VINDKRAFT

Høyre-topper: Satsing på vindkraft må belønnes

Her er distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i forbindelse med nøkkeloverrekkelsen til statsrådkontoret.
Her er distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i forbindelse med nøkkeloverrekkelsen til statsrådkontoret. Foto: Fredrik Varfjell/Scanpix
Ida OftebroIda OftebroRedaktør for Digi.no og Inside Telecom
30. jan. 2020 - 10:45

Høyre må si ja til mer vind- og vannkraft og oppdrett, under forutsetning av at berørte kommuner får belønning. Det foreslår partiets programkomité.

Komitéleder Linda Hofstad Helleland, som også er nyslått distriktsminister, ber nå partiets landsmøte gjøre et klart vedtak:

– Vi trenger å skape flere jobber, og da må vi ta i bruk naturressursene. Men samtidig må lokalbefolkningen føle at de sitter igjen med noe. Derfor må mer av verdiskapningen bli igjen lokalt, sier hun til NTB.

– Et eksempel på hvordan dette kan gjøres, er dagens prinsipp for vannkraftbeskatning. En god ledesnor vil være at hoveddelen av inntektene må gå til lokalsamfunnet, sier Helleland.

På landsmøtet i mars ønsker Høyres programkomité derfor debatt om beskatning eller avgiftslegging av vannkraft, vindkraft og lakseoppdrett – og hvordan inntektene skal fordeles.

Torsdag satte Vestre og EU-kommissær Maros Sefcovic sine navnetrekk under industriavtalen, som er den første innunder Grønn allianse som Norge og EU inngikk i fjor vår.
Les også

Inngår industripartnerskap: – Vinn-vinn

Ser på modeller

Helleland mener det er på høy tid å si klart fra om at kommuner som stiller fjorder, fjell eller naturområder til disposisjon for næringsutvikling, må få noe igjen for det.

– Lokalpolitikerne må vurdere hvordan naturressursene kan utnyttes mest mulig effektivt, samtidig som man balanserer hensynet til naturen, sier hun.

Høyre-toppen peker på behovet for å skape folkelig oppslutning om at næringsaktører tar i bruk naturressurser.

– Det er rett og rimelig at man kompenseres med skatte- og avgiftsinntekter når man stiller arealer til disposisjon og bidrar til jobber og velferd i Norge.

Helleland presiserer at Høyre fortsatt står ved fjorårets landsmøtevedtak om å si nei til grunnrenteskatt for laksenæringen. Men det finnes andre muligheter:

– En mulighet er en arealbeskatning eller produksjonsavgift som går tilbake til lokalsamfunnet, sier hun.

Distriktsprofil

Senterpartiet har vokst seg stort på et bredt opprør i norske distrikter mot alt fra sentralisering av sykehus, politi og domstoler til protest mot ferjepriser og vindkraftmotstand.

Utnevnelsen av trønderen Helleland til ny distrikts- og digitaliseringsminister ble umiddelbart tolket som et forsøk fra regjeringen på å komme på offensiven overfor distriktene.

Helleland advarer mot en polarisert debatt om utbygging og beskatning av vindkraft, vannkraft og oppdrett.

– Vi trenger skatteinntekter fra jobbene som skapes, vi kan ikke leve av teknologi alene, sier hun.

Høyres programkomité skal på landsmøtet legge fram forslag til noen klare retningsvalg – å ta i bruk naturen, men samtidig kompensere kommunene er ett av dem. Mer detaljerte forslag skal utarbeides før landsmøtet i valgåret 2021.

En befolkning som er mentalt forberedt på krig, virker mer avskrekkende, mener Norges Nato-ambassadør Anita Nergaard.
Les også

Nato-ambassadør: Nordmenn må forberede seg bedre på krise

Mange ukjente

Mye er uklart når det gjelder utbygging og beskatning av vindkraft på land og vannkraft, samt beskatning av lakseoppdrett.

Når det gjelder vindkraft på land, besluttet regjeringen i fjor, etter massiv motstand i distriktene, å skrote NVEs forslag til nasjonal ramme. Hele konsesjonssystemet for vindkraft på land skal nå revurderes.

Et beskatningsregime for vindkraften er fortsatt ikke etablert. Men topper i Energi Norge og El og IT-forbundet har tatt til orde for at verdiene som skapes i vindkraft, i større grad må føres tilbake til kommunene som huser vindturbinene.

For vannkraftens del skapte det bruduljer da et utvalg i fjor foreslo å avvikle spesialordningene som gir kommuner totalt 3 milliarder kroner i skatteinntekter direkte fra vannkraft.

Bråk ble det også da flertallet i et utvalg i fjor ville pålegge lakseoppdretterne å betale grunnrenteskatt, etter modell fra vannkraften.

(©NTB)

Gruve 7 på Svalbard. Kullgruva eies og drives av Store Norske Spitsbergen Kulkompani som nå av regjeringen pekes ut til å ta en ny og tydelig rolle i framtiden energiforvaltning på Svalbard.
Les også

Regjeringen: Vil ha sterkere statlig kontroll over energiforsyningen på Svalbard

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.