Hydrogen og brenselceller

JØRN KNUTSEN

er teknologiutsending i Beijing

Jorn.Knutsen@ntc.no

@brd1:Som i resten av verden er det nå to hovedtrekk ved Kinas utvikling i forhold til energispørsmål: energisparing og utslippsreduksjon.

Dagens Kina vokser for hurtig til at økonomien klarer å støtte opp under miljøvennlig vekst. Forurensningen som følger av at Kina må bruke fossilt brensel til å opprettholde den økonomiske veksten, er en selvfølgelighet for alle som har vært i en kinesisk storby. Veksten kan imidlertid kun opprettholdes over tid ved en økt satsing på rene energikilder og mer effektiv bruk av eksisterende energikilder, da for store ressurser i dag går med til miljøverntiltak for å rydde opp i forurensningen.

Basert på sjeldne jordarter

Kina har nå igangsatt en rekke prosjekter innen fornybare og rene energikilder. Stadig flere utenlandske investorer fokuserer sine ressurser mot Kina, og da med spesiell fokus på utviklingen av hydrogen- og brenselcelleteknologi basert på kinesisk forskning.

Mange mener at Kinas vei fremover er innen lavtemperatur brenselceller som benytter faste oksider basert på sjeldne jordarter, i stedet for metanolbaserte brenselceller som har en arbeidstemperatur på 150 0C. Dette fordi Kina har verdens største forekomst av sjeldne jordarter. Disse brenselcellene kan benyttes i mer enn 18 timer av gangen, og med lave driftskostnader. Det er imidlertid blitt understreket fra flere hold at utviklingen av direkte metanolbasert brenselcelleteknologi fortsatt vil ha betydning i Kina i årene fremover.

I løpet av de siste ti årene har forskere gjennomført mye arbeid innen hydrogenproduksjon ved hjelp av solenergi og lagring av hydrogen. Forskerne har tatt i bruk en rekke metoder, alle med lovende resultat.

Beijing General Research Institute for jernmetallurgi, har arbeidet med sjeldne jordarter, hydrogenlagringsmetaller og Ti-Fe legeringer. Det man spesielt har lagt merke til er de løste problemstillingene tilknyttet aktiviseringen av Ti-Fe legeringen, og at hydrogenlagringsmateriale som tillater hurtigaktivering ved romtemperatur nå produseres kommersielt.

Videre har Shanghai Metallurgical Research Institute arbeidet mye med Fe-Ti-Mn serier av legeringsmaterialer for lagring av hydrogen, og kan nå levere metallisk hydridcontainere. Fra disse lagringsenhetene kan man nyttiggjøre seg hydrogen med en renhet på 99,9999 %. Et system for kontinuerlig leveranse av høykvalitetshydrogen er nå under utprøving på instituttet.

Hydrogenbasert bil

Forskere i Shanghai nylig utviklet byens første hydrogenbaserte bil. Den drives av brenselceller, hvor hydrogen blir blandet med oksygen og genererer elektrisk kraft. Bilen, som tok ett år å utvikle, har en toppfart på 100 km/h og produserer kun vann som slippes ut under drift. En akkumulator lar bilen lagre overskuddenergien som produseres. Bilen har fått navnet "Chao Yue 1" og kostet 35 millioner kroner å utvikle. Planen er å bruke det dobbelte de neste par årene for videreutvikling.

Den Nordiske Investeringsbanken (NIB) har øremerket 50 millioner dollar til miljø- og energiprosjekter i Kina for nordiske firma. Alle norske firma med gode prosjekter, kan via kinesisk partner søke og få tildelt soft-loans inntil 50 prosent av prosjektbudsjettet.