COSL Innovator ble truffet av en bølge på 30 meter. I dag kommer rapporten. (Bilde: COSL)

I dag kommer COSL-rapporten: Slik oppstår en monsterbølge

Forekommer oftere enn først antatt.

Klokka 17 den 30. desember i 2015 ble norsk oljebransje rammet av den første dødsulykken på sokkelen siden 2009 da en såkalt «monsterbølge» traff boreriggen COSL Innovator. Fredag kommer granskningsrapporten fra Petroleumstilsynet (Ptil).

Bølgen skal etter alt sigende ha vært hele 30 meter høy. Ifølge Store norske leksikon er en 100-årsbølge på norsk kontinentalsokkel på mellom 28 og 32 meter.

Men hva er det egentlig som skjer når så store bølger nærmest plutselig oppstår? En del av svaret kan man finne på norsk sokkel omtrent nøyaktig 21 år før bølgen på Troll-feltet oppstod: En 26 meter høy bølge traff Draupner E-plattformen 1. januar 1995.

Gauss-kurven

– Monsterbølgen kom som en stor overraskelse på både petroleumsbransjen og bølgeforskerne og utløste en omfattende forskningsinnsats fordi den var så urimelig mye større enn bølgene som kom før og etter, heter det i en artikkel om Draupner-bølgen på forskning.no.

Bølgen førte til relativt store endringer i bølgeforskningen.

– Før Draupner trodde bølgeforskerne at fordelingen av bølgehøyder omtrent fulgte den berømte og klokkeformede Gauss-kurven. Da ville slike ekstreme bølger forekomme med kanskje 1000 eller 10 000 års mellomrom, ifølge artikkelen.

Bølgen på Draupner hadde en signifikant bølgehøyde (gjennomsnitt av den høyeste tredelen av bølgene i løpet av 20 minutter) på 12 meter og den 26 meter høye bølgen kom ifølge forskning.no helt overraskende på.

Forekommer oftere

– Da Draupner E ble truffet av en nesten 26 meter høy bølge, som kom helt overraskende i en sjø som ellers hadde en signifikant bølgehøyde på bare 12 meter, ble Gauss-teorien motbevist i samme sekund.

I artikkelen forteller også dr.ing James Strout i Norges geotekniske institutt at monsterbølgene kommer oftere enn tidligere antatt.

– Senere målinger har bekreftet at monsterbølger forekommer mye oftere enn Gauss-teorien skulle tilsi. Bølgeforskerne har derfor gått over til å bruke det de kaller ikke-lineære teorier når de skal beregne bølgehøyder, ifølge Strout.

Det som skjer når slike bølger oppstår er etter alt å dømme at langsomme bølger blir innhentet av raskere bølger, noe som fører til at de to bølgetypenes høyder legger seg oppå hverandre.

Ny teknologi forutser bølgene

Teknisk Ukeblad skrev tidligere i år en lenger artikkel om hvordan forskere ved Massachusetts Institute of Technology har utviklet et verktøy som kan forutse disse bølgene 2-3 minutter før de kommer.

Ved hjelp av en algoritme, som snart offentliggjøres i anerkjente Journal of Fluid Mechanics, mener forskerne nå de kan forutsi farlige bølger med 2-3 minutters varsel.

MIT-algoritmen er laget ved hjelp av statistikk basert på data samlet fra bøyer i sjøen, for å kvantifisere rekken av alle potensielle bølger for alle typer sjø. Verktøyet siler data fra bølger i omgivelsene for å avsløre klynger av bølger som potensielt kan utvikle seg til en såkalt monsterbølge. 

Avhengig av bølgenes lengde og høyde skal algoritmen beregne sannsynligheten for at bølgeklyngen utvikler seg til en kjempebølge i løpet av de nærmeste minuttene. 

– Det (verktøyet) er nøyaktig i den forstand at det forteller oss ganske nøyaktig akkurat hvor og når denne sjeldne begivenheten vil finne sted. Vi kan varsle om at dette vil bli en farlig bølge, og derfor bør du gjøre noe. Det er egentlig alt man trenger, sier Themis Sapsis, assisterende professor og en av forskerne på MIT-teamet i en artikkel på universitetets hjemmeside.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)