Høyere utslipp

Grunnen er at gjenvinning av eksosgassvarme fra de gassturbinene som fjernes ved elektrifiseringsalternativet, er utelatt. Varmebehovet på installsjonene må genereres med elektrisitet. Dette er ofte like stort som el-kraftbehovet.

Ekstra energiforbruk ved transport av gass til gasskraftverk på land og kraftoverføring ut til installasjonene er heller ikke tatt med i regnestykket. I mange tilfeller vil strøm fra gasskraftverk på land forverre de totale CO2-utslippene. Det er grunn til å være meget skeptisk når elektrifisering av Nordsjøen brukes som et miljøargument for et prosjekt som energiparken på Sola.

Urealistisk

Debatten om elektrifisering av Nordsjøen blusset opp igjen etter utspillet om å forsyne olje og gassinstallasjonene i Nordsjøen med strøm fra land. Dette skal iflg. Lyse kraft (Aftenposten 17.10.00) ha potensiale til å redusere CO2- og NOX-utslippene med 60% ift. dagens utslipp selv om kraften er produsert i gasskraftverk på land.

Påstanden bør ikke stå uimotsagt på grunn av de urealistiske miljømessige forventningene det skaper. Det er viktig å spørre om reduksjonene er et potensial som er økonomisk gjennomførbart eller om det er et teoretisk potensial. Erfaringsmessig vil reduksjonene bli langt lavere enn anslått siden mange av delprosjektene ikke blir gjennomført av økonomiske årsaker.

Må bruke eksosgassene

Hva er det fornuftig å bruke elektrisitet til? I miljøkretser er det annerkjent at elektrisitet ideelt sett ikke skal brukes til oppvarmingsformål, men til oppgaver som skal roteres/beveges. Varmebehov skal ideelt dekkes av spillvarme, gjerne fordelt i fjernvarmenett. Spillvarmen fra gasskraftverk på land bør derfor utnyttes i fjernvarmenett. Slik bør det også være offshore.

De fleste installasjonene på norsk sokkel har betydelige varmebehov som for eksempel oppvarming av råolje, gasstørking, ferskvannsproduksjon og oppvarming av boligkvarter. Varmebehovet bør ikke dekkes av høyverdig elektrisitet dersom god energiutnyttelse og lave utslipp av CO2 og NOX er målet. Å utnytte spillvarmen gjøres på nesten alle de største installasjonene på norsk sokkel i dag. Spillvarmekilden er eksosgassen fra gassturbinene, de samme gassturbinene som tilhengerene av «strøm fra land»-alternativet ønsker å fjerne. At det finnes varmebehov som dekkes av å utnytte spillvarme med varmegjenvinning fra gassturbiner, er totalt utelatt i debatten om elektrifisering av sokkelen. Da blir raskt konklusjonene feil.

Kan dobles

Gjenvinning av eksosgassvarme må inn i regnestykket når utslipp fra gassturbinene offshore beregnes og sammenlignes økonomisk og miljømessig med strøm fra land. Hvis ikke, er faren for feil konklusjoner overhengende.

På installasjoner med nyere gassturbiner og varmebehov av en viss størrelse, vil elektrifisering med strøm fra gasskraftverk på land øke de totale utslippene av CO2 fordi den totale energiutnyttelsen blir dårligere. Er varmeandelen av energibehovet høyere enn ca. 30 prosent, er alternativet med strøm fra land dårligere miljømessig. Flere plattformer i Nordsjøen har nyere, større gassturbiner med varmegjenvinnere. Den mest anvendte gassturbinen er på ca. 20 MW. Effektiviteten i en slik maskin er ca. 35 prosent. Veldig mange av disse har varmegjenvinnere som gjenvinner like mye varme som gassturbinen produserer i strøm. Dette fordobler energiutnyttelsen, dvs. til 70 prosent. Dersom gassturbinene fjernes må dermed strøm fra land dekke både strøm og varmebehov. Det betyr 40 MW strøm fra land når en gassturbin på 20 MW fjernes. Når energien tas fra land som elektrisk strøm, må det produseres såpass mye mer for også å dekke varmebehovet, at de totale CO2- utslippet øker.

Dårlig idé

Offshore gasskraftverk av samme type, men i mindre målestokk enn de som diskuteres på land, er i dag i drift på to installasjoner i Nordsjøen. Det tredje startes høsten 2001. Selv på installasjoner uten varmebehov vil slike anlegg være like bra for miljøet som strøm fra landbaserte gasskraftverk. Gevinsten ved å produsere strøm ved en høyere energiutnyttelsen på land forsvinner i tap ved transport av gassbrenselet fra Nordsjøen til gasskraftverket og elektriske tap i overføringen av strøm ut igjen. Ettersom mange installasjoner offshore i tillegg har betydelige varmebehov, vil et offshore gasskraftverk av samme type som på land være en langt bedre løsning miljømessig enn strøm fra et gasskraftverk på land.

Bellona tar feil

Den totale utelatelsen av varmebehovet og hvordan det dekkes inn offshore illustreres meget godt av Bellona rapport nr. 3, 1999 «Grønn kraft og varme». I Vedlegg 1 står alle gassturbiner og dieselmotorer installert på norske olje og gassinstallasjoner listet opp, inkludert hvor effektive de er. Det står ikke noe om hvilke av disse som har installert varmegjenvinnere for produksjon av varmemedium til varmebehov på de respektive plattformene. Og dette er det springende punkt. Den totale energiutnyttelsen, eller effektiviteten som Bellona kaller det, blir dermed feil. Hvorfor er informasjon om varmegjenvinnerne og utnyttelsen av disse utelatt? Kan det være for å gjøre «strøm-fra-land»- alternativet mer gunstig? For Bellona er det overliggende mål å få bygd CO2-renseanlegg på gasskraftverk for å oppnå «null-utslipp» av CO2 til atmosfæren. Det er nemlig lettere og rimeligere å installerere et anlegg av denne typen på et gasskraftverk på land. CO2-gassen som gjenvinnes kan så injiseres i olje og gassfeltene i Nordsjøen. Men skal null-utslipp av CO2 på plattformene oppnås på denne måten, må også strøm for varmeformål offshore regnes med. Da blir behovet for strøm mye større enn om man bare ser på kraft fra gassturbinene alene. Med andre ord må det brukes mer gassbrensel i gasskraftverket på land enn i de mest effektive løsningene offshore. Effektiviteten reduseres. Men CO2-rense- og injeksjonsanlegg fjerner koblingen mellom energieffektivitet og CO2-utslipp til atmosfæren. Det som gjenstår da er ressursdebatten om det er riktig å bruke ekstra energi for å rense CO2.

Det er mulig at «strøm fra land» kan være et interessant alternativ miljømessig, men debatten må inneholde alle vesentlige elementer. Det er et håp om at å belyse disse punktene vil bringe debatten, opinionsdannelsen og beslutningsgrunnlaget inn på et riktigere spor. Og det bør alle aktører bidra med.

Artikkelforfatter Pål Kloster er avdelingssjef hos ALSTOM Power Norway AS.