DOKTOR I SOLCELLER: En ansatt tar doktorgrad om effektivitet i og degradering av solceller med støtte fra Forskningsrådets ordning "Nærings-Ph.D.". Andre forsker på modellering av bølgekraft og havvind og klassifisering og sortering av fisk. Slik kan bedriftene ta vare på og styrke egen kunnskap. Illustrasjonsfoto: Rec (Bilde: REC)
BYGGER BROER: Hun har pengene, og dine ansatte har kunnskapen. Forskningsrådets Annette Linda Vestlund koordinerer programmet «Nærings-Ph.D.», som støtter ansatte som tar doktorgrad på bedriftens egen teknologi. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Bli doktor på jobb

  • Karriere

Slik blir du Nærings-ph.d.

  • Nærings-ph.d. er en ordning for bedrifter som vil bygge opp og ta vare på kunnskap
  • Det er bedriften som søker og mottar midler
  • Støtten er begrenset til maksimalt 50 prosent av prosjektkostnader og 50 prosent av gjeldende stipendsats
  • Ordningen er åpen for alle bransjer og fagområder
  • Stipendiaten er ansatt i bedriften og gjennomfører en ordinær og organisert doktorgrad ved universitet/høgskole
  • Stipendiaten bygger opp kompetanse gjennom tilknytning til både næringsliv og akademisk miljø
  • Forskningsrådet tilbyr kort og effektiv saksbehandling
  • Les mer på www.forskningsradet.no/naeringsphd

Kilde: Forskningsrådet

– Vi har penger, vi har rask saksbehandling, vi har bedrifter som målgruppe og vi er her i pausen, sier Annette Linda Vestlund fra Forskningsrådets ordning «Nærings-Ph.D.» under en konferanse nylig.

Forskningsrådet reklamerer iherdig for ordningen hvor ansatte kan få støtte til å ta doktorgrad på bedriftens egen teknologi.

– Dette er et kjempebra virkemiddel for å beholde norsk kunnskap i Norge, sier Vestlund.





SOLCELLER: Solcellerelatert virksomhet har bidratt sterkt til at nyinvesteringer i industrien har økt med over 30 prosent i forhold til i 2006.
Doktor i spillvarme fra skip DOKTOR I SOLCELLER: En ansatt tar doktorgrad om effektivitet i og degradering av solceller med støtte fra Forskningsrådets ordning "Nærings-Ph.D.". Andre forsker på modellering av bølgekraft og havvind og klassifisering og sortering av fisk. Slik kan bedriftene ta vare på og styrke egen kunnskap. Illustrasjonsfoto: Rec REC

Doktor i spillvarme fra skip

Flere større selskaper som Elkem og Statoil har utdannet slike doktorer, det samme har mindre selskaper som Elliptic Labs, Epitarget og Thor Energy.

– Ett prosjekt gjelder foring av hybridpurker med ulike typer for. En annen søker med sonar for å finne skader på rør. Vi har også forskning på bruk av spillvarme fra skip. Bedriftene vurderer selv hvor de har behov for mer forskning, sier Vestlund.

29 doktorgrader ble satt i sving i løpet av 2008 og 2009. En kandidat i selskapet Elkem Agder forsker på silisium. Det utdannes doktorer i for eksempel modellering av bølgekraft og havvind, effektivitet og degradering i solceller og klassifisering og sortering av fisk.

Nobelprisvinner Andre Geim:

Tilsvarer universitetsgrad

Ordningen ble tildelt 60 millioner kroner i friske penger i 2010, men kuttes med 23 millioner i neste års statsbudsjett. Likevel håper Forskningsrådet å sette i gang minst 30 nye doktorgrader i 2011.

Selve doktorgraden er en vanlig doktorgrad tatt på et universitet, selv om den er rettet mot en konkret bedrift og teknologi. Man disputerer på vanlig måte, forklarer Vestlund. Dette skjer i samarbeid med et universitet, og prosessen må være åpen – uten at bedriftshemmeligheter går tapt.

– Dette er en helt vanlig doktorgrad med samme krav som ellers. Men doktorgradskandidaten er ansatt i bedriften, sier Vestlund.





– Bygger broer

Ordningen gjør at bedrifter kan ta vare på og kvalifisere sine egne talenter, mener Vestlund. Norge henger fortsatt langt etter OECD-målet om å bruke 3 prosent av BNP til forskning. Dette tiltaket skal hjelpe.

– Dette er et brobyggerverktøy mellom næringsliv og akademia, sier Vestlund.

– Pengene går til bedrifter som vil forske nå, men som kanskje ikke vil søke om et større forskningsprosjekt. Næringsdoktorgraden er et lite innovasjonsprosjekt hvor doktorgraden er prosjektet.

Bodil Holst, professor ved Universitetet i Bergen og medstifter av solcelleselskapet Ensol
– Det tok en ukeKJAPT LEVERT: - Jeg tror det tok en uke. Det har aldri gått så fort før, sier Bodil Holst, professor ved Universitetet i Bergen og medstifter av solcelleselskapet Ensol. Kjetil Malkenes Hovland

– Det tok en uke

Solcelleselskapet Ensol utvikler en ny type solceller basert på tynnfilmteknologi med nanopartikler.

Nå tar en av de ansatte doktorgrad med støtte fra Nærings-Ph.D.-programmet.

– Han er i ferd med å ta den nå. Det gjelder utvikling av solceller og forbedring av disse, sier Bodil Holst, professor ved Universitetet i Bergen og medstifter av Ensol, til Teknisk Ukeblad.

Les også: Ny runde med superlærere

Tilbringer tid begge steder

– Hvordan foregår dette rent konkret?

– Kandidaten tar noen kurs som tilsvarer et halvt års arbeid. Så har vi tenkt å fordele den øvrige tiden mellom universitetet og bedriften slik det passer. Ulike prosesser må gjøres ulike steder, forteller Holst.

– Var det vanskelig å komme inn i ordningen?

– Det gikk veldig fort fra Forskningsrådets side. Jeg tror det tok en uke. Det har aldri gått så fort før.





– Naturlig å samarbeide

– Hvilke fordeler ser du ved denne ordningen?

– Fra universitetets synspunkt er det helt naturlig å samarbeide med bedriftene. Vi har for eksempel elektronmikroskoper som de trenger til sin forskning. Det er også en fordel for bedriften å kunne utnytte vårt kontaktnettverk.

– Så det å gjøre dette anbefales?

– Absolutt. Det som er viktig er å avklare rettigheter på forhånd, og sikre seg at man kan publisere noe i journaler etterpå. Det er viktig for universitetene at offentligheten får vite om forskningen som gjøres.