Hydro orker ikke Utkal-motstand

Utkal har siden starten i 1994 prøvd å bygge en bauxittgruve i Orissa i India. Lokalbefolkningen har imidlertid kjempet imot. Saken har påført Norsk Hydro frynsete rykte i en del kretser, og vært til stor belastning. Nå gir de opp.

Utkal Alumina International Ltd. har hittil vært eiet av Norsk Hydro med 45 prosent, kanadiske Alcan med 35 prosent og indiske Hindalco med 20 prosent. Medeierne har forkjøpsrett til Hydros andel i selskapet. I en reportasje i Dagens Næringsliv (DN) fra desember 1998 trodde ikke en av hovedmotstanderne mot utbyggingen, Stanley Williams, at den ville stanse om Hydro trakk seg ut.

Fattig Urbefolkning

Urbefolkningen i Utkal er tradisjonelt svedjebrukere, et jordbruk som fungerer bra så lenge befolkningen ikke er for stor. I Afrika fører dette til ørkenspredning flere steder og i Orissa er jorda så utarmet at det er stor fattigdom i området. - Hva vil de frivillige organisasjonene gjøre for å sikre disse menneskenes framtid om Hydro trekker seg ut av prosjektet, spør Rolf Lunheim, direktør i Norsk Hydro. Han etterlyser alternative utviklingsscenarier dersom det ikke skal satses på industriutvikling i Orissa.

Lav aktivitet

Hydro stoppet prosjektet i januar i år på grunn av det høye konfliktnivået i området. 16. desember 2000 ble tre mennesker drept av politiet. I følge The Hindu 30. desember 2000, en av Indias største aviser, fant en uavhengig granskingskommisjon at skytingen skulle være en lærepenge etter at det dagen før hadde oppstått krangel mellom tilhengere og motstandere av gruveprosjektet.

Hydro ønsket ikke å fortsette arbeidet så lenge det ikke fantes støtte i befolkningen og det ikke var mulig å føre dialog med organisasjoner som opererte i området.

Kirkens Nødhjelp uttalte i Norwatch' nyhetsbrev fra juli i år at de ikke ønsket at Hydro skulle trekke seg ut av prosjektet fordi de fortsatt hadde ansvar for menneskerettighetene til de som hadde solgt jorda si til UAI.

Har fått erstatning

Lokalbefolkningen har solgt jorda til staten til god pris. På grunn av indisk lov kan ikke gruveeierne overta jorda fra grunneieren, men må gå via statlige organer. Bøndene hevder de ble tvunget til å signere overtagelsespapirene, blant annet ved bortføringer og våpentrusler i den tidligere nevnte DN-artikkelen.

Også utmark som ikke er dyrket overtas av UAI, men den får ikke urbefolkningen erstatning for fordi de ikke kan registrere den som sin egen og fordi de ikke vet at de må gjøre det, skriver Frontline utgitt av The Hindu.

Bauxitt

Bauxitt utvinnes ofte fra dagbrudd, og forekommer som rødfarget leire eller jord som males og tørkes før den brukes i fremstilling av aluminiumsoksid. Rød blir bauxitten av jernforekomster, den vanligste forurensingen av bauxitt.

Bauxitt har sammen med jernmalm den høyeste utvinnbare metallforekomsten på opptil tretti prosent.

Bauxitt er aluminiumshydroksid, aluminiumoksidkrystaller inneholdende varierende mengder vannmolekyler. Aluminiumsoksidet som utvinnes av bauxitt brukes til fremstilling av ren aluminium.