(Foto: Per-Ivar Nikolaisen)

INGRID DAHL HOVLAND

Hun har fått ansvaret for 120 veimilliarder

Slik vil lederen for regjeringens nye veiselskap bruke dem best mulig.

  • Samferdsel

Det dufter av deilige bakverk på kafeen på Helsfyr i Oslo. Et digert rødt hjerte henger i vinduet ut mot det lokale torget, som et signal til de forbipasserende om at «her inne er det varmt, ute hos dere er det kaldt».

Inn døra kommer sjefen for et av regjeringens største prestisjeprosjekter, det statlige aksjeselskapet Nye Veier.

Ingrid Dahl Hovland takker høflig, men bestemt «nei» til annet enn dobbel espresso med melk.

«For kort tid siden fro­kost,» slår hun fast. Ingen napoleonskake under det røde hjertet.

− Vi kan jo begynne med å snakke om veiselskapet, sier Ingrid Dahl Hovland.

− Min hovedmotivasjon er å effektivisere den samfunnsbyggeren som veibyggingen er.

Asfaltdame

Ingrid Dahl Hovland vil ikke si så altfor mye om hvordan det gikk for seg at hun fikk jobben, annet enn at hun ble veldig interessert da hun så annonsen. Hun innrømmer at hun tok en telefon.

− Ja, jeg sa «nå er jeg her». Jeg gjorde det, sier hun.

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen fikk dermed en CV som kan ta pusten fra en.

Ingrid Dahl Hovland

Alder: 57 år

Sivilstatus: Gift og tre voksne barn

Yrke: Leder av Nye Veier AS

Utdanning: Sivilingeniør bygg, NTH

Dahl Hovland er utdannet sivilingeniør innen berg, med geologi og anleggsteknikk som fag. Hun skrev diplomoppgave om asfalt for Statens vegvesen. Det sistnevnte er gjerne et ess i ermet i en mannsdominert bransje.

− Jeg holdt nylig et foredrag på en konferanse om tilslagsmateriale og stein i vei. Jeg ble presentert som den nye veiselskapssjefen, men så fortalte jeg om diplomoppgaven min. Og der satt alle asfaltgutta og lurte på hva i alle dager dette var, sier hun.

Trebarnsmoren fra Sogn har dessuten vært på de fleste sider av bordet innen norsk bygg og anlegg.

Som byggherre i Statens vegvesen, som boligbygger i Selvaag, og nå sist som entreprenør i betongbedriften Spenncon.

«Helhetlig»

Dahl Hovland snakker seg raskt varm på «helhetlig utbygging», «høy samfunnsnytte», «lavere kostnad», «redusert tidsbruk», «færre ulykker».

− Før var det stykkevis og delt. Vi tar hele strekninger

− Før var det stykkevis og delt. Vi tar hele strekninger, sier veiselskapssjefen med overbevisning. Noen vil si at vi har hørt det før.

− Med opprettelsen av veiselskapet, fremstilles det som man endelig skal bli kvitt all den politiske småkranglingen når det skal bygges vei. Vil dere få til det?

− Det tror jeg faktisk vi får til. Korridorvalget er viktigst. Det gjelder å få interessentene til å bli enige tidlig. Da får man «låst korridoren», og selve byggingen av veien blir et håndverk, der vi slipper å bruke tid på omkamper, hevder Dahl Hovland.

Hun bruker strekningen fra Kolomoen til Moelv i Hedmark som eksempel. Her går E6 gjennom tre kommuner og to fylker.

Veiselskapet holder fellesmøter med alle interessenter. Det Dahl Hovland kaller «helhetlige diskusjoner».

− Dette hadde jo vært mulig å gjøre tidligere også, da det bare var Statens vegvesen. Hvorfor må det et veiselskap til for å få gjort det?

– Mange har nok tenkt slik, men Vegvesenet har et veldig bredt spekter av oppgaver. Vi får et veldig smalt mandat, med en helt definert oppgave. Da er det litt enklere for oss.

Fjellvant: Ingrid Dahl Hovland ukependler fra Kristiansand til Oslo. Og når hun ikke er på disse stedene, er hun så ofte hun kan i fjellheimen i Hemsedal.
Fjellvant: Ingrid Dahl Hovland ukependler fra Kristiansand til Oslo. Og når hun ikke er på disse stedene, er hun så ofte hun kan i fjellheimen i Hemsedal. Foto: Privat

Frosker og kulturminner

Det er imidlertid ikke bare lokalpolitikere som skal ha et ord med i laget, men også jorder, kulturminner, sjeldne frosker, lav og mose kan være hindringer på veien.

− Dette kan du jo ikke gå utenom, og det vil jo ikke bli noe enklere?

− Jo, vi må ta det tidlig. Vi må ikke dytte ting foran oss fordi det er litt vanskelig. Alle de tunge diskusjonene vi kan ta tidlig, vil gjøre prosessen videre enklere, sier hun.

Dersom tunge sektorinteresser gjør at det er for vanskelig å gjennomføre en strekning innen en viss tid, vil veiselskapet legge strekningen til side inntil videre.

− Våre prosjekter har en levetid på halvannet år. Dersom det er en uklar tidshorisont, prioriterer vi heller en av de andre strekningene. Vi har veldig tøffe likviditetskrav, og da må vi ha stålkontroll på våre prosjekter.

Samfunnsøkonomiske nøtter

Veiselskapet skal prioritere etter samfunnsøkonomisk nytte. Dette har allerede fått sørtrønderske politikere til å se rødt, som da veiselskapet nylig sa at det kom til å prioritere E6 i Nord-Trøndelag i stedet for E6 i Sør-Trøndelag.

En politiker hevdet at man nå hadde gitt fra seg all politisk styring av veibyggingen.

− Vi har ikke muligheten til å bygge alle strekningene samtidig, så vi må prioritere. Da er det klart at vi må ta de som er lønnsomme først. Dette er vårt mandat, og vi må skape forståelse for dette.

Hun viser til at området nord for Værnes er en stor region med mye folk. Disse menneskene vil komme langt raskere frem til reisemålet.

− Nord-Trøndelag får en enorm samfunnsøkonomisk nytte. Når du kommer sør for Trondheim, detter trafikken raskt. Dette blir en diskusjon som er viktig å nøste opp i på en ryddig og effektiv måte, sier hun.

− Du er fra Sogn. Noen har stilt spørsmål ved samfunnsnytten i å bygge fergefri E39 i et så tynt befolket område. Hva tenker du selv om dette?

− Mernytten for kystlinjen, «Gullkysten» som den kalles, er større enn det vi klarer å identifisere i våre beregningsmodeller i dag. Hvis du først bygger en vei, stimulerer du til utvikling, du får flere arbeidsplasser både i dette og andre distrikter.

− På hvilken måte da?

− For eksempel går det meste av fisken fra fiskeriindustrien til Gardermoen, der det går videre med Finnair til Asia. Rundt knutepunkter som dette skapes det arbeidsplasser.

Offline

Det er lite sladder å oppdrive om Ingrid Dahl Hovland når vi bruker sosiale medier og diverse søkeverktøy som hjelp.

Noen fotos fra hennes tid som boligbygger og entreprenør. Ingen Facebook-konto, heller ingen Twitter-konto og en sovende Linkedin-profil.

− Vi har snakket om miljøinteresser og sjeldne frosker. Men hvem er du egentlig, er du for eksempel fuglekikker eller noe sånt?

− Jeg er faktisk veldig interessert i fuglekikking

− Jeg er faktisk veldig interessert i fuglekikking. Jeg gleder meg for eksempel veldig til naturreservatet Åkersvika i Hamar, der vi nå går inn. Jeg fikk dessuten en veldig flott kikkert til bursdagen min for noen dager siden, sier Ingrid Dahl Hovland.

Friluftsliv er helt sentralt i livet til veiselskapssjefen. Hun og mannen har bosatt seg ved markagrensen på Korsvoll. I helgene er de så ofte de kan på hytta oppunder fjelltoppen Skogshorn i Hemsedal.

− Hemsedal var det nærmeste vi kunne komme det skikkelige fjellet, sier Dahl Hovland.

Hun møtte ektemannen − den tidligere kapteinen på landslaget i fallskjermhopping − da hun gikk på fallskjermkurs. Kanskje ikke så rart at datteren Sigrid har endt opp som norgesmester i snowboard. Det er ikke alltid like lett å være «snowboardmamma».

− Hun reiste avgårde til Utah etter russe­tiden for å stå på snowboard. Så var det ex.phil og snowboard i en by i Andesfjellene, og så surfing i Brasil. En dag sa hun at hun ville reise til Kashmir for å stå på snowboard.

− Hva sa snowboardmammaen da?

− Jeg sa at «du kan da reise til Kashmir senere i livet». Da sa hun «men mamma, jeg har jo aldri vært i Kashmir». Jeg svarte at «det har faktisk ikke jeg heller». Du skal både støtte opp om barna dine, slik at de får levd ut drømmene sine, men så skal du også lære dem litt om konsekvens. Tilfellet Kashmir var krevende.

Dahl Hovland gleder seg over at hun også har klart å skape et par ingeniørstudenter. Den ene innen havbruk.

− Jeg er jo glad for at jeg har valgt samferdsel, men hvis jeg skulle valgt noe annet i dag, måtte det blitt havbruk. For er det en industri jeg synes er interessant, så er det fiskeindustrien i Norge.

Yngstemann har fulgt i mors fotspor og går på sivilingeniør bygg på NTNU.

Mannebransjen

− Selv startet du på sivilingeniørutdanning i en tid med få damer. Du har vært i mannsdominerte bransjer hele veien. Vei, bygg og betong. Har det vært utfordrende, og har du noen råd til damer som går inn i slike karrierer?

− Livet er for kort til å høre halv-spydigheter

− Det er viktig å kjenne litt på magefølelsen. Det er viktig at man beholder egen integritet. Hvis det er andre miljøer man trives bedre i, blir det ikke bra. For min del får jeg et veldig effektivt filter i ørene. Det er en del ting jeg ikke hører. Livet er for kort til å høre halvspydigheter.

Hun opplever imidlertid at jentene hun kjenner i bygg- og anleggsbransjen trives veldig godt.

− Spesielt i anleggsbransjen er det rene ord for penga.

Det er litt hardbarka, men et veldig godt miljø.

Som kvinne kan det likevel være greit å ha noen venner i «krigen». Som da hun var kontrollingeniør for en tunnel da hun jobbet i Vegvesenet.

Hun hadde dårlig tid og skulle hente i barnehagen. Da hun kom ut av tunnelen, sto den gamle fiestaen hennes på sprengstoffyllinga med flatt dekk.

– Jeg kunne ikke skifte dekk, og kan det ikke nå. Det mener jeg er mannfolkarbeid.

Alle tunnelkarene sto med hendene langt nedi lomma og ventet på at «nå skal Ingrid skifte dekk». Men mens de andre ikke ga tegn på å løfte en finger for å hjelpe, kom en av verkstedsmedarbeiderne ut.

– Jeg og han hadde en veldig god tone, siden vi begge var opptatt av fossiler. «Ingrid, dette skal jeg hjelpe deg med», sa han. For de andre som så på, ble det «filler’n også». Det handler veldig mye om å skaffe seg allianser, du må ha de gode støttespillerne i krigen.

− Det er jo fantastisk. Du er interessert i fugler, fossiler og natur – alt som kan hindre framdriften i veibyggingen?

− Ja, jeg er veldig interessert i historie og arkeologi også. Det er noe med at «alt jo er viktig», men av og til må vi gjøre en avveining og gjøre en prioritering.

Hjerte for mye: Ingrid Dahl Hovland liker både fugler, fossiler og natur. Hun mener det er viktig å avklare arealkonfliktene i et veiprosjekt tidlig, for å unngå forsinkelser.
Hjerte for mye: Ingrid Dahl Hovland liker både fugler, fossiler og natur. Hun mener det er viktig å avklare arealkonfliktene i et veiprosjekt tidlig, for å unngå forsinkelser. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

 

Togtilhenger

Ingrid Dahl Hovland må ikke bare sørge for fremdrift og kostnadsstyring, men hun får også et viktig klimaansvar.

− Stortingets mål er jo at veksten i persontrafikk inn mot de store byene skal skje med kollektiv, sykkel eller gange. Har du som sjef for det nye veiselskapet gjort deg noen tanker om hvordan vi skal få til det når dere skal bygge så mange store veier?

− Intercity-utbyggingen er ekstremt viktig. Jeg tror ikke du gjennom veibygging kan bygge deg ut av alle trafikkproblemer. Jeg tror likevel ikke det er enten eller. Det vil være perioder i livet du er mer avhengig av bil.

Hun viser til at det er et stort etterslep både innen vei og jernbane.

− Mye av det vi gjør burde vært gjort for lenge siden. Veistrekningen opp til Moelv er virkelig dårlig i forhold til den enorme trafikken. En god firefeltsvei opp der vil gi en veldig god utvikling for denne regionen. Hun viser til at mye av den interne kommunikasjonen i Mjøsregionen fortsatt vil være med bil. 

Beredt

Dagens regjering har lagt mye prestisje i veiselskapet, og interessen for veiutbygginger er generelt stor i Norge.

− Med så mye penger og så mange prosjekter, vil det vel alltid komme en eller annen smell. Er du forberedt på dette?

– Vi må ha tung risikostyring. Og vi må ha stålkontroll på pengene

− Jeg tenker jo på det. Men vi må ha gode strukturer som skaper forutsigbarhet. Vi jobber veldig mye med kvalitetssikring i forkant. Vi må ha tung risikostyring. Og vi må ha stålkontroll på pengene. Vi skal kunne svare for tilsyn, Riksrevisjonen og alle som følger med på oss på en ryddig og effektiv måte. Det er ekstremt viktig for oss.

Veiselskapet har på mange måter vært heldig med «timingen». Krisen i oljesektoren har gitt en svært sterk søkerliste.

− Det er mange som har lyst til å være med å bidra. Det er et krevende ansvar, men også veldig motiverende å være med å bygge opp dette.

− Det som gjerne skjer med noen sjefer, er at de er blide og hyggelige når de tiltrer. Så kommer den første store eller lille smellen, og de blir strammere og mindre åpne. Hva er din strategi for å møte smellene?

− Min strategi er å tenke langsiktig. Når vi nå har kontroll på den første treårsperioden, må vi jobbe med seksårsperioden og tiårsperioden.

Egenskapene hun bruker når hun går Nordmarka på langs på ski, sykler Fredagsbirken eller bestiger høye topper i fjellheimen, vil da garantert komme godt med.

− Både jeg og mannen min er veldig disiplinerte og seige, sier Ingrid Dahl Hovland.

Det blir hardt arbeid og langt mellom kakespisingen. 

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)