(Bilde: Per-Ivar Nikolaisen)

EFFEKTINGENIØR

Hun har sprengt romskip, skapt dødelig gifttåke og røyklagt Leonardo di Caprio

Millioner av mennesker har sett effektene til dataingeniør Anette Gjertsen i filmer som «Guardians of the Galaxy», «The Hunger Games» og «The Great Gatsby».

  • Karriere

Eventyreren Peter Quill og hans allierte tar et siste desperat oppgjør med den onde Ronan som truer universet.

Romskip etter romskip går i lufta i en kamp på død og liv. Vrakdeler kastes ut til sidene i et inferno av flammer og eksplosjoner.

Galaksens skjebne er i helten Quills hender i «Guardians of the Galaxy», men uten blant andre dataingeniøren Anette Gjertsens hånd på verket, hadde det ikke blitt mye til kamp.

Programmereren fra Lakselv hadde ansvaret for at romskipene går i de riktige fillebitene når de blir truffet av et prosjektil.

– Jeg tar objektet og forteller det hvordan det skal få lov til å sprekke opp. Jeg bestemmer hvilke retninger og hvor raskt delene skal bevege seg. Jeg scripter for eksempel at romskipet skal rotere ekstra fort fordi det er virkningsfullt, sier Gjertsen om arbeidet med storfilmen fra 2014.

Tåke og røyk

Den siste avgjørende kampen i «The Guardians of the Galaxy» viser hvor viktige teknologene er blitt i filmbransjen. Alt fra trails bak romskipene til selve eksplosjonene er datasimulerte spesialeffekter.

– Det er ingenting her som er ekte. Selv skyene er effektlag, sier Gjertsen.
Gjertsen er en av forholdsvis få norske ingeniører med utdanningen innen spesialeffekter for film. Hun har jobbet med noen av verdens største filmsuksesser.

I tillegg til de heftige kampscenene i «Guardians of the Galaxy», har hun blant annet laget den dødelige gifttåken i supersuksessen The Hunger Games.

Tåken velter gjennom jungelen og brenner seg inn i huden på de karakterene som eventuelt kommer borti den.

I Oscar-vinneren “The Great Gatsby” kjører Lenordo di Caprio gjennom røykfylte forsteder i New York. Røyken fra de mange bålene er Anette Gjertsens verk.

Dødelig: Den giftige tåken som jager deltagerne i The Hunger Games gjennom skogen, er laget av Anette Gjertsen.
Dødelig: Den giftige tåken som jager deltagerne i The Hunger Games gjennom skogen, er laget av Anette Gjertsen.

 

Hell i uhell

Veien inn i filmbransjen var litt tilfeldig. Gjertsen har alltid vært svært interessert i film, men også i data. Som barn var hun en ivrig gamer på sin Amiga 500.

Filmstudiene var vanskelig å komme inn på, så hun begynte på Høgskolen i Oslo for å bli dataingeniør. 

Ett år før hun var ferdig i 2002, sprakk IT-bobla. Plutselig var det så å si ikke en jobb å oppdrive for nyutdannede dataingeniører.

Den unge dataingeniøren bestemte seg for å fortsette med en mastergrad mens hun ventet på at arbeidsmarkedet skulle ta seg opp igjen.

Det var mye hell i litt uhell. På Chalmers tekniska högskola i Göteborg fant hun det perfekte studiet, en mastergrad i underholdningsapplikasjoner.

– Programmerere kunne spesialisere seg innen underholdning. Den gang fantes det ikke noe slikt i Norge, sier Gjertsen.

I Göteborg fikk hun blant annet «leke» i skolens rådyre virtual reality-laboratorium, med egenprogrammerte 3D-modeller.

– En fantastisk opplevelse etter å ha sett koden. Det var et ekstremt morsomt studium, forteller hun.

Etter studiene i Göteborg fikk Gjertsen sin første jobb med animasjonsfilmen «Slipp Jimmy Fri»

Røyk og ild: I filmen The Great Gatsby med Leonardi di Caprio laget Anette Gjertsen ild og røyk i et i utgangspunktet rent miljø.
Røyk og ild: I filmen The Great Gatsby med Leonardi di Caprio laget Anette Gjertsen ild og røyk i et i utgangspunktet rent miljø.

 

Ingeniørens styrke

Hun har hatt et opphold i telekom, men savnet filmbransjen så mye at hun valgte å slutte. På veien lærte hun seg det avanserte animasjonsprogrammet Houdini, for å få det ekstra som gjorde henne attraktiv i en bransje der det er mange om beinet.

Houdini kan få det meste til å skje, være seg knusing, sprenging, kapping eller ekstremvær.

– Det er veldig mange i filmbransjen som er sterke på det visuelle, men som ikke forstår det tekniske. Houdini er veldig vanskelig å lære seg hvis man ikke kan programmering. Så når jeg kan dette, har jeg en ganske trygg jobb, mener Gjertsen.

Akkurat nå er det sterke miljøer for spesialeffekter i London og i Canada, men det skifter raskt – gjerne som følge av endringer i incentiv-ordninger fra land til land.

– Dersom man ønsker en karriere i den internasjonale bransjen, må man være forberedt på å flytte litt rundt, sier hun.

Gjertsen peker på at det norske miljøet vokser seg stadig større.

– Det er spesialeffekter i stort sett alle filmer som lages. I tillegg har tv-seriene fått større budsjett. Det er musikkvideoer, reklame og spill. Så det blir stadig flere jobber i Norge også.

Fete sprengninger

Den siste tiden har hun vært produsent i postproduksjonsselskapet Nordisk Film Shortcut, der hun har jobbet med reklamefilm.

Nå velger hun å dra til utlandet igjen, til Australia, der hun jobbet med «Guardians of the Galaxy» og «The Great Gatsby».

Samboeren, som også er i bransjen, har fått en jobb der. Gjertsen tar litt ferie først, men så skal hun satse for fullt på ødeleggelser og annen visuell moro.

– Hvordan føles det å sprenge et romskip?

– Det er ganske fett og veldig gøy, men det er egentlig ikke viktigst med realisme i spesialeffekter. Det holder ikke å simulere virkeligheten, siden den ofte ikke er så effektfull som vi ønsker. Jeg må kode det slik at det til slutt blir så fett at regissøren godkjenner det.

– Har du en scene du drømmer om å gjøre?

– Det hadde vært kult å gjøre en stor ødeleggelsesscene med en bygning i en by som Los Angeles eller New York. I blant ser man jo for seg å ødelegge forskjellige ting på film, fordi man vet man kan. Man vet jo også at det ikke påvirker virkeligheten, sier Gjertsen. 

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)