Like før sommerferien fikk energiminister Ola Borten Moe (Sp) vedtatt en lov som gir Statnett enerett til å bygge kraftkabler til utlandet.
Det sperret veien for Northconnects planer om å bygge en kabel på 1400 MW mellom Norge og Skottland. Prosjektselskapet Northconnect eies av Agder Energi, Eco, Lyse og Vattenfall.
Begrunnelsen for loven var at inntektene fra utenlandskablene skulle komme alle strømkundene til gode. Dessuten mente energiministeren at Statnett hadde best mulighet til å se porteføljen av utenlandsforbindelser i sammenheng med det innenlandske kraftsystemet, og vurdere hvilken virkning bygging av kablene kan få for forsyningssikkerheten.
Industrien har imidlertid advart mot at kabelprosjektene kan bli tapsprosjekter, og at Statnett dermed tar for stor risiko med nettkundenes penger.
– Enkel sak
Nå som de borgerlige partiene kommer til makten, varsler Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling at de vil gjøre om loven.
– Dette vil være en enkel sak å reversere, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Reverseringen vil skje ved at et forslag blir lagt fram for Stortinget på vanlig måte, etter regjeringsskiftet.
– Dette er noe opposisjonspartiene har stått sammen om. Hvis vi skal lete etter politikkområder hvor det er enighet, vil det være naturlig at de vil ligge i en plattform, uten at jeg skal forskuttere noe som helst, selvfølgelig. Men det er veldig nærliggende, sier Meling til Teknisk Ukeblad.
Les også: Disse gigantmøllene skal gi strøm til 400.000
– Sunt med konkurranse
– Hvorfor er det så viktig å reversere loven?
– Det er fordi vi tenker at det er sunt at flere enn Statnett skal få mulighet til å eie og drive mellomlandsforbindelsene. Det er sunt med konkurranse og det kan være bra at andre aktører kan ta initiativ og utnytte det handlingsrommet som ligger knyttet opp til det europeiske kraftmarkedet, sier Meling.
Hun viser til at Northconnects planer om å bygge en kabel mellom Norge og Skottland ble lagt på is da Borten Moe fikk gjennom sin kabellov.
– Vi mener derfor det bør være en prioritert oppgave å få loven endret.
– Er det uproblematisk å endre lover slik like etter at de er vedtatt?
– Dette vil ikke komme som en overraskelse på noen, siden de borgerlige partiene samlet stemte mot loven, svarer Meling.
Les også: Nesten ingen vet hva en smart strømmåler er
Støtte fra sentrum
KrF stemte før sommerferien mot loven, og stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad varslet da at partiet ville ta omkamp om saken om de kom i regjering. Dette står han nå fast på.
– Det er fremdeles vår politikk, og så vil den neste måneden vise hva vi oppnår enighet og vilje til, sier han til Teknisk Ukeblad.
I vår sa Venstres nestleder Terje Breivik at det ville være uproblematisk å reversere kabelloven, siden det ikke vil få negative følger for noen. Dette står han nå fast på.
– Vi er enige med Høyre om å reversere loven om at bare Statnett skal få bygge utenlandskabler, bekrefter han overfor Teknisk Ukeblad.
Les også: Pålegges å rive vindmøller til 140 millioner
Ingen plankekjøring
For å få til en lovendring, må imidlertid også Frp også gå inn for det. Partiet stemte sammen med de andre borgerlige parteine nei til Borten Moes kabellov i vår. Men det er ikke dermed sikkert at Frp vil gå inn for å reversere loven uten videre. Partiet hadde nemlig noen merknader til loven. Blant annet var partiet «kritisk til en storstilt utbygging av utenlandskabler».
Dette begrunnet de med risikoen for at utenlandskablene ville gi for dyr strøm. Landets rike tilgang til naturressurser burde isteden komme norske innbyggere og næringsliv til gode gjennom tilgang til energi til en «fornuftig pris».
– Dette er en av sakene vi må sette oss ned og bli helt enige om. Vi er opptatt av at den innenlandske infrastrukturen kommer på plass først og at ikke kraftprisene blir for høye, sier stortingsrepresentant for Frp, Oskar Grimstad, til Teknisk Ukeblad.
– Er det slik at dere først ønsker å få bragt på det rene om en endring av loven vil gi flere kabler og dermed høyere priser?
– Ja, vi er opptatt av at vi ikke organiserer det slik at det innenlandske markedet må betale regningen for utbyggingene, sier han.
Les også:
Overfører strøm til utlandet med tap
