Mange som har spådd noe om fremtiden, har spådd feil, faktisk de fleste. Men så slo Newth i talerstolen: Visste forsamlingen at det samfunn vi i dag bebor, oppsto som en følge av to revolusjoner? Først den vitenskapelige, etter at renessansen rev menneskeheten opp av dvalen. Deretter den industrielle, der maskiner erstattet dyrs og menneskers innsats.
Dagens vitenskap er kjernen i våre liv, hevder Newth. Vitenskapen gir oss 25 ekstra leveår i forhold til på Mozarts tid. Vitenskapen gjør samtidig at alt går fortere; dagens nyhetsklipp på TV er halvparten av gårsdagens i lengde; våre boliger er fulle av dingser som vi i 1982 ikke visste om, men som vi i dag har gjort oss 100 prosent avhengige av.
Om alt går fortere og alt blir mer teknifisert, mer komplisert, samtidig som menneskene blir mer og mer avhengig av teknikken rundt seg, hvor ender vi da?
- Gå 200 år bakover, sier Newth. Besøk Oslo Bymuseum og se hvordan menneskenes liv og livsinnhold er forandret på disse årene. Tenk deg så femti år frem: Hvordan lever vi da? Hva har vi? Hva trenger vi? Hva ønsker vi? Eller: Har maskinene tatt over? Har den industrielle æras tilbakekoblingseffekter gjort at vi har tilpasset oss maskinene så mye at de helt styrer oss?
Stikkord om fremtiden: Nanoteknikk, genteknikk og kunstig intelligens. Nano kan innebære at myriader av mikromaskiner plassert i en hvermannsboks skaper det Hvermann trenger fra dag til dag, samtidig som maskinene yngler, og reparerer seg selv. Alt de trenger i sin boks, er energi og råvarer. Sult, fattigdom og nød er avskaffet. Sykdom avskaffes ved at genbasert medisin utrydder livstruende sykdommer. Svake mennesker modifiseres allerede på befruktningsstadiet. Ingen tapere, ingen minusvarianter, bare snille, vakre og eiegode mennesker med høy IQ.
Utvikler supermaskinene seg via kunstig intelligens slik at de blir ekte omnipotente rådgivere; med suveren oversikt og intelligens gir de oss skrøpelige mennesker så gode råd at vi gjør oss avhengige av dem?
