Beredskapsenheten i Statens strålevern fungerer fint som den er i dag, skriver artikkelforfatteren. her Ifes reaktor på Kjeller. (Foto: Morten Holm/NTB scanpix)

«Hvorfor forsøker vi å reparere noe som ikke er ødelagt?»

Statens stråleverns enhet for beredskap og krisehåndtering (BEK) er effektiv og samkjørt på en god måte. Så hvorfor vil den norske regjeringen omorganisere den?

Teknisk Ukeblad skrev nylig om et forslag fra Helsedirektoratet (HD) om å slå sammen Enhet for beredskap og krisehåndtering i Statens strålevern med HD under felles ledelsesstruktur, hvilket blir plassert i HD.

Ifølge Helsedirektoratet vil dette skape en integrert modell for helseberedskap og håndtering.

Mens den foreslåtte omorganiseringen kan stamme fra et ærlig ønske om å forbedre beredskap, er realiteten at denne endringen trolig vil ha motsatt effekt: Norges evne til å håndtere radiologiske eller kjernefysiske (RN) kriser kan bli betydelig redusert, i tillegg til å skape en byråkratisk hodepine underveis.

Effektiv og velfungerende intern beredskap

11. mars 2011, da jeg jobbet ved Statens strålevern, inntraff ulykken på Fukushima Daiichi-atomkraftverket, og i den anledning fikk jeg vitne en full og reell iverksetting av beredskaps- og håndteringssystemet innenfor Statens strålevern og Kriseutvalget for atomberedskap, som ledes av Statens strålevern.

Enheten for beredskap og krisehåndtering (BEK) fra Statens strålevern tok på seg en ledende rolle i håndtering av denne krisen innenfor Norge.

Denne enheten fikk også støtte fra andre enheter i Statens strålevern, og sammen hadde de ansvar for sikkerhetsvurdering, miljøovervåking og strålevern for allmennheten.

Ansatte i Statens strålevern reiste også til Japan som ressurs for det norske Utenriksdepartementet (UD). Totalt anslås det at Statens strålevern engasjerte 50-60 eksperter fra forskjellige kunnskapsområder under håndteringen.

Statens strålevern iverksatte og håndterte denne komplekse prosessen på en vellykket måte, sikret en koordinert og rettidig håndtering som var i takt med de behovene den norske regjeringen og den norske offentligheten hadde.

Forfatteren

Pavel Tishakov har lang erfaring innen kjernefysisk og radiologisk sikkerhet, og har gjennomført en rekke atomsikkerhetsprosjekter og aktiviteter i Sentral- og Øst-Europa.

I tillegg til å fungere som styremedlem for Norsk institutt for miljø og sikkerhet (NISS), er han grunnlegger og leder av Norwegian Institute for Safety and Security AS, og har tidligere jobbet i Statens Strålevern, Organisasjonen for forbud mot kjemisk våpen, samt senteret James Martin Senter for Nonproliferation Studies.

Høyere kostnader

Hvis BEK blir flyttet fra Statens strålevern til en annen norsk organisasjon, som HD foreslår, vil det bety at de beredskapsekspertene hvis kunnskap alle tar i bruk under en atomkrisesituasjon, blir delt mellom to organisasjoner.

En slik deling vil skape en tidsforsinkelse i samling av disse ekspertene om ulykker og kriser oppstår i fremtiden.

Videre vil den foreslåtte omorganiseringen ikke bare splitte opp de relevante ekspertene, men også splitte utstyr og programvare som vanligvis brukes av disse ekspertene.

Noe av dette utstyret og programvaren vil både Statens strålevern og Helsedirektoratet har behov for, og det vil kreve å "fordoble" utstyr og programvarer, noe som følgelig vil øke totalkostnadene. 

I tillegg vil omorganisering av Enhet for beredskap og krisehåndtering (BEK) kunne føre til en reduksjon i antall eksperter som kan kobles til i en krisehåndteringsprosess.

Kriseeksperter ved BEK (i Statens strålevern) vurderer og forbedrer kontinuerlig landets evne til å håndtere en atomkrise.

Hvis disse ekspertene overføres til en alminnelig beredskapsenhet ved HD, vil deres snevre fokus på atomkriseberedskap gå tapt, og det kan negativt påvirke vår responstid i en atomkrise.

Den norske regjeringens handlingsplan

UD har delegert Statens strålevern som eneste myndighet til å føre tilsyn med radioaktivitetsrelaterte internasjonale tekniske bistandsprosjekter i Russland og Ukraina som støttes gjennom norsk "handlingsplan".

Handlingsplanen har syv tematiske prioriteringer for prosjekter, hvorav den ene er beredskap.

Hvis BEK og dens handlingsområde blir flyttet fra Statens strålevern til HD, vill det også være logisk å delegere myndigheten til å føre tilsyn med beredskapsprosjekter i Russland og Ukraina til HD.

En slik ordning vil føre til flere byråkratiske komplikasjoner, siden norske organisasjoner som er involvert i slike prosjekter da blir nødt til å rapportere til to etater (og ikke bare en), og eksperter fra begge etater vil måtte sendes til Russland og Ukraina med det formål å gjennomføre inspeksjoner.

Det endelige resultatet blir at mer penger blir brukt på administrasjon fremfor selve prosjekter.

Internasjonale beredskaps- og håndteringsprosjekter

I tillegg til BEKs virksomhet som er nevnt ovenfor (som også drives i regi av handlingsplanen), deltar Statens strålevern i en rekke andre internasjonale prosjekter med betydelige beredskaps- og håndteringselementer.

For eksempel, i løpet av 2009-2011 var Statens strålevern partner i gjennomføring av 14 atomsikkerhetsprosjekter i Romania og Bulgaria. Disse hadde støtte fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og fire av disse prosjektene dreide seg primært om beredskap og håndtering.

Per i dag er Statens strålevern og IAEA involvert i et annet kapasitetsutviklende program i Romania, hvor fokus er på å forbedre landets atomreguleringsmyndighet. Beredskap og håndtering er den største delen i dette programmet, og igjen spiller Statens strålevern en ledende rolle i gjennomføringen.

Dersom beredskaps- og håndteringsbiten blir fjernet fra Statens strålevern, vil organisasjonen ikke være i stand til å delta så fritt, om i det hele tatt, i disse internasjonale prosjektene med fokus på beredskap og håndtering.

Og som følge av dette mister Norge internasjonal tilstedeværelse og prestisje.

Eksterne vurderinger i Norge

Statens strålevern har argumentert mot dette forslaget om omorganisering ved bruk av sitater fra en IAEA-støttet rapport fra i fjor, hvor anmodning for fortsatt juridisk og økonomisk uavhengighet til Statens strålevern uttrykkes.

Det bør imidlertid nevnes at denne rapporten primært dreier seg om fysiske sikkerhetsproblemer. Faktumet er at ingen ekstern organisasjon ble involvert i vurderingen av de foreslåtte endringene i beredskaps- og handlingsvirksomheten.

For å få en uavhengig, upartisk og profesjonell mening om den nåværende og planlagte ordningen, samt beredskapsnivå i tilfelle en atomkrisesituasjon, bør regjeringen i Norge be IAEA å lage en oversikt over beredskap og krisehåndtering (Emergency Preparedness Review (EPREV)) i Norge.

Dette ville være et fagfellevurderingsoppdrag av IAEA og internasjonale eksperter, basert på internasjonale standarder og den beste praksis i områdene beredskap og krisehåndtering.

Et annet alternativ er å be IAEA om å gjennomføre IRRS-oppdrag (Integrated Regulatory Review Service missions), som vil undersøke den generelle driften av den nasjonale atomreguleringsmyndighet, inkludert beredskap og håndtering.

En kjernefysiskkatastrofe er en ekte og alltid tilstedeværende trussel for Norge. Om det kommer som et resultat av terrorvirksomhet, naturkatastrofe eller industriulykke, må landet være klart til å reagere raskt og effektivt.

Rask reaksjon fra Statens strålevern da Fukushima Daiichi-katastrofen skjedde, viste tydelig at Norge per i dag har et godt koordinert og velfungerende beredskaps- og håndteringssystem.

Deling av dette systemet mellom to byråkratiske enheter vil føre til ekstra kostnader og tapt tid i tilfelle en nødsituasjon oppstår.

Dette vil potensielt svekke, ikke forbedre, den generelle funksjonen, og vil ha ekstra påvirkning i form av å vanskeliggjøre gjennomføring av tekniske bistandsprosjekter i utlandet.

Hvis nåværende regjering fortsatt insisterer på å presse videre med den foreslåtte omorganiseringen, bør det kun gjøres etter at det foreligger en grundig vurdering i regi av EPREV eller IRRS på oppdrag fra IAEA.

Inntil videre bør regjeringen ikke gjøre noen endringer i den beredskaps- og håndteringsordningen som fungerer i Norge per i dag.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)