Hydrogenøya Røst

Røst utenfor Lofoten kan få verdens største brenselcelleinstallasjon. Et konsortium bestående av Røst kommune og Lofotkraft har fått økonomisk støtte fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges forskningsråd til å utrede spørsmålet. Hydrogendrevet brenselcelle kombinert med vindkraft er ett av alternativene som utredes i forbindelse med at Røst trenger ny strømtilførsel.

Røst kommune fikk elektrisitet i 1957. Via en sjøkabel strømmet elektroner ut til øya, og det har de fortsatt med i 43 år. Nå er kabelen sliten og må fornyes. Et greitt prosjekt, men på Røst er vind en alternativ energikilde. Problemet med vind er at det ikke alltid blåser, og moderne mennesker vil ikke utsette middagen eller vente med å se TV til det blåser. Derfor må en vindbasert energiforsyning være kombinert med en annen energikilde når det er vindstille.

Det er denne problemstillingen konsortiet har sett på. Osloselskapet Energy Development, som har tatt initiativ til å vurdere alternativer til ny kabel, arbeider nå med et forprosjekt som skal vurdere de ulike mulighetene opp mot hverandre.

Tre alternativer

Det er tre aktuelle alternativer for elektrisitetsprosjektet på Røst.

Ny kabel: Dagens kabel trenger fornying. Den begynner å bli slitt, og rundt 50 prosent av energien tapes. En ny kabel vil redusere tapene kraftig, men vil koste 35 millioner kroner. Strømprisen vil ligge litt over 50 øre pr kWh.

Vind og diesel: Et av alternativene til ny kabel er å basere seg på vindenergi. To store trebladede vindturbiner, hver med en maksimaleffekt på 1,8 MW, vil være nok til å forsyne øya med kraft – når det blåser en passe vindsstyrke. Som alternativ elektrisitetskilde ved vindstille er en dieselgenerator den vanligste løsningen. Her trengs en 2 MW generator som vil produsere omtrent halvparten av energibehovet på årsbasis. I dette alternativet vil det ikke være mulig å utnytte all energien fra vindturbinene når de kan produsere mer enn øyas kraftbehov. Allikevel er et vind/dieselalternativ mer lønnsomt enn et anlegg basert på et rent dieselaggregat.

Prisen på dette prosjektet er beregnet til 46 millioner kroner, og strømprisen vil bli 50 øre pr kWh.

Vind og hydrogenlager: Den tredje og mest spennende muligheten, men dessverre den dyreste, er basert på å lagre energi som hydrogen. Dette alternativet har samme vindturbininstallasjon som utgangspunkt, men her er poenget å utnytte all energien som turbinene produserer. Det vil gjøres ved å benytte overskuddselektrisiteten til å produsere hydrogengass i et elektrolyseanlegg. Anlegget vil ha en elektrolysekapasitet på 1 MW. Hydrogenet vil bli lagret komprimert i tanker, og det vurderes trykk på mellom 30 til 200 bar. Lageret skal inneholde 42.000 normalkubikkmeter hydrogengass, som vil være nok til å produsere strøm i to døgn.

Diesel må til

For å produsere energi til øyas behov på vindstille dager, vil det bli brukt en brenselcelle. Den skal levere 40 prosent av energien som elektrisitet og resten som varme. Anlegget er basert på en amerikansk brenselcelle med fosforsyre som elektrolytt.

Dessverre ser det ikke ut til at det er mulig å unngå dieselgeneratoren. Det blir for kostbart å skalere opp de andre komponentene i anlegget for å klare seg gjennom de lengste vindstille periodene. Derfor trenger også dette alternativet en dieselmotor på 2 MW, men den vil bare produsere mellom 5 og 10 prosent av årsforbruket.

Dette alternativet er også det dyreste. Foreløpige beregninger viser en investeringskostnad på 100 millioner kroner og en energikostnad på 1 krone pr. kWh.

Velprøvd teknologi

– Selv om dette på mange måter kan bli et banebrytende brenselcelleprosjekt, er det kun snakk om å benytte velprøvd teknologi, sier daglig leder i Energy Development, Ove Bugge. Alle komponenter vi ser på, inklusive brenselcellene, har vært på markedet i flere år og har dokumentert pålitelighet. Forstudien vil være ferdig til sommeren med en eventuell byggestart i 2002.

Bugge fremholder at i et miljøregnskap må effekten av innsparte installasjoner i hovednettet på land og globale kostnader for bruk av hydrokarboner regnes inn. Forprosjektet vil vise at vindturbin/hydrogenprosjektet er konkurransedyktig i forhold til de andre alternativer. Mange mener bruk av hydrokarboner, i form av de globale ødeleggelser det medfører, blir like kostbart som utvinning av de samme hydrokarboner. Det blir opp til politikerne om prosjektet skal vurderes bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk.

Fjernvarme og turisme

I forbindelse med energiprosjektet på Røst skal også et fjernvarmeanlegg utredes. Brenselcelleanlegget vil produsere opptil 1 MW varmeenergi når det er i drift som vil bli benyttet for å varme opp en del sentrale bygninger. I tillegg vurderes et søppelforbrenningsanlegg som vil kunne levere varmeenergi eller elektrisk kraft i tillegg til energi fra brenselcellen.

Ordføreren på Røst, Paul Rånes, ser gjerne at øya baserer seg på fornybar vindenergi. Det å ha verdens største brenselcelleanlegg, vil gjøre Røst til et svært interessant pionerprosjekt som sikkert vil gi stor internasjonal oppmerksomhet.

– Det viktigste for oss er at vi kan få en stabil energiforsyning. Slik situasjonen er i dag, har fiskeindustrien vært nødt til å investere i svært kostbare aggregater for å holde driften i gang ved strømbrudd.

Dyr miljøgevinst

Alle Teknisk Ukeblad har snakket med i denne saken, syns alternativet med hydrogenlagring virker svært interessant, men at prislappen kan bli i høyeste laget. Administrerende direktør i Lofotkraft, Arnt Winter, sier det neppe er aktuelt å satse på et slikt anlegg uten betydelig støtte fra myndighetene, men tror også det kan være aktuelt å undersøke om det finnes støtteordninger i EU som er åpne for Norge.

Seniorrådgiver Harald Birkeland i NVE understreker at dette prosjektet er såpass interessant at de for en gangs skyld har gjort et unntak og blir med på å finansiere et forprosjekt av denne typen.

Politisk rådgiver Erlend Broli i Olje- og energidepartementet peker på at dette er ett av flere interessante forprosjekt. – Prosjekter basert på fornybare energikilder er ikke bare interessant for steder som Røst, men også for landbaserte installasjoner.

Utsira også

Sammen med Haugaland Kraft og Utsira kommune har Norsk Hydro Energi, med assistanse fra Energy Development, satt i gang et lignende forprosjekt som på Røst. Dette gjelder et litt mindre demonstrasjonsanlegg på Utsira. – Forprosjektet skal være ferdig i april neste år, og da skal vi beslutte om anlegget skal bygges. Anlegget vil være basert på en vindturbin på rundt 650 kW, et elektrolyseanlegg, sannsynligvis hydrogenlagring i hydrider, og brenselceller basert på polymermembranteknologi, sier seksjonssjef i Hydro Energi, Elisabeth Fjermestad Hagen.