Den midtatlantiske ryggen fra Jan Mayen og nordover mot Svalbard. Identifiserte strukturelementer lagt ned på havbunnstopografien (Bilde: NTNU-prosjekt «Marine mineral resources in Norwegian waters».)

Den midtatlantiske rygg

I august går startskuddet for jakten på verdier for 1000 milliarder på norsk sokkel

Skattejakt på Den midtatlantiske ryggen.

I august starter forskningstoktet som skal foreta undersøkelser av berggrunnen på Den midtatlantiske ryggen mellom Spitsbergen og Jan Mayen.

Dybden over midthavsryggen i Atlanterhavet, ofte kalt en undersjøisk fjellkjede, varierer fra 3500 til noen hundre meter. På forskningstoktet planlegger man med utstyr som kan gå ned til maks 1500 meter i det aktuelle leteområdet.

– Vi skal bruke ubemannede undervannsfartøy, både en AUV og en ROV, for å kartlegge havbunnen i detalj i dette området. Vi skal ta opp prøver for å undersøke hva slags forekomster som finnes, i tillegg til hvilken miljøpåvirkning en eventuell gruvedrift kan ha, sier prosjektleder Kurt Aasly som til daglig er førsteamanuensis ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU, til Teknisk Ukeblad.

12 selskaper deltar

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd med 25 millioner i tillegg til at industrielle partnere skal bidra med 20 prosent av totalbudsjettet. Så langt er 12 selskaper med på prosjektet (se faktaboks).

NTNU har tidligere estimert at den norske kontinentalsokkelen kan inneholde mineraler og metaller til verdier opp mot 1000 milliarder kroner.

I disse dager blir det besluttet hvilket skip man skal bruke.

Disse er med på prosjektet

DCNS, DNV GL, Ecotone, Fugro Survey, GCE Node Service, Leonhard Nilsen & Sønner, National Oilwell Varco, Nordic Ocean Resources, Scanmudring, Statoil, Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Technip Norge.

Fra forskningshold deltar Institutt for geologi og bergteknikk og Institutt for marin teknikk fra NTNU, samt Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– Vi er sikre på at det er forekomster av metaller etter tidligere undersøkelser i dette området, men vi vet mindre om mengde og økonomisk potensial av verdiene, sier Aasly til Teknisk Ukeblad.

– Hvilke metaller finnes her?

– Det er i første rekke kobber- og sinkmineraler, samt gull og sølv. Vårt prosjekt skal gi de førstes svarene på mengden av metallforekomster, samt at vi skal bore for å ta prøver for å karakterisere mineralogiske og fysiske egenskaper hos forekomstene. Dette er viktige data som igjen vil påvirke planlegging av et pilotanlegg og behov for videreforedling.

Noe helt annet enn olje og gass

Kurt Aasly, førsteamanuensis ved NTNU
Kurt Aasly, førsteamanuensis ved NTNU Foto: NTNU

Aasly legger ikke skjul på at mineralutvinning på havbunnen er komplisert på en helt annen måte enn utvinning av olje og gass.

– Stein kan ikke løftes til overflaten på samme måte som olje og gass, siden vi ikke kan dra fordel av et reservoartrykk. Vi må bryte forekomstene og pumpe eller heise mineralene opp. I tillegg kommer miljøaspektet ved at eventuell mineralutvinning vil kunne endre livsgrunnlaget for flora og fauna. Vårt prosjekt er viktig for å kartlegge miljøpåvirkningen ved en eventuell mineralutvinning, gjennom å definere et pilotanlegg, sier Aasly.

Dekan ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi på NTNU, Ingvald Strømmen, sier at dette er et svært viktig strategisk satsingsområde for NTNU. 

– Vår oppgave er å bidra med forskning og kunnskap slik at Norge på best mulig måte kan få utnyttet det enorme økonomiske potensialet i marine mineraler på norsk sokkel. Vi er svært fornøyd med tildelingene fra NFR og samarbeidet med industrien. 

Statoil er med 

Statoil er oppsiktsvekkende nok også med som industripartner.

Mediekontakt for teknologi, prosjekter og boring, Ole Anders Skauby, forklarer dette slik:

– Statoil er interessert i å forstå ressursgrunnlaget for mineraler på norsk sokkel. Dersom det går som planlagt, vil Marmine-prosjektet kunne redusere usikkerheten i ressursanslagene. Statoil har relevant kompetanse og erfaring fra leting, avgrensning og prosjektering som vil kunne komme prosjektet til gode.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)