning skal stå for tre prosent av de globale CO2-kuttene innen 2020 og 10 prosent innen 2030 hvis man skal nå togradersmålet.
Tanaka har tidligere sagt at finanskrisen har gitt verden en unik sjanse til å utvikle grønn teknologi: Les saken her
Krever høy CO2-pris
Lederne for en rekke større energiselskaper diskuterte under konferansen hvordan teknologien bør spres, ifølge nettstedet. De er alle enige om at et kvotehandelssystem med høye CO2-priser er den beste mekanismen.
Men flere CCS-prosjekter er droppet den siste tiden, blant annet fordi de ikke er lønnsomme slik CO2-prisen ser ut, og dermed trenger regjeringsstøtte. Eksempler på CCS-prosjekter som er kuttet er Vattenfalls planlagte anlegg på kullkraftanlegget Nordjyllandsværket. E.ON har også utsatt sine planer om et kullkraftverk med CO2-fangst på Kingsnorth i britiske Kent.
