Gründer Monika Bakke Malmin i Target Intervention og en av hennes første ansatte, mekanisk ingeniør for forskning og utvikling, Kenneth Bergland. (Foto: )

KOMMENTAR: OTC 2016

I oljeindustrien er det bare en ting som gjelder: Kutt kostnader!

Kan Monika Bakke Malvin lykkes som gründer i dagens krisemarked?

HOUSTON: Monika Bakke Malmin fra Ålgård har startet sin egen bedrift med god hjelp av sin far, Stig Bakke, som gjorde bra fortjeneste da han også lyktes som gründer av verktøybedriften Bakke Oil Tools.

Denne ble solgt til Weatherford for ca. 150 millioner i 2002.

Monika har nå 13 ansatte. Sammen har de utviklet et nytt elektronisk brønnverktøy for kveilerørsoperasjoner i borebrønnen, såkalt coiled tubing.

Med dette verktøyet slipper man å stoppe produksjonen ved rensing eller injeksjon. Det øker utvinningen og kutter kostnader.

Vi kommer tilbake til Monika som representerte et av 21 norske selskaper som fikk vist seg fram under verdens største oljemesse i Houston sist uke.

Disse var plukket ut av Innovasjon Norge fordi de alle har en unik teknologi å presentere.

Færre besøkende

Årets Offshore Technology Conference(OTC) hadde 68 000 besøkende fra 120 land i år.  Det er over 30 000 færre enn i fjor. Utstillingen rommet tilsammen 2600 selskaper fra 47 land. Også det færre enn i fjor.

Dette var mitt tredje OTC i Houston. Første året – i  2013 – var det køer overalt og deltakerrekord. Det var lite snakk om kostnader og det var en litt breial og arrogant stemning.

Oljeprisen hadde steget kraftig siden finanskrisen i 2008-2009 og lå rett under 105 dollar. Mai 2013 var nærmest en slags peak før oljeprisen begynte på sin fallende kurve.

Nedgangen startet moderat, men akselerte utover fjoråret. Prisen kom så vidt under 28 dollar noen uker ut i 2016, noe som ikke er noe lavpunkt historisk sett.

Problemet var bare at hele oljeindustrien hadde utviklet så ineffektive prosesser på et så høyt kostnadsnivå at selv på 100 dollar kunne noen prosjekter være lite lønnsomme.

Kostnadene hadde løpt etter og til slutt forbi oljeprisen.

Alle tar selvkritikk

Dette var hovedtemaet på årets OTC. Alle de store oljeselskapene og de store oljeservicebedriftene tar selvkritikk.

Nå skal alle steiner snus for å få lønnsomhet på alt over 40-50 dollar – altså rundt det nivået prisen vaker i dag.

Men et stort usikkerhetspunkt i alt dette er at ingen har noen fasit for hvordan den vil utvikle seg. Det eneste som er sikkert er at det er for mye olje ute i markedet.

Geopolitiske forhold, spesielt i Midt-Østen, virker inn på oljeproduksjonen og  

i Houston var det flere antydninger fra analytikere om at det ikke lenger er gitt at OPEC vil ha mest innflytelse på prisen, men at Texas vil overta hegemoniet.

Årsaken er i så fall det enorme potensial som ligger på land i denne gedigne staten og i flere andre stater i USA. Men hvorfor er det da så mange som 100.000 brønner på landjorda som nå er stengt?

Det er selvfølgelig fordi de ikke lenger er lønnsomme med konvensjonell teknologi.

Men det er her Monika kommer inn. Den type teknologiutvikling som hun og veldig mange andre driver med nå, vil sette ny fart i amerikansk olje- og gassproduksjon fordi den med ny teknologi vil bli lønnsom på et enda lavere prisnivå enn dagens.

Mer effektivisering, mer standardisering, mer simplifisering, mer kostnadsstyring. Hørt den før?

Overalt i denne industrien kuttes det og som en sentral leder i en stor norsk industribedrift fortalte meg: Alle prosjekter som har mer enn to års varighet blir stoppet.

Jeg har snakket med flere norske industriledere i Houston som har erfart at prosjekter med en tidshorisont utover to år blir kuttet. Det betyr at det for tida ikke er rom for innovasjon og teknologiutvikling.

Midlertidig stopp

Nå tror jeg ikke at dette er gjengs for alle. Flere mellomledere i Statoil  kan fortelle om en rekke planer for teknologiutvikling, men det er ingen tvil om at det er mindre rom for å fullføre prosjekter enn det har vært tidligere.

Verdt å tenke på, kanskje, at det gikk nærmere 20 år før Åsgard subseakompresjon ble fullført. De fleste nye store teknologiprosjekter som er revolusjonerende, slik vi har sett med Åsgard, som både har økt produksjonen med 30 prosent og kuttet en stor andel av CO2-utslippene, tar tid. 

De som jobber med ny teknologi i Statoil, sier at det oftest tar 10-15 år. 

Nettopp derfor var det også stor internasjonal interesse da folk fra både Aker Solutions og Statoil var invitert til å fortelle om den vellykkede utviklingen av subsea kompresjon. 

Hvis det er riktig at mange innovasjonsprosjekter nå stoppes, kan dette få alvorlige konsekvenser for norsk sokkel på lengre sikt.

Mer cross over-tankegang

En annen observasjon på OTC var en offensiv diskusjon om at olje- og gassindustrien nå må tenke cross over.

Den må være mer åpen for å samarbeide om nye løsninger sammen med andre bransjer – spesielt gjelder det helse- og fornybarteknologi, som DNV GLs konsept for flytende havvind til oljeplattformer, som vi skrev om før helgen.

I Houston var det flere foredrag og besøk om viktigheten av å utveksle faglig kompetanse. Et av initiativene har nettopp fått sin avlegger i Norge og Stavanger gjennom opprettelsen av Norwegian Pumps & Pipes.

Blant annet har IRIS i Stavanger et samarbeid med Baker & Hughes. Gjennom et slikt nettverk skapes en arena for kompetanseoverføring mellom olje- og helsesektoren.

Fagfolk og forskere innen energi, medisin, romfart og akademia deltar for å utveksle konkrete muligheter for teknologioverføring.

Det viktigste med verdens største oljemesse i år var stemningen og enstemmigheten om at denne industrien er inne i en dramatisk kostnadskrise: Vi har sløst med penger. Nå må vi være ydmyke og samarbeide, selv om vi er overbevist om at verden trenger ny produksjon av olje og gass i mange tiår framover.

Kan vi stole på en slik forvandling? Og hva skjer om oljeprisen stiger mot 100 dollar igjen?

Siden de fleste analytikere er enige om at den neppe kommer opp igjen på det nivået, blant annet på grunn av stadig mer konkurranse fra fornybare energikilder, har i alle fall norsk olje- og gassindustri inntatt en mer ydmyk, men også usikker holdning til hva fremtiden vil bringe.

Nye bedrifter kommer

Ofte kommer de mest spennende innovasjonene innen olje og gass fra selskaper i startfasen.

Flere av disse stilte ut sine produkter på Innovation Norway-standen. Et av dem var altså Target Intervention med Monika Bakke Malmin som daglig leder og gründer.

Hun har bakgrunn som brønnoperatør, og har de siste årene klart å utvikle en ny generasjon «intelligente» nedihullsverktøy for å maksimere utvinningen fra olje- og gassbrønner.

I farens selskap: Tore Hovland er bare 19 år og ferdig med videregående. i Houston solgte han inn Vision IOs unike kamerateknologi. Foto: Tormod Haugstad.
I farens selskap: Tore Hovland er bare 19 år og ferdig med videregående. i Houston solgte han inn Vision IOs unike kamerateknologi. Foto: Tormod Haugstad. Foto:

Med et slikt elektrisk sone-isoleringsverktøy kan man øke produktiviteten mellom de ulike sonene i brønnen gjennom frakturering- eller stimuleringsoperasjoner på kveilerør.

I fjor fikk Monika verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, med på laget, og systemet skal nå pilottestes i Saudi-Arabia før det kan tas kommersielt i bruk.

Et annet norsk selskap var Stavanger-baserte Vision IO, som har utviklet en kombinasjon av en pc og kamera som er så lite at det kan kjøres ned i brønnen for å ta 180 graders sanntidsbilder. Selskapet har flere oljeselskaper med på laget, siden denne overvåkingsteknologien vil gjøre brønnoperasjonene mer effektive.

- Nabors og WeST har som felles mål å redusere borekostnader med mer enn 50 prosent på de installasjonene som fremover kommer til å utrustes med WeSTs Continuous Motion systemer. Det forteller Nabors direktør for globale boreoperasjoner og engineering, Siggi Meissner. .
- Nabors og WeST har som felles mål å redusere borekostnader med mer enn 50 prosent på de installasjonene som fremover kommer til å utrustes med WeSTs Continuous Motion systemer. Det forteller Nabors direktør for globale boreoperasjoner og engineering, Siggi Meissner. . Foto:

Et tredje selskap - også fra Stavanger - var West Group, med gründer Odd B. Skjærseth. Han stilte på stand med sin fullautomatiserte borerobot, Continous Motion Rig, og sin SwarfPak-teknologi som gjør det mulig å plugge brønner på en miljøvennlig måte.

Begge disse teknologiene har Skjærseth tidligere mottatt OTCs «Spotlight on New Technology Award» for.

Et morsomt poeng er at både Monika Bakke Malmin og Vision IOs Tore Hovland som sto på standen ved siden av begge er andregenerasjonsgründere. Hovland hadde tatt seg et friår etter videregående for å jobbe på heltid i farens selskap.

Nylig fikk Skjærseth sitt gjennombrudd da han kunne skrive under en samarbeidsavtale med verdens største selskap for landrigger, Houston-baserte Nabors.

Nå har de et felles mål om å robotisere landrigger over hele verden for å redusere kostnadene 50 prosent.

Dette er bare tre av veldig mange eksempler på at hovedfokus nå primært dreier seg om å effektivisere boring og produksjon. Eksemplene viser at Norge er verdensledende på innovasjon innen disse områdene.

Men det er verdt å merke seg at ingen norske selskaper i år var nominert til Spotlight on Technology Award. Minst et norsk selskap pleier å få en pris hvert år. Kan det være et tegn på stagnasjon i innovasjonsgraden?

Når jeg spør Monika Bakke Malmin om hun tror hun vil lykkes med sin teknologi på brønnoptimalisering, ser hun meg rett i øynene og svarer umiddelbart:

- Ja! 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)